I matbutikken

Jeg må handle på veldig spesielle butikker, for jeg har aldri en eneste gang hørt noen snakke 'pedagogisk' til unger el. andre, verken for å belære dem eller meg.
Men kansje jeg bare har nok med å konsentrere meg om meg selv, og ikke går rundt og bryr meg om andre?

Jeg liker ikke å dra i butikken alene, så har nesten alltid med meg barna. Jeg forklarer ofte mange ganger, og sikkert ofte alt for høyt hvorfor vi ikke skal kjøpe masse tull. Pedagogisk er jeg helt sikkert ikke!

Jeg har snakket sånn med alle tre ungene mine siden de ble født, uten å tenke på at det er pedagogisk eller for å imponere noen og det faller seg helt naturlig at vi snakker om maten vi skal spise, når vi kjøper den.

Etter noen litt mer utdypende innlegg kan jeg mer skjønne hvor HI kommer fra.

Det minner meg litt om starten i denne sketsjen; http://tv.nrk.no/serie/underholdningsavdelingen/muhh44000213/sesong-1/episode-2#t=3m23s

Har opplevd at andre har via ungene sine sagt fra om andres oppførsel. Delvis er det et morsomt grep, men til tider usjarmerende og passiv-aggressivt.

du kan jo høre på musikk på ipod når du handler. så trenger du ikke høre på folk i butikkene som...... snakker sammen....

I den grad det jeg pedagogisk (eller mindre pedagogisk) forteller barna er ment for noen andre enn nettopp barna, er det til min mann. Da typisk at jeg forteller barnet at nå må det slutte med [insert irriterende oppførsel] ellers vil mamma [insert uønsket mamma-oppførsel], som altså både er ment som en advarsel til barnet, og en beskjed til mannen om at han muligens bør steppe inn for å unngå nevnte uønskede mamma-oppførsel.

Dette skjer ikke på butikken da, så når jeg snakker med ungene der, er det for ungene ja. Jeg har en fireåring som virkelig vil vite alt, alt, alt og litt til, og begge to bør holdes opptatt nok til å ikke hyle for alt de ikke får plukke ut av hyllene. Klart jeg snakker med dem, hvordan skulle det ellers fungere?

Nå ville ikke en som liker å handle i freden og roden trives på butikk samtidig som meg uansett, for i praksis stikker gjerne Knerten avsted med en sånn barne-handlevogn, ondskapens oppfinnelse, og jeg går etter for å hindre ham i å kjøre på noen, mens mannen hanskes med lillejenta som garantert blir lei, og derved høylytt, av hele handlinga. Så går vi derfra kanskje før vi var helt ferdig. (Ja, sånn helst handler vi derfor på vei til bhg etter jobb...)

Men tro meg, skulle jeg sluppet ham løs med den vogna UTEN å forsøke å få ham opptatt av hva vi trenger til middag, og uten å påpeke hva vi allerede har hjemme i skapet, så hadde det ikke vært så mye trivligere for andre kunder, nei...

Malama skrev:

I den grad det jeg pedagogisk (eller mindre pedagogisk) forteller barna er ment for noen andre enn nettopp barna, er det til min mann. Da typisk at jeg forteller barnet at nå må det slutte med [insert irriterende oppførsel] ellers vil mamma [insert uønsket mamma-oppførsel], som altså både er ment som en advarsel til barnet, og en beskjed til mannen om at han muligens bør steppe inn for å unngå nevnte uønskede mamma-oppførsel.

Dette skjer ikke på butikken da, så når jeg snakker med ungene der, er det for ungene ja. Jeg har en fireåring som virkelig vil vite alt, alt, alt og litt til, og begge to bør holdes opptatt nok til å ikke hyle for alt de ikke får plukke ut av hyllene. Klart jeg snakker med dem, hvordan skulle det ellers fungere?

Nå ville ikke en som liker å handle i freden og roden trives på butikk samtidig som meg uansett, for i praksis stikker gjerne Knerten avsted med en sånn barne-handlevogn, ondskapens oppfinnelse, og jeg går etter for å hindre ham i å kjøre på noen, mens mannen hanskes med lillejenta som garantert blir lei, og derved høylytt, av hele handlinga. Så går vi derfra kanskje før vi var helt ferdig. (Ja, sånn helst handler vi derfor på vei til bhg etter jobb...)

Men tro meg, skulle jeg sluppet ham løs med den vogna UTEN å forsøke å få ham opptatt av hva vi trenger til middag, og uten å påpeke hva vi allerede har hjemme i skapet, så hadde det ikke vært så mye trivligere for andre kunder, nei...

HÅH er jeg enig!!
Og ellers:

noen skrev:

I verdens rikeste land.

Det er helt utrolig.

pøbelsara skrev:

Det var nok noen vestkantfolk du støtte på, der. de skulle sikkert bare flashe at de hadde råd til å spise den sunne laksen og kulturell kapital nok til å vite hva aioli er.

To sjeler og én tanke. Det må helt klart være noen snobbete vestkantfolk du ble utsatt for, Mamari. Ingen tvil.

Det ville være veldig unaturlig for meg å være på matbutikken med barna uten å snakke om maten vi kjøper. Vi snakker gjerne om hvorfor vi velger det ene fremfor det andre, eller hva vi skal lage av det vi kjøper. Dog ikke veldig høylytt.

