I matbutikken

Jeg foreslår et par sov-i-ro som du kan stappe inn før du entrer kiwi.

Hva er komisk med det? Jeg har skravlet med sønnen min siden før han kunne snakke selv. Han har blitt en usedvanlig oppvakt og språkmektig gutt, om jeg skal si det selv.

Dette må virkelig være noe av det rareste jeg har lest at noen har irritert seg over (og tydeligvis ikke skjønt selv at det er sært).

Jeg synes det er helt normalt å snakke sånn med ungene sine jeg.

Jeg snakker også slik med ungene, og synes det er en merkelig ting å irritere seg over.
Selv minsten på 8 mnd får lange utgreiinger om hva vi skal handle, som "nå må vi finne leverposteien vet du, så vi har noe godt å ha på skiva vår etterpå", og "lurer på om vi skal ha laks eller torsk i dag, hva tror du?" - som om han kommer til å svare på det med det første.

Det er du som er rar.
Hadde ikke jeg snakket sånn med gutta når vi handlet, så hadde det blitt lettere månelyst tror jeg.

Jeg har barn som (i likhet med sin mor) prater på inn- og utpust. De spør om ALT og har tanker om ALT - også middagsmat og hva har du av merkelige tanker. Jeg prater vel med "Innestemme", men ungene mine har et heller avslappet forhold til volum iblant

Forøvrig: Jeg kan og reagerer på hvordan noen prater med barna sine - selv om jeg prater med mine barn altså. Jeg vil jo helst at det er noe meningsbærende i det vi prater om - ikke "enetale" hvor jeg forteller alt - men om jeg tenker meg om, drev jeg sikkert med slik "forklaringssnakk" til barna mine før de selv var så talefør.

Det er du som er rar.

Men det er jo veldig lett å stenge ute uønsket prat fra omgivelsene ved å plugge musikk i ørene i stedet, da.

Jeg synes det er veldig koselig å ha med minsten i butikken og da er det helt naturlig å snakke om hva vi skal handle inn, hvorfor, middagsplaner osv... Ikke nødvendigvis så høylytt, men tydelig og vanlig innestemme 🙂

Vi prater sikkert om andre ting i butikken enn mat også forsåvidt, da dette er en fin anledning til å få snakket litt sammen da dagene er korte... sjelden vi handler sammen forsåvidt da..

Harriet Vane skrev:

Jeg snakker alltid med barna mine og forklarer de alt mulig, sånn at de skal klare seg hvis de må gjøre ting selv en vakker dag.

Jeg også.

Mamari skrev:

Eksempler; " mamma skal lage aioli til den sunne laksen vi skal ha til middag idag vettu" henvendt til tre-åringen i handlekurv deretter " så skal vi ha noe godt til bestefar som kommer på beøk til oss - hva skal vi kjøpe da hansemann" ogsåvidereogsåvidere.

Du hadde irritert deg over meg, mao.

Floksa skrev:

Hehe, sånn skravler jeg på butikken. Alt for å holde på oppmerksomheten til barnet og hindre han i å gå amok i hyllene.

Nettopp.
Og som bonus hender det faktisk at unger lærer hva ting heter, det er jo helt skrekkelig egentlig.

Jeg snakket forøvrig som dette da ungene var baby også. Fryktelig irriterende for andre og totalt unyttig sikkert. Men ungene hylte ikke da, det hadde sikkert være mye verre.

Tjorven skrev:

Du hadde irritert vettet av deg hvis du hadde truffet meg og ungene på matbutikken. Og jeg synes det er du som eier problemet.

Samme her.

Maverick skrev:

Hæ? Du irriterer deg over mennesker som forklarer om mat for barna sine, planlegger middag eller snakker om hva de allerede har hjemme i skapene?

Nå føler jeg meg som et usedvanlig tålmodig menneske, med ett.

Haha, jeg også! Og jeg tror få mennesker ville kalt meg tålmodig til vanlig.

Jeg syns bare det er koselig med mennesker som snakker sammen.
Jeg syns imidlertid ikke det er så koselig med de som står og sladrer om andre litt for høyt.

Jeg innrømmer at jeg og Vakkerungen på 1 år har lange samtaler når hun er med meg på butikken.
Jeg forklarer hva vi handler og hva vi skal spise, og hun svarer etter beste evne.

Jøsses i helskotten eller noe!! sær er du ihvertfall..

Handler titt og ofte med jr jeg, det mest sjenerende er vel at han fortsatt høylydt kaller butikken for Pikken(heldigvis ikke sagt andre steder enn til meg i bilen). men jada vi skravler uten at noen har klaget til nå. Det eneste høylydte derimot er om han er på vei inn igjen etter å ha satt fra seg minivogna mens jeg står ved kassen.

Det var nok noen vestkantfolk du støtte på, der. de skulle sikkert bare flashe at de hadde råd til å spise den sunne laksen og kulturell kapital nok til å vite hva aioli er.

Når jeg tenker meg om, så hadde det forresten ikke hjulpet deg stort om jeg dropper ha med ungene i butikken, for jeg har en høyst pinlig, og sikkert temmelig irriterende, uvane i å prate med meg sjøl.

Når mannen er i butikken alene så hender det rett som det er at han ringer hjem for å spørre om råd.

pøbelsara skrev:

Det var nok noen vestkantfolk du støtte på, der. de skulle sikkert bare flashe at de hadde råd til å spise den sunne laksen og kulturell kapital nok til å vite hva aioli er.

Jepp-må være det.Flashing av matkunnskaper og sunnhet er greia. Ikke vanlig pludring med poden. Men øreplugger er notert samt at jeg er megasær.