Bra 'dame'-serie på Netflix?

Leandra skrev:

Takk for svar folkens her var mange bra forslag som skal prøves ut risikerer muligens å bli tv slave her nå kanskje�� ser at noen reagerer på overskriften. Må no le litt også du er sikkert ikke mindre dame fordi om du liker alt dette " manne" greiene:p:p Hahaha. Men det gjør altså ikke jeg:)

Jeg er enig med noen, og er helt klart kvinne. Men jeg provoseres av sånne uttalelser som dette, fordi det er voksne som uttaler seg sånn som får 4-åringen min til å ville klippe håret sitt kort (selvom han egentlig har lyst å ha det langt) fordi han ikke kan ha jentehår. Eller til å ikke ville bruke den lilla strømpebuksa han elsker andre steder enn hjemme.

At jeg synes Drop Dead Diva er noe av det mest uinteressante som finnes på TV, mens mannen min godt kan se en episode innimellom, har absolutt ingen sammenheng med kjønnene våre.

noen skrev:

Selvfølgelig gjør det det. Man trenger ikke ha markedsføringsjobb eller -utdannelse for å vite/skjønne såpass.

Det gjør det ikke noe mindre tåpelig å kalle noe for "dameserie", synes jeg.

Jeg mente ikke å si at du ikke skjønte det, men at man da må jobbe med denne typen klisjéer hele tiden. 🙂 Jeg satt nemlig akkurat og valgte ut audience for den nye reklamen min, og da må man stereotype så godt man kan.

Også jeg åpenbar fjortis også, for jeg liker HIMYM også. (Men jeg tror du tar feil, Mavs, jeg tror den appellerer mest til oss som studerte på nittitallet.)

HIMYM. Skjønner ikke at den kan være fjortis, det er jo nøyaktig samme greia som Friends.

Jeg syntes HIMYM mistet mesteparten av sjarmen etter en halv sesong, det gjorde ikke Friends. Men så er jeg usedvanlig vanskelig på TV-underholdning også.

Candy Darling skrev:

Jeg mente ikke å si at du ikke skjønte det, men at man da må jobbe med denne typen klisjéer hele tiden. 🙂 Jeg satt nemlig akkurat og valgte ut audience for den nye reklamen min, og da må man stereotype så godt man kan.

Ok, da skjønner jeg. Nå er jo det å spille på stereotypier eller ikke også et valg man gjør når man har noe å selge. Jeg prøver bevisst å unngå produkter/merker der man spiller på kjønn i reklamen, men så lite som jeg shopper, merkes det nok ikke på salget.

De tre første sesongene av Friends er glitrende. Så går det sakte, men sikkert nedover. Det ble mye fysisk humor, rollefigurene mistet sine særegenheter og begynte å oppføre seg likt (like dumme), altfor mye fokus på kjærlighet og sex innad i venneflokken og ikke minst rett og slett umorsom dialog.

Divine skrev:

De tre første sesongene av Friends er glitrende. Så går det sakte, men sikkert nedover. Det ble mye fysisk humor, rollefigurene mistet sine særegenheter og begynte å oppføre seg likt (like dumme), altfor mye fokus på kjærlighet og sex innad i venneflokken og ikke minst rett og slett umorsom dialog.

Ja, sant det, og akkurat det samme skjedde med HIMYM også, bare mye raskere.

Det er en grense for hvor mye sexhumor jeg flirer av i lengden.

noen skrev:

Ok, da skjønner jeg. Nå er jo det å spille på stereotypier eller ikke også et valg man gjør når man har noe å selge. Jeg prøver bevisst å unngå produkter/merker der man spiller på kjønn i reklamen, men så lite som jeg shopper, merkes det nok ikke på salget.

Man prøver jo så godt man kan å støtte seg på fakta. Det er numerisk høyere sannsynlighet for at en kvinne på 35 med to barn som jobber og trener, går på apoteket for å kjøpe en hodepinetablett, enn en mann på 74 som er opptatt av bridge. Det betyr ikke nødvendigvis at man stereotyper reklamen (vel, oftest), men at man velger hvem som skal se den.

Derfor går min reklame på FEM foran programmer jeg aldri ser, selv om jeg er midt i målgruppen. Fordi sjansen er høyere at jeg betaler for en som vil kjøpe produktet.

Candy Darling skrev:

Man prøver jo så godt man kan å støtte seg på fakta. Det er numerisk høyere sannsynlighet for at en kvinne på 35 med to barn som jobber og trener, går på apoteket for å kjøpe en hodepinetablett, enn en mann på 74 som er opptatt av bridge. Det betyr ikke nødvendigvis at man stereotyper reklamen (vel, oftest), men at man velger hvem som skal se den.

Dette er jo litt interessant, hvordan er "oppskriften" på å vinkle en reklame mot kvinner? Er det mulig å si noe om det?

Å lage reklamen mot kvinner er jo et fag, og lykkes vel bare delvis. Å kjøpe et spesielt segment å markedsføre mot er superenkelt, både digitalt og på TV.

Candy Darling skrev:

Å lage reklamen mot kvinner er jo et fag, og lykkes vel bare delvis. Å kjøpe et spesielt segment å markedsføre mot er superenkelt, både digitalt og på TV.

