KrF i sjokk over forslag til ny ekteskapslov (aftenposten.no)

Sitron skrev:

Norske barn som ikke er stebarn og lignende, dvs barn som gis opp ved fødsel, ligger på ca 5 i året, maks 10. Dvs at jeg tror et homofilt par ikke vil stille så sterkt på det nåværende tidspunkt når det gjelder å få foreldreretten til disse barna.

De gjør nok dessverre ikke det, for det er så vidt jeg har forstått flest samtykkeadopsjoner, dvs foreldre som frivillig gir opp barna sine for adopsjon, som gjennomføres i Norge, og da får foreldrene selv være med å sette kriteriene for hvem som skal få adoptere (feks bo på landet, være kristne/ikke være kristne osv). Og da er det vel neppe så mange som tenker at homofile par ville være tingen. Men selvfølgelig, det kan jo skje 🙂

Men altså, dette med stebarnsadopsjon. Jeg var omtrent 99% sikker på at det var en rettighet homofile hadde? Mener å huske at jeg leste at Anne Holt hadde adoptert datteren (er det det de har?). Tar jeg så feil?

Valentina skrev:

Men altså, dette med stebarnsadopsjon. Jeg var omtrent 99% sikker på at det var en rettighet homofile hadde? Mener å huske at jeg leste at Anne Holt hadde adoptert datteren (er det det de har?). Tar jeg så feil?

Når partneren gikk gravid husker jeg de var i media, for da var det ikke mulig for Anne Holt å adoptere partnerens barn.
Men det kan jo ha endret seg siden det, men det har jeg ikke fått med meg.

Vel, jeg var i kontakt med adopsjonsforening da jeg ventet Iben. Uplanlagt gravid med prevensjon og hadde vel egentlig nok med mitt. Jeg fikk vite av foreningen at mine ønsker KUNNE bli tatt hensyn til, men det ikke var garantert, ettersom de selv hadde kriterier å gå etter med hensyn til hvem som var de nærmeste i køen osv. Dvs at mine kriterier som ikke religiøse, ikke frp/demokrater o.l. muligens ville bli tatt hensyn til, men ikke noe var garantert. Jeg syns faktisk det hørtes ut fra tonen på mailene at de var noe oppgitt over foreldre som stilte krav for ungene sine som de likevel ville kvitte seg med, for å si det sånn. Lang historie kort, som kjent benyttet jeg meg ikke av tilbudet om adopsjon her til lands.

Når det gjelder stebarnsadopsjon og homofile, så syns jeg å erindre uten å være helt sikker, at det kunne gå opp til 10 år eller noe før partner fikk lov å stebarnsadoptere. Jeg er ikke sikker på om dette gjaldt barn unnfanger i partnerskap eller barn som ene partneren hadde fra før. Det er mulig det er kommer endringer, jeg er ikke akkurat oppdatert på den fronten.

Sitron skrev:

Vel, jeg var i kontakt med adopsjonsforening da jeg ventet Iben. Uplanlagt gravid med prevensjon og hadde vel egentlig nok med mitt. Jeg fikk vite av foreningen at mine ønsker KUNNE bli tatt hensyn til, men det ikke var garantert, ettersom de selv hadde kriterier å gå etter med hensyn til hvem som var de nærmeste i køen osv. Dvs at mine kriterier som ikke religiøse, ikke frp/demokrater o.l. muligens ville bli tatt hensyn til, men ikke noe var garantert. Jeg syns faktisk det hørtes ut fra tonen på mailene at de var noe oppgitt over foreldre som stilte krav for ungene sine som de likevel ville kvitte seg med, for å si det sånn. Lang historie kort, som kjent benyttet jeg meg ikke av tilbudet om adopsjon her til lands.

Men adopsjonsforeningene i Norge har INGENTING med innenlandsadopsjoner å gjøre! De formidler kun fra utlandet. All adopsjon av norske barn sker via norske myndigheter (gjennom det som nå heter BUFDIR). Og så vidt jeg har hørt har de som stiller seg på venteliste for innenlandsadopsjon fått vite at biologiske foreldre har rett til å ønske for barna de gir opp for adopsjon. Selvfølgelig må det jo være innenfor rimelightens grenser, de lar jo ikke ungen ligge "på vent" om de ikke har noen som fyller kravene...

Og det er slettes ikke uvanlig i utlandet heller at biologiske foreldre får være med å plukke ut foreldre. Vet at i Sør-Afrika får de velge mellom tre familier, i de tilfellene hvor biologiske foreldre ønsker å være med å bestemme. Det er meg bekjent også land hvor man får treffe biologiske foreldre når man henter barna.

