Hvor går grensen? Andres barn

Jeg var mye barnevakt da jeg var tolv år og synes ikke det i seg selv er så bekymringsfullt. Men dette med bekymring og magefølelse er litt vanskelig å gjengi bare sånn i et innlegg og er i utgangspunktet enig i at det er bedre med en telefon for mye enn en for lite. Det er så mye man ikke vet og om det er bare det at eldre søsken passer små søsken litt tidligere enn det andre ville gjort så vil også saken bli fort lagt vekk for å si det sånn. På den andre siden så er det kanskje en brikke i en større sak og da er det nyttig informasjon.

Rune Brown skrev:

Heldigvis tror jeg ikke det forekommer altfor ofte......

Dessverre tror jeg du er naiv, hvis du tror det …

(Jeg tror absolutt ikke at det er vanlig, men at forekommer stadig vekk, er jeg temmelig sikker på.)

Teofelia skrev:

Dessverre tror jeg du er naiv, hvis du tror det …

(Jeg tror absolutt ikke at det er vanlig, men at forekommer stadig vekk, er jeg temmelig sikker på.)

Det tror jeg også.

Og hva magefølelsen sier er riktig hos den enkelte varierer veldig. Kan hende vedkommende i hi ble årest mamma for alt jeg vet, men jeg tar meg i å reagere på hvor mye ansvar foreldre legger på det eldste barnet noen ganger. Jeg ville ikke plassert min 3-åring i 9-åringens varetekt, andre ville sikkert ikke stusset på det samme. En annen ting, og det gjelder eksemplene i mitt innlegg som går på noe så banalt som å blåse på varm mat og å fotfølge en allerede ivaretatt 3-åring ute i hagen, og derfra til å etterlate barn alene om natten, fordi jeg må på fest, er det langt, altså. Jeg kjente et snev av uansvarlighet når andre voksne følte at de måtte fortelle meg at kanskje skulle ungen din hatt mer tilsyn.

I det tilfellet du beskriver, ville jeg meldt bekymring til barnevernet. Og det ville vært helt på sin plass og med stor sannsynlighet ført til at undersøkelse ble opprettet. Da snakker jeg altså om 11-åring med ansvar for to små småsøsken på sen kveld/nattestid mens mor er på fest, ikke nødvendigvis om alskens andre scenarier hvor barn passer barn.

Generelt legger jeg meg i liten grad opp i andres barneoppdragelse med mindre de spør om råd. Det kommer dog noe an på relasjonen til foreldrene. Jeg kan greit ta opp noe jeg tenker er veldig uheldig i min søsters barneoppdragelse, mens jeg ikke ville gjort det samme med random bekjent fra barnehagen e.l.

Jeg har meldt bekymring til barnevernet som privatperson og har fint lite betenkeligheter med å gjøre det igjen.

Heilo skrev:

Jeg synes dere blir veldig bastante her noen av dere. Det er mange ting som spiller inn, bl.a. omgivelsene, hva man vet om de aktuelle barna, mulige backups osv. Vet vi for eksempel hvor langt unna damen beskrevet i HI bodde, om hun var edru og kunne kjøre hjem raskt om nødvendig, om barna hennes hadde naboer i nærheten som kunne bistå ved behov osv? Jeg mener ikke at det var uansvarlig av mine foreldre å la meg være barnevakt som 11-åring. Derimot kommer jeg nok ikke til å la min sønn være barnevakt på kveldstid på samme måte når han er 11, av flere årsaker.

Enig.

Minerva skrev:

Enig.

enig med denne.

Heilo skrev:

Jeg synes dere blir veldig bastante her noen av dere. Det er mange ting som spiller inn, bl.a. omgivelsene, hva man vet om de aktuelle barna, mulige backups osv. Vet vi for eksempel hvor langt unna damen beskrevet i HI bodde, om hun var edru og kunne kjøre hjem raskt om nødvendig, om barna hennes hadde naboer i nærheten som kunne bistå ved behov osv? Jeg mener ikke at det var uansvarlig av mine foreldre å la meg være barnevakt som 11-åring. Derimot kommer jeg nok ikke til å la min sønn være barnevakt på kveldstid på samme måte når han er 11, av flere årsaker.

Ikke lett å sitere riktig. Denne var jeg altså enig i!