På hvilken måte kan du være barnslig?

Jeg kan slenge ting i veggen og være ganske så trassig hvis livet går meg imot.

tiddelibom skrev:

Jeg slamrer i dører og tramper når jeg blir sinna...

alfaCharlie skrev:

Jeg er aldri barnslig.

Jeg kjente meg igjen på mange av disse punktene her. Jeg skylder på at jeg er siste barnet i huset så jeg er vel nødt og født til å være barnslig. Det er rett og slett mine foreldre sin feil
Men det barnslige tingen må være jeg angrer og vil ha tilbake når jeg enten har solgt ting eller gir bort ting. Og før da jeg var yngre klarte jeg å få tilbake ting jeg ga bort til søsterene min. Om det var bursdagsgave eller what so ever.
Men nå går jeg og kjøper det samme igjen! Og blir pottesur for jeg kunne finne på å gi bort noe jeg egentlig ikke ville gi bort i første omgang!

:humrer:

Jeg pleier ikke å gå på eller dytte folk som ikke flytter seg, bortsett fra idiotene som står rett foran dørene når jeg skal gå av t-banen. No mercy, og da jeg hadde (stor) bikkje sendte jeg ham på dem.

Alt i alt er jeg vel rimelig barnslig av meg .

Jeg er fantastisk god til å trenere og overse i saker jeg ikke har lyst til å gjennomføre .

Elinblu skrev:

Barnslig i betydningen "leken" er jeg definitivt ikke. Tror ikke engang jeg var det som barn.

Jeg har sannsynligvis de barnsligte trusslene ever ovenfor mannen.

Om du ikke er snill tisser jeg i karbonadene dine..
Nå legger du sammen tøyet ditt, eller så tisser jeg i din halvdel av sengen...

Floksa, 3 og et halvt år

Floksa skrev:

Jeg har sannsynligvis de barnsligte trusslene ever ovenfor mannen.

Om du ikke er snill tisser jeg i karbonadene dine..
Nå legger du sammen tøyet ditt, eller så tisser jeg i din halvdel av sengen...

Floksa, 3 og et halvt år

Ja. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye. Jeg tror egentlig jeg er fry-hyktelig barnslig i bunn og grunn.
*selvinnsikt*

Jeg og mannen var faktisk litt bekymret over oss selv før vi fikk barn. Vi var litt usikre på om vi var egnet, så barnslige som vi var. Det har gått bra tror jeg. Han har blitt mer voksen av å bli papap, jeg er ikke det spor bedre.

Jeg smeller med dører og kaster ting rundt meg når jeg blir sinna.

Jeg har en uforklarlig motvilje mot å lese bøkene til Jo Nesbø og Anne B.Ragde. Det går bare ikke, jeg kommer aldri til å nærme meg dem.