Jeg fant den inne på statens nettside. Det blir vel gjerne galt å kalle det forening.

Jeg er forøvrig for åpen adopsjon og hadde jeg hatt den muligheten den gangen, så er det godt mulig jeg hadde benyttet meg av den.

Sitron skrev:

Jeg fant den inne på statens nettside. Det blir vel gjerne galt å kalle det forening.

Jeg er forøvrig for åpen adopsjon og hadde jeg hatt den muligheten den gangen, så er det godt mulig jeg hadde benyttet meg av den.

Det er vel ikke helt umulig? Jeg kjenner ei som har adoptert bort et barn, og så vidt jeg husker så stilte hun som krav at en bestemt slektning skulle ha kontakt med familien etter adopsjonen (selv ønsket hun ikke kontakt med barnet).

Helt umulig i følge den personen jeg var i kontakt med. Jeg kunne komme med ønsker, men ikke stille noen konkrete krav.

Sitron skrev:

Helt umulig i følge den personen jeg var i kontakt med. Jeg kunne komme med ønsker, men ikke stille noen konkrete krav.

Mulig det stemmer, jeg har jo ikke alle detaljene i den saken jeg viser til 🙂

Stebarnadsopsjon for homofile er en realitet per i dag. Hvor lang tid det går kommer an på hvilket BUFETAT-region man bor i - Region Øst, som Oslo og dermed de fleste homofamiliene med barn tilhører, er den tregeste. Det kan ta fra 2-3 måneder fra fødsel til flere år. Noen regioner tillater at man setter i gang adopsjonsprosessen før fødsel, andre forlanger at man venter til ungen er to måneder. Noen regioner krever bare dokumentasjon på at mødrene er gift (det er sjelden en problemstilling for fedre, siden de som benytter seg av surrogatmor i USA allerede der kan få to fedre på papiret og dermed slipper adopsjonsprosessen), mens andre regioner forlanger at medmor går gjennom en full barnevernsprosess med sosialrapport og hele pakka - dette medfører selvsagt at det tar mye ekstra tid, siden ventetiden for nedprioriterte saker hos barnevernet kan være ganske dryg; noen regioner godtar dokumentert samboerskap i forkant av partnerskap som stabilitetsbevis, mens andre regioner forlanger minimum toårig partnerskap.

Når det gjelder "vanlig" adopsjon til homofile familier, er det et utbredt argument at det ikke er noen vits i å gjøre det lovlig i Norge, siden ingen "giverland" av barn vil godta adopsjon til homofile. Det er en sannhet med modifikasjoner.

Én ting er adopsjon av norske barn. Per i dag vil ikke homofile kunne vurderes som fosterfamilie til et barn der det anses sannsynlig at plasseringen vil bli varig og evt kan føre til adopsjon, siden homofile ikke har mulighet til å adoptere. Det er jo litt absurd når barnevernet klager over enorm mangel på fosterfamilier. En annen ting er at det faktisk finnes land som er villige til å oppgi barn til homofile adoptivfamilier, så lenge Norge sørger for at det finnes adoptivforeninger som formidler disse adopsjonene (eller aller helst senker kravene for å gjennomføre en såkalt privatadopsjon); Sør-Afrika tillater innenlands adopsjon til homofile, og det ligger an til at de også vil formidle adopsjoner til utlandet (det forutsetter at Norge får samarbeid med noe annet enn den overreligiøse foreningen som nå formidler adopsjoner fra Sør-Afrika til Norge); Brasil debatterer godkjenning av slik adopsjon; og mest aktuelt, USA har flere delstater som ikke har noe problem med å adoptere bort barn til homofile, noe nederlandske homoer har benyttet seg av i lengre tid - USA har jo som kjent et overskudd av handicappede og mørkhudede barn up for adoption.

Så USA adopterer altså ut av landet. Det visste jeg ikke. Takk for info.

Jeg skrev tidligere at jeg var usikker hvordan det var ang fosterfamilier og nå skriver Manji i sitt innlegg at slik loven er i dag får ikke homofile være fosterfamilie.
Om et lovforslag åpner for det så kan jeg ikke se på det som noe annet en et pluss.
Hvilket kjønn man forelsker seg i sier ingen ting om hvordan man er som foreldre. Og jeg vil si at jeg tror de i større grad tenker over hva de begir seg ut på en oss som blir gravide om noen vifter med trusa.