Avsporet fra annen tråd - kunne du ha prostituert deg?

Som et engangstilfelle/få ganger; definitivt hvis betalinga var god nok. Systematisk prostitusjon hadde jeg derimot hatt problemer med.

Tja, nei, hvis jeg først skal gå i mot prinsippene mine for å tjene penger er det da så mange måter som gir mer spenn enn det.

Cuyahoga skrev:

Det er strengt tatt veldig lite jeg ikke ville ha gjort for å holde ungene mine med mat og i live, dersom omstendighetene hadde vært ille nok.

Signerar.

Det kunne jeg sikkert gjort. Hvis det var eneste mulighet for å overleve. Eller - strengt tatt så ville jeg vel selv heller ønsket å dø, men hadde jeg barn å forsørge og det var eneste mulighet så hadde jeg nok gjort det.

i utgangspunktet nei, men om det er snakk om det eller å dø eller at barna mine sultet så kanskje...

Esme skrev:

.

Men jeg oppfattet mer spørsmålet sånn som valget er reelt: Hadde du prostituert deg for å få mer penger? Her i Norge i dag? For å berge barndomshjemmet til barna dine om økonomien hadde gått til helsike? På det alvorlighetsplanet. Og da er svaret mitt nei.

Nei... Da tror jeg ikke jeg hadde gjort det. Er ganske sikker.

Jeg og en venninne diskuterte det i vår ungdom. Det var en veldig rik eldre mann som var veldig interessert i min venninne. Hvor gikk grensen? Hva om han kjøpte henne en seilbåt (som var en av våre lidenskaper den gangen), var ikke det verdt en egen fantastisk seilbåt å ha sex en gang? Er det så farlig å ha sex med noen som man ikke misliker veldig om han blir fornøyd? Han holdt kontakten med henne i 10 år per telefon og hun var ganske bryskt avvisende så fort han prøvde å komme med noen forslag som gikk over hennes grenser, men tenk en seilbåt ... Slike tanker tenkte vi og vi kom aldri helt frem til hvor grensen vår var, så lenge det ikke var sex med noen som man ble fullstendig eklet av. Vi var fattige stundenter den gangen.

Pelen skrev:

var ikke det verdt en egen fantastisk seilbåt å ha sex en gang?

I en ekstrem situasjon så kunne det vel skjedd.
Jeg hadde heller kjørt taxi, altså.

Cuyahoga skrev:

Det er strengt tatt veldig lite jeg ikke ville ha gjort for å holde ungene mine med mat og i live, dersom omstendighetene hadde vært ille nok.

-Signerer det er lett å sitte varm og mett og si aaaaaaaaaaldri.
Ut fra i dag og de omstendighetene livet har bydd meg nei heldigvis aldrig vært et alternativ.

Jeg gjentar meg selv her men om man skal ta inn barnas liv inn i formelen så er det jo ingen spørsmål som er interessante.

Q: Kunne du ha gått Birken
A: Om barna mine ble truet på livet så ja.

Q: Kunne du ha brukt ferdigposesuppe til bursdagsmiddag for barnet ditt?
A: Om bursdagsbarnet var truet på livet, så ja.

Q: Kunne du hatt svart vaskehjelp?
A: Om barna mine var truet på livet, så ja.


Hallo. Om barna mine var truet på livet så hadde jeg jo kunnet bombe Kina liksom.

Esme skrev:

Hallo. Om barna mine var truet på livet så hadde jeg jo kunnet bombe Kina liksom.

Men ville du hatt noen problemer med det du måtte gjøre? Altså, jeg er enig i at når man drar barna inn i det, er vel alle foreldre villig til å gjøre (stort sett?) alt. Men hadde du vært nødt til å rettferdiggjøre det ovenfor deg selv i ettertid? Feks prostitusjon - jeg hadde prosituert meg uten større, moralske eller andre, kvaler dersom jeg var nødt, men jeg hadde ikke klart å stjele noe uten å i ettertid vært nødt til å rettferdiggjøre det for meg selv. Prostituerer jeg meg, er det min kropp det går ut over, stjeler jeg, tar jeg fra noen andre (selv om denne "andre" hadde vært en upersonlig butikk eller lign).

Det ble rotete forklart kanskje?

Esme er fantastisk morsom.

: bidrar:

Tja. Er hun fin nok OG betaler for det - bring it on!

Høst skrev:

Men ville du hatt noen problemer med det du måtte gjøre? Altså, jeg er enig i at når man drar barna inn i det, er vel alle foreldre villig til å gjøre (stort sett?) alt. Men hadde du vært nødt til å rettferdiggjøre det ovenfor deg selv i ettertid? Feks prostitusjon - jeg hadde prosituert meg uten større, moralske eller andre, kvaler dersom jeg var nødt, men jeg hadde ikke klart å stjele noe uten å i ettertid vært nødt til å rettferdiggjøre det for meg selv. Prostituerer jeg meg, er det min kropp det går ut over, stjeler jeg, tar jeg fra noen andre (selv om denne "andre" hadde vært en upersonlig butikk eller lign).

Det ble rotete forklart kanskje?

Jeg synes ikke det er umoralsk å prostituere seg nei. Og om jeg hadde fått meg til å gjøre det så hadde jeg ikke hatt moralske kvaler med det. Men for meg så hadde det vært en fullstendig bombe for kroppsintegriteten min, så sterk at jeg heller hadde gjort andre mer umoralske måter å få penger på. Som f.eks Miltklinikken.

Jeg ler og ler av Esme, men hvis man skal svare alvorlig: Jeg tror, i teorien, at dersom jeg først skulle gått utover egne moralske grenser, av ren nød, så vil jeg heller gjøre noe som går ut over bare meg, enn noe som går direkte ut over andre (ran, innbrudd og hokus-pokus-alternativmedisin).


I praksis: aaaaaner ikke.

Ja, det kunne nok skjedd, hadde situasjonen vært vanskelig nok.

Hvis det sto igjen som eneste utvei for å skaffe mat og medisiner til barna mine - ja.

Jeg ville heller prostituert meg enn å rane andre med vold eller trusler om vold, tror jeg. Heller enn underslag? Usikker. Jeg ser ikke helt for meg noen realistiske scenarier der jeg ville gjort noen av delene, da.

Og der Esme ville kastet seg på alternativmedisin, tror jeg jeg ville skrevet en kvasifilosofisk selvhjelpsbok. (Egentlig tror jeg vi kunne samarbeidet godt om disse tingene. )

Underslag kommer an på hvem, tror jeg. Jeg tror jeg ville valgt å svindle John Fredriksen før jeg prostituerte meg, for å si det sånn. 😛