Hvordan bøyes ordet "morgen"?

En morgen våknet jeg...
Jeg våknet i dag morges?
Flere morgener har jeg våknet?
Alle morgnene jeg våkner?

Hvordan i all videste verden bøyes egentlig dette ordet?

Nå har jeg grubla så lenge på det, at jeg i fullt alvor har funnet ut at ordet morgen er så teit at det egentlig ikke eksisterer,
det er bare noe jeg har funnet opp i hjernen min...

En morgen, morgenen, flere morgener, alle morgenene. Og i morges. 🙂

Morgenene er like teit som gaffel/gaflene, som igjen er like meningsløst som kotelett.
Sier man det mange nok ganger, og tenker nok på ordet så mister det all betydning.

morgen m1 (norr morginn)

1 tiden omkring soloppgang, første del av dagen tidlig en m- / klokka sju om m-en / jogge hver m- / være oppe til den lyse m- / fra m- til kveld hele dagen / overf: fra tidenes m- / som hilsen: god m-!, jf *morn
2 neste dag, dagen etter, nærmeste framtid i m- tidlig / i m- ettermiddag, kveld / vi ses i m-! / det skal skje i m- den dag i morgen og ikke en dag senere / ikke bekymre seg for den dag i

morgenen (substantiv hankjønn, entall, bestemt)
morgener (substantiv hankjønn, flertall, ubestemt)
morgenene (substantiv hankjønn, flertall, bestemt)
morgnene (substantiv hankjønn, flertall, bestemt)

morges subst (gen. av morgen) i m- om morgenen i dag / hun sov for lenge i m- / i går m- om morgenen i går

morgne v1 (norr morgna) bli morgen, demre det m-r tidlig om våren

Å morgne er min favoritt i dag, i hvertfall.

-jaså, du står her og henger?
-ja, jeg venter på at det skal morges...

Kirsebær skrev:

Morgenene er like teit som gaffel/gaflene, som igjen er like meningsløst som kotelett.
Sier man det mange nok ganger, og tenker nok på ordet så mister det all betydning.

Morgnene er vel også godkjent form, er det ikke?

Madam Mim skrev:

Morgnene er vel også godkjent form, er det ikke?

Jeg håper nesten det, for det ser - høres - liksom hakket mer fornuftig ut, syns jeg...

Men nå er jeg rar da - og liker generelt ingenting som har med morgener å gjøre.

Madam Mim skrev:

Morgnene er vel også godkjent form, er det ikke?

Jeg kan dessverre ikke svare, for nå har jeg sett for lenge på denne tråden, så nå ser alt som begynner med "morg-" helt merkelig ut. Men jeg kan jo si at jeg synes "å morgne" høres ut som en meget dannet måte å si "å morkne" på. 😛

Skilpadda skrev:

Men jeg kan jo si at jeg synes "å morgne" høres ut som en meget dannet måte å si "å morkne" på. 😛

Tja, man skal ikke se bort i fra at om man står lenge nok og morgner begynner man å morkne...

Sjekket. Morgnene er godkjent form.

Inagh skrev:

Tja, man skal ikke se bort i fra at om man står lenge nok og morgner begynner man å morkne...

Det var det jeg også tenkte. 🙂 "Nei, jeg står nå her og morgner, jeg.".

Morningene høres bedre ut morgnene.

Madam Mim skrev:

Sjekket. Morgnene er godkjent form.

Min helt!

Kasia skrev:

Morningene høres bedre ut morgnene.

Ja, det ordet liker jeg!

Kasia skrev:

Morningene høres bedre ut morgnene.

Det kan man si, men ikke skrive, tror jeg. Hvis man ikke er opprinnelig engelsk. Da er alt lov. :gammelt jungelord:

Kasia skrev:

Morningene høres bedre ut morgnene.

Ja, hvis vi snakker om muntlig språk, så sier jeg vel "morra-an" og ikke "morgenene" (som forresten er vanskelig å skrive - litt som anananas, det er om å gjøre å stoppe i tide!). 🙂 "Morning" er et ord jeg aldri ville finne på å si (eller skrive) på norsk.

Kan man ikke skrive morningene?

anananas

Akutt dyslektisk.

Kasia skrev:

Kan man ikke skrive morningene?

Ikke hvis man skal skrive korrekt, nei. (Men jeg får faktisk treff på "morning" i Norsk Riksmålsordbok, det overrasket meg nesten litt.)

Scarlett skrev:

Akutt dyslektisk.

Det var en illustrasjon, altså. :iler_til:

Min norsklærer fikk i hvert fall fnatt av morninger. På mer enn én måte, antar jeg.