Tilpasning av undervisning i skolen - særlig for de skoleflinke

Jeg vil gjerne ha innspill fra foreldre med barn i skolealder.

Føler du at skolen klarer å tilpasse undervisningen til ditt barns nivå?

Jeg er særlig interessert i å høre fra dere som har barn som er skoleflinke.

I mitt hode er skolen ikke flinke til å tilrettelegge undervisning for barn som er flinke, men jeg håper at jeg tar feil. Kan du bekrefte eller avkrefte dette?

Nei - skolen klarer ennå ikke tilpasse undervisningen til Storebror sitt nivå, og det etter møte med rektor på forhånd, og en prat med læreren hans. Han driver fortsatt og "terper" en og en bokstav i norsken og fargelegger firkanter i matematikken - guttungen som leste flytende da han var 5 og som regner sammen tosifrede tall i hodet.

Jeg er enig med deg. Min andreklassing ligger langt foran mange i klassen sin, og jeg har tatt opp dette med lærer, for jeg mener noe av hans urolighet i timene rett og slett skyldes at han kjeder seg ofte.

Jeg var selv skoleflink fra jeg begynte på skolen, og ble ofte betegnet som ukonsentrert, men fakta var jo at jeg kjedet meg i timene. Det var ikke så artig å skulle lære å lese og skrive, når man hadde kunnet det i 2-3 år allerede.

Jeg skal ha en samtale med rektor på skolen etter jul, så får vi se hva som skjer. Nå skal guttungen mest sannsynlig bytte skole til sommeren, men jeg ser likevel behovet for å ta opp dette.

poff...

Om du leser dette heftet kan du finne noen inspirerende eksempler fra skoler som er et stykke på vei i å få det til. Kanskje du kan tipse lærere/rektor på skolen til barna dine om å lese det 🙂... evt. om du er lærer selv få inspirasjon.

poff...

Cille: det er nettopp på grunn av ressurssituasjonen jeg ikke forstår hvordan det kan være praktisk mulig å tilrettelegge for så mange og forskjellige barn. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan læreren skal få det til, og jeg har forsåvidt forståelse for at det er de gode elevene som ikke blir prioritert aller først. Allikevel er det dumt for denne gruppa.

Tjorven skrev:

Cille: det er nettopp på grunn av ressurssituasjonen jeg ikke forstår hvordan det kan være praktisk mulig å tilrettelegge for så mange og forskjellige barn. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan læreren skal få det til, og jeg har forsåvidt forståelse for at det er de gode elevene som ikke blir prioritert aller først. Allikevel er det dumt for denne gruppa.

Det handler vel om ressurser, ja. Min erfaring (med ei som slet på på skolen) var at tilpasset undervisning var ikke-ekisterende. Ikke en gang egne lekser klarte de å gi henne, hun måtte slite med akkurat det samme som de andre, og det var jo fryktelig bra for selvtilliten og mestringsfølelsen hennes .

Her hun går i USA får de det til. Unger som kan lese og skrive hopper bukk over Kindergarten og begynner rett i første klasse. De har et eget giftet program, som betyr at unger som er spesielt flinke blir tatt ut og får undervisning på sitt nivå (de har til og med en egen skole for barn med veldig høy iq, men det er en annen sak ). Barn som sliter får også tilpassert undervisning. Vi snakker tilpasset lærestoff og ekstra lærekrefter. Datteren min har TRE timer med assistent til dagen. I tillegg får hun en halvtime ekstra hver morgen fire dager i uka med lesetrening på pc. Effekten av denne innsatsen er merkbar, for å si det sånn.

Mht tilpassing for de som er flinke så sender de ut ekstra matematikklekse som er frivillig hver uke. Dette er vanskeligere oppgaver enn det de vanligvis holder på med (Eldstemann har aldri gjort den, for å si det sånn 😉 ).

Jeg bøyer meg i støvet over skolen datteren min går på og hvor mye ressurser de bruker på å få fram det beste i barna. Jeg vet at det ikke er en gjennomsnittlig amerikansk skole (dessverre), men det er uansett et strålende eksempel på at det er mulig å få til god skole, om man bare setter inn nok ressurser. Noe Norge ikke burde ha problemer med, sånn økonomisk sett .

Jeg gruer meg til min datter skal tilbake til Norsk skole 🙁

De flinke og "snille" ender ofte opp som "barnevakt" for de mer urolige. (ikke nødvendigvis mindre flinke de altså) - Det er iallefall min oppfatning - ikke som mor, men som erfaring fra skoleverket.
Noen skoler er jo kjempeflinke igjen - med tredelt ukesplan og greier.