Men baseres dette i stor grad på stereotypier? Hvordan tenker man, i dette faget, at kvinner er? Og hvorfor vinkler man ikke reklamen mot folk som kunne tenke seg å like/ha nytte av produktene? Nå tenker jeg på innholdet i reklamen, ikke hvilke type programmer den tilknyttes.

Det blir jo alltid en avveining. Du kan jo si det samme om alder, hvorfor går nesten alle mot 25-55?

Å lage reklamer som treffer handler jo om å treffe på gjenkjennelse (og humor - i Norge skal alle reklamer være morsomme). OneCall prøver å vise alle slags typer, og det treffer i hvert fall ikke meg.

Candy Darling skrev:

Det blir jo alltid en avveining. Du kan jo si det samme om alder, hvorfor går nesten alle mot 25-55?

Vet ikke, jeg visste heller ikke at de gjør det.

Når det er en avveining så innebærer vel det at man har en oppfatning om hvordan kvinner er, generelt (hvis jeg forstod deg rett). Og det hadde jo vært interessant å se på hvordan denne oppfatningen er. Nettopp det du skriver om gjenkjennelse er morsomt i så måte; det finnes ikke noe jeg blir surere av enn kjønnsspesifikk reklame som prøver å få meg til å le gjenkjennende av situasjoner som spiller på at jeg er slik eller sånn fordi jeg er dame (men jeg skjønner at alle ikke er som meg, altså). Tenk om kjønnsnøytrale reklamer hadde blitt en suksess!

Uavhengig av hva man liker så er det jo som CD sier rimelig åpenbart at noen serier frir mer til kvinner, noen mer til menn og noen til begge. Uten at det betyr at de som ikke er hovedmålgruppen trenger å skamme seg fordi de liker den. Jeg liker både datteren og mora (HIMYM ), alt til sin tid og bruk.

Jeg har forøvrig hatt en stor diskusjon om dette med "jente" og "gutte" med minstemann, som elsker Mermaids, som søsteren mener er "jenteserie", og vi ble enige om at det var like naturlig at han likte en serie med havfruejenter, som at søsteren gjør det.

Forøvrig irriterer jeg meg egentlig ikke over at det finnes serier som jevnt over er ment å appellere mer til damer. Det som irriterer meg er at mange av dem er så uintelligente. Det er en stor forskjell i mine øyne på å lage råååsa bøker og skrive "for jenter", og på å lage produkter i håp om å fenge en gruppe mennesker, i form av feks kvinner.

Milfrid skrev:

Forøvrig irriterer jeg meg egentlig ikke over at det finnes serier som jevnt over er ment å appellere mer til damer. Det som irriterer meg er at mange av dem er så uintelligente. Det er en stor forskjell i mine øyne på å lage råååsa bøker og skrive "for jenter", og på å lage produkter i håp om å fenge en gruppe mennesker, i form av feks kvinner.

Ja, altså, det kommer jo an på produktet også. Noe er jo åpenbart rettet mot kvinner, uten at jeg blir sur fordi det ikke er likestilte tampongreklamer for menn, lissom. Men jeg synes likevel det er interessant hvordan et markedsføringsfag definerer kvinner som gruppe, i utgangspunktet ikke vurderende fra min side. Jeg bare tenker at det jo må være et godt grunnlag for hvordan man legger opp dette, for å få best effekt. Og det er jeg nysgjerrig på.

Ellers tenker jeg at det må være mye smartere å markedsføre produkter rettet mot begge kjønn siden man da får dobbelt så mange potensielle kunder, men jeg kan (som dere har skjønt) intet om markedsføring.

Altså, jeg jobber ikke kreativt, jeg betaler. Det som er prosessen, er at man prøver å samle så mye innsikt som mulig om målgruppen. Det får man fra big data, markedsundersøkelser, dybdeintervjuer, fokusgrupper, forskning og en rekke andre kilder. Så tygger mandataene, sammen med produktets egenskaper og unike kvaliteter. Da får man en målgruppe, kjennetegnet ved alder, interesser, livssituasjon, noen ganger kjønn, og gjerne flere parametre. Noen produkter går etter smale segmenter, noen etter brede.

Til slutt gir man alt til et kreativt byrå, og får en mer eller mindre vellykket kampanje. Som må testes og tweakes. I etterkant sjekker man gjerne at man har truffet med segmenteringen gjennom markedsundersøkelser, analyse av trafikk etc.

Noen ganger lønner det seg å skyte med hagle, noen ganger med snipergevær.

Grunnen til at jeg gruffer over at lett underholdning om enkle damer som er opptatt av såkalte dameting blir kalt "dameserier", er forresten at man da er med på å fyre oppunder fordommer om hvordan damer er og hva de er opptatt av. Enkelt og greit. I hovedinnlegget beskrives disse seriene som "hverdagslige serier som man kan kjenne seg igjen i", og da synes jeg det er fint at noen (med flere) påpeker at det Leandra kjenner seg igjen i ikke trenger å være noe de fleste damer kjenner seg igjen i. Og at det er et ganske viktig poeng.

Jeg synes det blir i overkant hårsårt å synes det er merkelig å ønske seg tips om serier som typisk fenger voksne damer.