Private samtaler ved kassaapparatet

En det bare meg, eller er det flere som reagerer på at ansatte i butikker, på posthus, i helsevesen osv har private samtaler seg imellom eller med venner som enten er kunder eller bare står og "henger" ved kassa?

Det skjer ikke så ofte, men jeg kjenner jeg blir utrolig fort irritert av å måtte vente lenger bak i køen på slikt. Det har nok hendt jeg har lagt varene fra meg på disken og gått. Butikker er det jo nok av. Men det er ikke så enkelt i posthuskøen når en skal hente ut pakken med julegaver.

Hva tenker/gjør dere?

Da sier man i fra i stedet for å irritere seg unødvendig.

Har også opplevd dette flere ganger i diverse butikker. Har de sett meg og likevel velger å fortsette samtalen og det drøyer, ja da går jeg bare uten varene og handler helst ikke der igjen - så sær er jeg. Om en i kassa på matbutikken prater med en annen og likevel ekspederer meg imens, det er noe annet og helt greit.

Har undra meg flere ganger om dette har noe med trynefaktor å gjøre eller ei. Skulle f.eks kjøpe ny komfyr for ett par år siden. Hadde bestemt meg for hvilken og visste hvilken kjede som førte og hadde inne. Gikk til den nærmeste. Kikka rundt for å se om jeg fant den. Få andre kunder, flere ansatte, ingen som spurte om jeg trengte hjelp. Gikk til kassa å stillte meg der, jeg SÅ at tre ansatta stod ett godt stykke bak, så meg og så fortsatte å prate. Jeg venta litt til og så bare gikk jeg. Måtte kjøre ganske langt til neste butikk, men der fikk jeg hjelp med en gang. Mon tro om de hadde oppført seg annerledes om jeg hadde vært tynn, pen og velkledd - gjerne med lapp i panna om at jeg kom for å bruke 11.000kr der og da.

De gangene jeg ser slikt, avslutter de/tar pause så snart det kommer andre i køen, og fortsetter evt etter at andre kunder er ekspedert. At de gjør (kjapt) ferdig samtalen, eller at vedkommende trår tilside.

Jeg hadde nok ikke likt det om de sto og skravlet uten å ta unna ei voksende kø, men det har jeg da også tilgode å oppleve.

Jeg pleier å si ifra jeg - "unnskyld, kan jeg få gå foran hvis dere skal prate en stund? Jeg har litt dårlig tid", eller "unnskyld, kan en av dere hjelpe meg? Hvis ikke - er det ok om jeg legger fra meg varene her når jeg går? "

Det pleier å hjelpe Jeg hisser meg ikke opp hvertfall, neste gang er det f.eks jeg og lillegutt som tar noe mer en normen tid i en kø, eller blir å holde en av de ansatte opptatt - så det blir litt sånn "give some, take some".

De få gangene jeg har opplevd dette har det vært helt tydelig at den ansatte forsøker å avslutte samtalen, mens kunden skravler og skravler i vei. Altså ikke at det nødvendigvis er venner av den ansatte, men veldig pratesjuke kunder.

Jeg syns nesten det jeg overhører er verre enn det å vente. :bygdesladder:

... hadde jeg vært litt tøffere så skulle jeg blitt med. "Nei guuuuuri, erre sant? Jeg trodde hun var sammen med Jarle, jeg, herreguuuuud, erre muuulig?"

Men altså, er det så vanskelig å spørre om hjelp selv?

Åja. pratesyke kunder, det er noe annet.

Som hun som lenge og vel funderte på hva hun skulle ha, i kassa, og når hun nå endelig hadde valgt, så lurer hun på om de har noe mascara? for hun skulle hatt en slik i gave til sin søster, hun blir nemlig 50 år. Ja, den ansatte begynner å vise hvor de har slikt, hvor på damen etter noe om og men kommer til at bursdagen er jo ikke før et stykke uti januar, så hun skal ta det et annet sted, en annen gang...

