Trøste-shopper du?

Jupp - jeg er overbevist om at lykke kan kjøpes for penger i en sådan stund.

Jeg kjører samme politikk som Toffskij.

Jeg trøsteshoppet i dag. Fant ikke garn til kjolen mamma vil strikke til meg, og endte opp med et garnnøste jeg forelsket meg i.

Jeg trøsteshopper gjerne på femtilappnivå, da.

Støtt og stadig. Og det hjelper.

Det trenger ikke være noe dyrt, det kan være en pocketbok, et blad eller rett og slett en sjokolade. Eller sko eller klær.

Når jeg er på mitt sureste pleier mannen å be meg gå ut og bruke litt penger, så jeg tror det hjelper endel;)I

Nei. Jeg er ikke så glad i å shoppe, men shopper når jeg er i godt humør, ikke i dårlig humør

Egentlig er jeg sjelden i dårlig humør og jeg er ikke helt sikker hva jeg gjør med unntak av å prate og gnåle - og evt grine litt.

Niks. Jeg må være glad fra før av for å få noe ut av shopping.

Nope. Jeg trenger derimot ofte trøst etter shopping. Eller terapi. Eller hvahardu. Eneste shoppingen jeg virkelig kan er panikkshopping, der er jeg uovertruffen.

Det har hendt, men ikke de siste årene, for nå har jeg selvpålagt shop-stop store deler av året. Om trøsteshopping hjalp? Ja, det vil jeg si.

Det hender.

Før vi fikk barn så trøsteshoppet jeg hver gang mannen reiste ut på jobb. Jeg så så mørkt på 5 uker uten han, og da hjalp det noe å gå å kjøpe noe tilmeg selv

007 skrev:

Jeg kjører samme politikk som Toffskij.

Toffskij har fænkløbb. Eller politiske tilhengere, om du vil.

Hvis jeg først er deppa så hjelper det helt klart ikke å være blakk også.

Jeg tror jeg trøsteshoppet i dag. Jeg går å venter på penger men klarte likevel å bestille noe som snaaaart kommer i posten, o lykke!

Nei det skjer aldri. Jeg har dårlig samvittighet nesten alltid når jeg har handlet klær til meg selv. Og så er det nedslående å ikke finne noe som passer eller ser fint ut på meg. Så nei ikke særlig mye trøst og finne der.

Ja, jeg handler ikke til meg selv, men ungene.

Det hender nok, ja. På den annen side hender det også at jeg shopper fordi jeg er glad og vil feire noe. Så jeg tror egentlig bare at jeg shopper, og så finner jeg en fin anledning til å ikke bare måtte kalle det "shopping".

Jeg trøsteshopper aldri klær, siden få ting er like garantert til å få meg i dårlig humør enn å prøve klær.

Jeg kan derimot godt finne på å trøsteshoppe bøker. Det funker vanligvis fin-fint.

Litt, kanske. Men det er stort sett bare garn, og ifølge mannen min er strikking en shæmpebillig hobby som det til og med blir produkter av

Cuyahoga skrev:

Jeg kan derimot godt finne på å trøsteshoppe bøker. Det funker vanligvis fin-fint.

Det må jeg innrømme at jeg også har gjort en gang eller ti, ja.

Kitty Bastard skrev:

Hvis jeg først er deppa så hjelper det helt klart ikke å være blakk også.

Man må jo ikke shoppe til man blir blakk da. 😉

Jeg har forsøkt noen ganger, med varierende hell. Jeg kjøper aldri mye av gangen, jeg blir stressa av å bruke for mye penger på en gang. Noen plagg har gitt meg glede lenge og har derfor virket som en slags evigvarende lykkepille. Det blir jeg ganske fornøyd av. (særlig hvis plagget har vært på salg, selvfølgelig )