Veslemøya skrev:

Ungene hennes stod og siklet på alle godteriene de gikk glipp, og jeg ble en liten smule provosert siden alle mine små stod der med hver sin godtepose. Da kom det ganske spontant ut av meg; "Bare pøs på med så j**** mye dåkker har lyst på unga. Nu skal vi hjem å hiv innpå".

Hæ? Oisann, der lærte jeg noe nytt. Treåringen min elsker å være med i butikken, og jeg småsnakker med ham hele runden og forklarer og peker og forteller hva ting heter og hva det er og han spør og koser seg og det er høydepunktet i uka hans.

Jeg er ikke sikker på om jeg har lyst til å gi opp det kjenner jeg.

Jeg tror hi snakker om den åpenbart belærende sorten. Som "vi står fint og venter, vi" noe iddismor uttalte til sin sønn, mens min sønn hadde AnfallTM.

Skremmern skrev:

Jeg tror hi snakker om den åpenbart belærende sorten. Som "vi står fint og venter, vi" noe iddismor uttalte til sin sønn, mens min sønn hadde AnfallTM.

Jeg skjønner hva HI mener, men jeg tar høyde for at de fleste som snakker belærende faktisk er ute etter å belære barna sine og ikke dem rundt. Jeg vil jo at barna mine skal vite hva som er sunt, hva vi bruker til å lage den og den middagen, osv. Jeg har aldri tenkt på at andre som overhører hva vi snakker om skal tenke at jeg snakker "hemmelig" til dem.

oslo78 skrev:

Jeg skjønner hva HI mener, men jeg tar høyde for at de fleste som snakker belærende faktisk er ute etter å belære barna sine og ikke dem rundt. Jeg vil jo at barna mine skal vite hva som er sunt, hva vi bruker til å lage den og den middagen, osv. Jeg har aldri tenkt på at andre som overhører hva vi snakker om skal tenke at jeg snakker "hemmelig" til dem.

Ikke jeg heller, altså stort sett er det ikke sånn, og jeg ville sabsolutt ikke tenkt sånn om lakseeksemplet i hi (sier nemlig sånt selv), men jeg har overværet den belærende mot andre voksne-typen, hvor ord og blikk henger sammen. Jeg har barn som ofte klikker på butikken. (Men opplever det ikke ofte likevel, altså, men det har skjedd, så jeg skjønner hva hi vil frem til, og synes derfor det er pussig med alle innleggene som misforstår og som fortsetter å misforstå selv etter flere forsøk på å oppklare.)

Skremmern skrev:

Jeg tror hi snakker om den åpenbart belærende sorten. Som "vi står fint og venter, vi" noe iddismor uttalte til sin sønn, mens min sønn hadde AnfallTM.

Jeg kunne nok sagt noe sånt. Ikke for å belære deg eller fordi jeg ser ned på deg (for tro meg, det hender sønnen min også får Anfall™), men for å fortelle sønnen min at jeg setter pris på at han oppfører seg fint denne gangen, uten å gjøre det til noe negativt, om du skjønner?

Jeg handler bare sent om kvelden uten barn så folk skal slippe å irritere seg. Stort sett er det bare meg i hele butikken så jeg gjør virkelig alt for å ikke være til bry eller irritere andre.

safran skrev:

To sjeler og én tanke. Det må helt klart være noen snobbete vestkantfolk du ble utsatt for, Mamari. Ingen tvil.

Vestkantfolk ville aldri spise aioli sammen med laksen.

Input skrev:

Jeg kunne nok sagt noe sånt. Ikke for å belære deg eller fordi jeg ser ned på deg (for tro meg, det hender sønnen min også får Anfall™), men for å fortelle sønnen min at jeg setter pris på at han oppfører seg fint denne gangen, uten å gjøre det til noe negativt, om du skjønner?

Ja, jeg får medlidende blikk 9 av 10 ganger , men ikke fra denne mora, hvis du skjønner. Jeg kan også forklare hva som skjer til en av mine i en sånn situasjon, absolutt.

Jeg prater med mine barn når vi er i butikken, og jeg hører andre gjør det samme med sine barn, men jeg går sjelden så lenge bak noen at jeg hører hva de snakker om. Når jeg er i butikken så er jeg mer opptatt av å finne de varene jeg skal ha enn å gå å lytte til andres samtaler,

Hyacinth skrev:

Vestkantfolk ville aldri spise aioli sammen med laksen.

😀 Nei - du har et poeng der. De med laksen og aiolien som jeg nevnte er gjengangere på butikken i utbroderende matprat så jeg er sikker på at de ikke kommer fra vestkanten. Det er noen lokale innbyggere.

Najade skrev:

Etter noen litt mer utdypende innlegg kan jeg mer skjønne hvor HI kommer fra.

Det minner meg litt om starten i denne sketsjen; http://tv.nrk.no/serie/underholdningsavdelingen/muhh44000213/sesong-1/episode-2#t=3m23s

Har opplevd at andre har via ungene sine sagt fra om andres oppførsel. Delvis er det et morsomt grep, men til tider usjarmerende og passiv-aggressivt.

Hildrande du - den var hysterisk morsom! Ja litt som i starten av sketsjen - point taken.
Og jeg kan forsikre hvis noen lurer - jeg bor ikke på vestkanten eller i Oslo forøvrig.