For å utdype. Jeg har først sett reklamen nå i kveld, men den kom til gjengeld tre ganger på rappen ... Vel, jeg tror nok (edit: VET) at mine barn har hørt styggere ord innenfor dette husets fire vegger altså

, jeg/vi er ikke så flink til å spare på frasene hvis jeg f.eks sparker tåa i stuebordet ol. Men jeg tror det går veldig bra. Det er ytterst få ganger jeg har tatt de i å si et bannord og da får gjerne forklart hvorfor det ikke er greit å si og jeg sier innimellom selv at det var dumt av meg å si slik eller sånn, hvis jeg brøler ut som jeg av og til gjør. Jeg har vokst opp med en far som bannet mye og, det gjør han fortsatt. Det er same prosedure. Det får være måte på hva vi skal reagere på tenker jeg, slikt kan man ikke gardere seg mot uansett og barna mine får heller lære at slike ord finnes, men at de helst ikke bør brukes etc. - heller enn at det skal hysjes så fryktelig ned hele tiden. Da blir det jo bare enda mer spennende å si dem, er min erfaring.
Må legge til: Svigermor, og hele mannens familie, er nokså religiøse i motsetning til min familie. Det har blitt både en og tre gode latterkuler når et av de åtte barnebarna en og annen gang f.eks har utbrutt "herregud" eller "satan" helt ut av det blå. Selv oldemoren, som er av typen "kortspill er synd", har klart å trekke på smilebåndet av det. Veldig lite høytidlig med andre ord, selv om de også har vært de første til å si noe om at det eller det ordet ikke er pent og sånt sier vi ikke etc.