Er du overtroisk?

Jeg er ikke overtroisk og tror at alt som finnes mellom himmel og jord har en naturlig forklaring.

Min bestemor er veldig overtroisk. Jeg husker når jeg var liten og hun hadde sett en svart katt løpe over veien, eller hvis et speil knuste eller hva det nå enn måtte være så tok hun alltid litt salt og kastet over den venstre skulderen sin. Da skulle visst alt være bra igjen.

Jeg er ikke overtroisk på den måten, men mer på den måten som Angelique beskriver.

Finnes ikke overtroisk, i dette inngår eller utgår troen på vannårer som min gamle nabo i alle år kjempet mot.

Tja er nok litt overtroisk, spesielt det å gå under en stige! Min nevø fikk bitterlig erfare det her hos oss engang! Jeg sa at han ikke måtte gå under stigen for det betyr ulykke! "tøffingen" trodde ikke på sånt, han traska frem og tilbake flere ganger! Når han så kom hjem datt han på sykkelen og brakk armen! Og siden har ikek han gått under stiger nei!!

Forøvrig tråkker jeg aldri på kommlokk! og spytter alltid tre ganger om det går en svart katt over veien!

Og så måler vi aldri hender fordi da betyr det at noen i din nære krets dør!

Men sånn bortsett fra det så er jeg ikke videre overtroisk! Bare litt!!:o 😮

Min tante er så overtroisk da det gjelder svarte katter at hun stopper bilen og snur om en stakkars svart katt løper over veien. Kan muligens forklare hvorfor hun ofte er sent ute...

Nei, jeg er ikke overtroisk.

Jeg tror absolutt ikke at det finnes noen kausalsammenheng mellom det å gå under stiger, tråkke på streker eller kumlokk og det å bli utsatt for ulykker. Det finnes ingen formel som sier: Gå under stige = brekke armen.

Overtro er en måte å styre eller forstå naturen og livet på. Før forsking fantes, laget folk sammenhenger mellom hendelser for å prøve å sette en kaotisk verden i system. Værtegn er en annen måte å forstå og systematisere verden på.

Altså: Et speil som knuser er et speil som knuser. Det har ingen betydning for dem som er tilstede, annet enn evt selvpåført opplevelse av forespeilet ulykke, dersom man tror på slikt.

En svart katt som springer over veien er en katt som har behov for å krysse en vei. Katten og dens veikryssing har ingen påvirkning på folks liv. Hvordan skal den kunne ha det?

Du finner en firkløver. Den vil umulig kunne gjøre folk lykkelig eller ulykkelig. Det er en liten vekst.

osv.osv.

Jeg synes en del av denne overtroen tar form av sykelige tvangstanker. Jeg gikk på videregående med en fyr som jeg hver morgen hadde følge med til bussen. Han kunne ikke under noen omstendighet tråkke på kumlokk, og gjorde hva han kunne for å unngå det. Om vinteren markerte han med kvister hvor kumlokkene var, slik at snøen ikke skulle "lure ham" til å tråkke på dem....

Når kumlokk, stiger, katter og speil styrer livet ditt og begrenser livsutfoldelsen din, har det gått for langt. Og jeg mener det begrenser livsutfoldelsen å måtte gå rundt stiger, bli redd når et speil knuser eller måtte kjøre utenom når man ser en svart katt.

Nei overhodet ikke.

Jeg går under stiger, tar fly på fredag den trettende og får ikke angst av å knuse et speil, men det er én ting jeg tror på og det er ordets makt. Jeg banker alltid i bordet (i alle imaginært) og er alltid veldig forsiktig med å lireav meg utsagn som "Selvsagt kommer jeg hjem til jul. Det finnes ikke den ting i verden som kan stoppe meg" eller "Ingenting kan gå galt nå". Jeg liker ikke å love noe 100 %, jeg vil helst alltid ha med noe om at "så lenge det ikke skjer noe uforutsett" e.l.

Jeg vet ikke hvorfor jeg er så opptatt av dette med ordets makt, men det går vel på det at man ikke skal kjekke seg overfor Gud/skjebnen/verdensordenen eller hva man nå tror på. Jeg daterer heller ikke brev o.l. på forhånd og river ikke av et kalenderblad før etter midnatt. Jeg sier ikke at folk som gjør det, går en ublid skjebne i møte, langt i fra. Men personlig synes jeg det er litt ekkelt.

Dette betyr ikke at jeg går rundt i hverdagen og er redd. Overhodet ikke. Ikke gjør jeg det for å "ha orden" på livet mitt heller. Jeg blir sur dersom noen påstår at dette er manisk av meg. For det er det da virkelig ikke.