Vi er kanskje rare, men vi har ikke knekkebrød hjemme. Og brødet har hele korn i seg siden alle familiemedlemmer liker det.
Mine unger har dratt på besøk til venner som har inkludert middagsservering fra de var 3 år (gikk på storbarnsavdeling). Og på det tidspunktet så var knerten helt ekstremt kresen. Og kastet opp hvis han ble tvunget til å spise de fleste typer grønnsaker. Så vi ymtet forsiktig frempå om at han måtte få slippe noe "her hos oss må alle spise grønnsaker". Og da ble vi som regel spurt om hva han likte. Han var enkel å tilrettelegge for: han spiste alle typer fisk/kjøtt/kylling, og ris eller pasta. Saus var djevelens verk, og det samme var grønnsaker. Men dette innebar jo at det var forholdsvis enkelt å lage mat som både han og familien han skulle på besøk til kunne spise.
Han er i tillegg typen som klarer seg fint uten mat over en ganske lang periode, så hvis han spiste lite, så var det ikke noe problem.
Og så har man den andre enden av skalaen: Snuppa har ei venninne hvis foreldre sier at hun ikke spiser noen ting, og at det alltid har vært så vanskelig å få i henne mat. Vi stiller oss fullstendig uforstående til dette. Når hun er på besøk hos oss så spiser hun alt som blir servert og i store mengder. Dette er det jo relativt irriterende for foreldrene å forholde seg til.