Tjorven skrev:

Cille: det er nettopp på grunn av ressurssituasjonen jeg ikke forstår hvordan det kan være praktisk mulig å tilrettelegge for så mange og forskjellige barn. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan læreren skal få det til, og jeg har forsåvidt forståelse for at det er de gode elevene som ikke blir prioritert aller først. Allikevel er det dumt for denne gruppa.

Beklager hvis jeg (nok en gang) går i forsvarspossisjon på lærerens vegne. Jeg er håpløs sånn sett. Men du har rett, det er dumt for denne gruppa. Får man til et godt nivådelt opplegg på tvers av gruppene, og tenker mer trinn, får man frigjort flere lærere - og dette kan bli vellykket. Så det finnes helt klart eksempler på at man kan få til mye bra!

Milfrid, det høres fantastisk ut! Jeg forstår at du gjerne skulle latt henne fortsette på denne skolen. Skjønner ikke at sånt ikke skal være mulig å prioritere i Norge. (Jeg er også barneskolelærer og kjenner meg helt igjen i det Cille beskriver).

Ungen min er forresten "midt på treet" og jeg opplever undervisningen som tilpasset.

På meg virker det som om læreren til storebror er ganske flink til å tilpasse opplegget etter ungenes nivå, og hun mente også at det av og til var lettere å tilpasse til de flinke elevene enn de elevene som hadde mer å gå på læringsmessig. Men nå er storebror bare litt over snittet, det kan være vi hadde opplevd det annerledes om han var enda kjappere ute.

På vår er de flinke! Vår jente får hovedsakelig oppgaver som er utfordrende, og hun sitter mye av tiden i gruppe med andre elever som også er flinke. Jeg ser at elevene på samme nivå inspirerer hverandre, og lærer bort til hverandre. Vi har en Tidlig innsats-Early Years skole. Jeg mener dette opplegget er veldig bra for de skoleflinke, men ikke så bra for de svakeste elevene (som sitter i gruppe med andre på sitt nivå). De flinke elevene er langt flinkere til å utfordre hverandre faglig enn de svakeste er.

På skolen der mine går - de to yngste i hvert fall, han eldste går på u-skolen - så tilpasser de så godt de kan. De har stasjonsundervisning, dvs elevene deles inn i grupper der elevene er noenlunde på samme nivå (men ikke med en gang - det er som Cille sier - jo tryggere eleven er jo lettere er det for eleven å lære.) og så er de på hver stasjon i ca 12 min der læreren har laget tilpassede oppgaver til hver enkelt elev. Den ene stasjonen er lærerstyrt, og der leser eleven i ei lita bok som h*n har som lekse den uka. De andre stasjonene kan (i 1.klasse) være skriving, matte, tegning og etter hvert engelsk. Jeg opplever at de klarer å tilpasse så godt som rå er til hver enkelt elev.

Nelly Nickers skrev:

Milfrid, det høres fantastisk ut! Jeg forstår at du gjerne skulle latt henne fortsette på denne skolen. Skjønner ikke at sånt ikke skal være mulig å prioritere i Norge. (Jeg er også barneskolelærer og kjenner meg helt igjen i det Cille beskriver).


Ungen min er forresten "midt på treet" og jeg opplever undervisningen som tilpasset.

Det er fantastisk . Etter to og et halvt år i norsk skole, med ei som ikke lærte noe som helst, og lærere som satte merkelappen "umodenhet" og sa vi måtte ta tiden til hjelp, når vi omsider fikk dem til å innrømme at hun lå etter i forhold til resten av klassen ("ta det rolig, dere skal få beskjed om det er grunn til bekymring" var det vi fikk høre de to første årene, når vi undret oss over at hun ikke lærte det vi følte hun burde lære . Likevel fikk vi bare, helt tilfeldig, vite at hun var tatt ut for støtteundervisning to mnd etter at hun ble det ).

I Norge var hun lei seg, klaget over at hun var dum og gråt seg gjennom leksene. Her har hun lært seg å lese, å skrive og matematikk - på et språk hun ikke kunne.

Jeg er klar over at det er gode lærere og gode skoler i Norge også, men det burde være et system som luket ut de som ikke er gode, slik som det er nå blir de i systemet til de går av men pensjon. Og det burde være satt av vesentlig mer resursser til å hjelpe de som ikke er A4, både de som henger etter og de som spinger foran.

