I natt ville solstråla ha mat for andre gang allerede 2.30. Jeg gikk på autopilot med jenta på armen(inntulla i teppe så det iallfall i teorien skal være litt lettere å legge igjen) ned trappa og inn på kjøkkenet. Fant frem melk og satte i mikroen på de vanlige 30 sekundene. Venta den evigheten(ja, det kjennes ut som en evighet når en unge er sånn "nå-dør-jeg-snart-på-meg-sulten") det tok, åpna mikroen og tok ut melka. Heisann, melka var like kald og det kom litt røyk fra mikroen...Hmm...
Jeg sprang opp å vekte min kjære, babla om kald melk og rykende mikro. Han kom, i ørska, ned for å ta en kikk. Mens jeg satte på vannkokeren(for å varme vann til å varme melka i...) tok han en kikk på mikroen. Den hadde slutta å ryke. Han fant fort ut hva problemet hadde vært....Jeg hadde satt på grillen, hadde altså grilla melka, det var ikke verre...🙄
(Takk for at mikroen klarte seg, rett etter at vi investerte i tørketrommel røyk vaskemasina...)