Joda, med en stykk masende "jeg vil ha, vil ha, vil ha Lynet såpen med hjul!!!"-sønn i armene så var jeg litt sliten når det ble vår tur, tilslutt, men den ansatte var jo ikke akkurat skyldig i dette, så vi gjorde oss bare ferdig så fort vi kunne med det jeg skulle ha, og komme meg ut derfra før han klatret opp på bordet for å få tak i den lynet-såpa...

Irriterer meg helst over de som står å tripper bak i køen jeg med få varer og nesten forventer at ting skal gå i dems tempo. Om jeg har stått med kurven full i kø i 10 min,bryr de seg fint lite om og det er nesten som at de dunker borti ryggen min med vilje for å vise at de har få varer og BØR slippes forbi.

Om noen har behov for å prate, så er det bare hyggelig det. Er det noe jeg har nok av når jeg skal på posten eller i butikk, så er det tid.

Jeg har større tålmodighet om jeg hører/ser at den ansatte forsøker å avslutte samtalen, at det er en kunde som oppholder. Jeg synes ikke det er vanskelig å bryte inn til de som fører private samtaler og tydelig ikke bryr seg om at jeg som kunde står der og venter - men jeg gjør det ikke fordi jeg mener det burde være totalt unødvendig, jeg går heller, det er min løsning. Har ikke gjort det veldig mange ganger, kan telle på en hånd. Der hvor man ikke kan kjøpe tjenesten/varen i en annen butikk har jeg faktisk aldri opplevd dette. Situasjonene jeg omtaler er forøvrig der hvor jeg blir oversett selv stående fremst i kassa og det altså ikke er en annen kunde som blir ekspedert. Forøvrig har jeg selvsagt ingen problemer med å spørre betjening om hjelp, synes bare dette skiller seg fra øvrige situasjoner.

Avelonia skrev:

Irriterer meg helst over de som står å tripper bak i køen jeg med få varer og nesten forventer at ting skal gå i dems tempo. Om jeg har stått med kurven full i kø i 10 min,bryr de seg fint lite om og det er nesten som at de dunker borti ryggen min med vilje for å vise at de har få varer og BØR slippes forbi.

Om noen har behov for å prate, så er det bare hyggelig det. Er det noe jeg har nok av når jeg skal på posten eller i butikk, så er det tid.

Så fordi du har god tid, så forlanger du at alle andre skal ha det også?

Jeg har forståelse for at man ikke vil bli dyttet i ryggen mens man står i kø. Derfor er jeg tilhenger av å både spørre om man kan få gå forbi om man har dårlig tid, eller avbryte de som skravler og opplyse om det samme.

Tallulah skrev:

Så fordi du har god tid, så forlanger du at alle andre skal ha det også?

Jeg har forståelse for at man ikke vil bli dyttet i ryggen mens man står i kø. Derfor er jeg tilhenger av å både spørre om man kan få gå forbi om man har dårlig tid, eller avbryte de som skravler og opplyse om det samme.

Det er jo på en måte begrenset hvor mange folk du skal slippe frem i køen da, de fleste får jo panikk når de ser en full kurv med mat 🙂

Avelonia skrev:

Det er jo på en måte begrenset hvor mange folk du skal slippe frem i køen da, de fleste får jo panikk når de ser en full kurv med mat 🙂

Javel? Merkelig, jeg har aldri opplevd det.

Jeg hadde full vogn og ble sluppet forbi av en med halvfull kurv. Han kunne vente sa han, mens Sophia var ganske tydelig på at hun ikke hadde lyst til å vente.
Fine fyren.
Ellers oppfører de aller fleste i køen seg bra, syns jeg.

Tallulah skrev:

Javel? Merkelig, jeg har aldri opplevd det.

stadig det, kommer vel litt ann på når man handler på døgnet. Hver uke jeg handler, står det en eller annen håndtverker å tripper med cola og bollene sine. 😀
Slipper jo forbi, men jeg kan jo ikke stå der å slippe forbi alle.

