Over to måneder med hund, og det går fortsatt kjempefint. En utrolig fin og snill hund, ganske så sta og veldig morsom.
Jeg har gått noen turer med henne nå, og det tok litt tid før jeg klarte å få henne med meg på ukjente veier. Var veldig glad for at det ikke kom noen forbi første gang jeg gikk på fjellet med henne, jeg gikk tydeligvis forbi det punktet der min far har pleid å snu. Bikkja nektet komplett å gå videre, men jeg er nok enda staere enn dyret, så med lirking, lokking og luring fikk jeg henne forbi, men det må ha sett noe underlig ut der jeg gikk baklengens med godbiter og dro en hund etter meg som overhodet ikke ville gå på tur.
Etter en tre/fire ganger gikk det helt greit å gå, men det tok jammen tid de første gangene.
I sommer var hun med på hytta ved sjøen, og jeg var litt bekymret for om hun kom til å få nok mosjon. Det var altfor varmt til å tenke på å gå tur med henne annet enn på nattestid. Det løste seg greit, bikkja hopper etter hver gang noen bader, og passer på at alt går bra med den badende. Litt forvirrende for henne da vi noen ganger var opptil seks stykker i vannet, det ble litt mange å passe på. Jeg svømte etterhvert lange turer med henne hver dag, og hun var sliten og passe nedkjølt hver dag.
Poden er fortsatt kjempeflink og går tur (nesten) hver dag etter skolen.
Jeg er veldig glad for at vi valgte å beholde henne, dette ser ut til å gå utrolig bra, hun trives og ser ut til å ha det veldig fint. Også er hun utrolig fin, veldig annerledes enn mine tidligere hunder, men det gjør jo ingenting.