Kitty Bastard skrev:

Jeg hadde full vogn og ble sluppet forbi av en med halvfull kurv. Han kunne vente sa han, mens Sophia var ganske tydelig på at hun ikke hadde lyst til å vente.
Fine fyren.
Ellers oppfører de aller fleste i køen seg bra, syns jeg.

Jeg har til og med opplevd at damen i kassen åpner en ny kasse for meg og ber de andre stå der de står, som regel springer de bakerste i køen til den nyåpnede kassen

Avelonia skrev:

stadig det, kommer vel litt ann på når man handler på døgnet. Hver uke jeg handler, står det en eller annen håndtverker å tripper med cola og bollene sine. 😀
Slipper jo forbi, men jeg kan jo ikke stå der å slippe forbi alle.

Eg har lagt merke til at det er langt fleire av desse, når eg handler i 11-12-tida enn når eg handler på ettermiddagen. Så eg trur det er eit har-eigentleg-ikkje-tid-til-lunsjpause-og-må-tilbake-jobb-fenomen. Alt i alt har eg inntrykk av at folk som handler på dagtid er mykje mindre gira på å stå i kø enn folk som handler etter arbeidstid.

Åh, fineste tråden! Jeg har nemlig slitt litt med julestemningen i år. For første gang på 18 år sitter jeg ikke i kassa før jul og overværer galskapen på nært hold. Det har liksom vært noe som manglet, men NÅ fikk jeg julestemning, og er samtidig overlykkelig over den nye jobben min

Men private samtaler i arbeidstida når man jobber i butikk er nærmest ikke til å unngå. På de travleste dagene før jul kunne jeg ha omtrent 250-300 kunder, og skulle man ikke få veksle ord når det dukket opp kjente, ja da hadde en tung jobb blitt adskillig kjipere. Men, det er forskjell på å veksle ord med kjente, og det å overse andre kunder mens man fører en privat samtale, det er ikke god folkeskikk. Pratesjuke kunder var det masse av, og kunder som trengte ekstra hjelp. Og kollegaer som trengte hjelp mens man selv var opptatt med en kunde og hadde flere i kø. Folk blir utålmodig av det meste når de står i kø, uansett hvor "gyldig grunn" man har til å la dem vente. Jeg opplevde å bli skjelt ut av en kunde etter å ha hjulpet en svært svaksynt gammel dame med å hente varer ut av vensafen, eller å ha hjulpet en nyansatt kollega med å rette opp en feil. Jeg har til og med ringt etter en drosje til en kunde, og blitt bedt av kunden bak i køa om at private samtaler syntes han jeg kunne ta på fritida Man må bare smile stivt og jatte med så godt man kan, og bare vite i sitt stille sinn at det er ikke deg, degt er dem

Sjelden jeg opplever at de ansatte står og snakker med kjentfolk og ikke tar pause/avslutter for å betjene kunder.
Selv er jeg ofte innom kjentfolk som jobber i butikk o.l. Men trekker meg unna og rusler litt rundt når det kommer kunder.

Når det gjelder køen i matbutikken så har jeg egentlig lite til overs for de som spør om å få gå forbi.. Fordi jeg har omtrent alltid en buss jeg må rekke når jeg står der i køen og da har jeg ikke tid til å slippe forbi folk. Jeg trenger den tiden selv. *ego*
Føler meg jo direkte slem om jeg sier "Nei, dessverre. Jeg har veldig dårlig tid selv".

Jeg har opplevd å ikke få hjelp i en butikk. Vi skulle kjøpe noe stort og dyrt på bohus. 3-4 ansatte så oss, men fortsatte bare med skravlingen sin. Greit nok at man kan spørre om hjelp, men når de tydelig SER at man går og kikker på en spesiell type vare og viser tydelig at man trenger hjelp. Da burde de være så oppegående at de faktisk gjør jobben sin. Mener jeg
Vi gikk. Og jeg har ikke handlet i møbelavdelingen siden. Har handlet noen veldig få ganger sånne småvarer som lysestaker og sånne ting. Men de kan telles på en hånd de siste 8 årene.