Det norske skolesystemt trenger en reform, og jeg vet det er en brannfakkel for mange, men det burde være evaluering av lærerne på en eller annen måte, og de burde ansettes etter kvalifikasjoner ut over fagkrets og ansiennitet.

Skolesystemet i USA er langt fra perfekt, altså, men det er noen ting de har fått til, og det er å ta seg av de som faller utenfor på den ene eller andre måten .

Frøkna vår har vært veldig heldig med hovedlæreren sin - hun ser behovet for noe å strekke seg etter, kanskje spesielt for de barna som tar det meste veldig lett. For noen barn forsvinner motivasjonen om noe virker vanskelig, men for andre virker det motsatt. (Jeg vet at læreren til Frøkna har veldig skoleflinke barn selv, det kan sikkert også ha noe å si.)

Jeg har av og til tenkt at jenta vår så gjerne kunne ha begynt ett år tidligere på skolen, men samtidig vet jeg at på årstrinnet over henne er det baluba i alle retninger, så alt i alt tror jeg vi har vært heldige. 🙂

Vår norske skole ser ut til å få til dette ganske greit. De gir ekstralekser i norsk og matte (både frivillige til alle og individuelt) og nivågrupperer mht veiledet lesing på skolen, dvs at de også jobber i grupper fordi de har vært så heldige å ha hatt litt ekstra lærerressurser en periode. Jeg opplever læreren som god til å tenke flere år framover mht hva og hvordan de lærer fag nå.

tja.. Nå har hun bare gått på skolen i ett halvt år men jeg føler de har klart å tilpasse så langt. Hun har jo hele tiden ligget langt over sin aldersgruppes nivå og slitt med dårlig stimulering i barnehagen som ikke ville se det jeg så, men nå får hun oppgaver og ting tilpasset seg, noe jeg er veldig glad for. Hun er roligere og oppfører seg eksemplarisk på skolen og får dekket sitt behov for kunnskap og læring. Hun får lesebøker tilpasset seg og hun får mattebok på sitt nivå. det er foreløbig det, men jeg samarbeider bra med læreren hennes og hun sier hun må se henne litt ann for å bli kjent med henne og se hva hun kan og hva hun mangler osv.. og det er helt ok.

Nå er min gutt helt på den andre siden, særlig i matte og på vår skole er de flinke til å se det barna trenger. iallefall er jeg kjempefornøyd mht den ekstrahjelpen min gutt trenger.
Nå har jeg vært tidlig ute med å sende mail og følge med allerede fra skolestart siden det ante meg at han kom til å slite siden han kun var 5,5 år da han begynte på skolen og veldig umoden.

Etterhvert når de lærte å lese, altså burde lese flytende til en viss grad, ila. 2.klasse så delte de alle 2.klassene inn i nivåer uavhengig av hvilken 2.klasse de gikk i og satt i grupper og leste. For min gutt var dette positivt for han fikk lyst til å lese når han så at det var flere som slet og han ble rask best i sin gruppe og byttet gruppe til en som leste bedre. Så da fikk han igjen lyst til å lese selv og nå går lesing helt strålende.

På vår lekseplan står det alltid frivillig lekse for de som klarer det og det er ikke noe tema at noen andre er mindre flinke fordet.

Og når jeg her om dagen tittet i norsksboken til en kompis som var med hjem så er det tydelig at de som er flinke får andre oppgaver i tillegg, som historier de skal skrive og flere matteoppgaver...

.. men altså er det egentlig positivt at de som er flinke får ekstra med lekser?? De burde vel heller fått egne lekser som er litt mer avanserte... ellers blir de vel slitne av å gjøre dobbelt så mye som de som ligger midt på treet?? 😕

Hattifnatten skrev:

Hvordan begrunner du det?

Jeg har ukentlig kontakt med en slektning av meg som jobber som psykolog og spesialpedagog blant minoritetselever i USA. Hun reiser mye fra skole til skole der hun bor og hun er fortvilet over hvor utrolig dårlig systemet er og hvor lite oppfølging enkelte elever får. Hun mener at det finnes gode offentlige skoler med bra personale, men at det også er mange skoler hvor det ikke er noen oppfølging i det hele tatt. Jeg ble ganske rystet av å høre henne fortelle om opplevelser.

Jeg kjenner også flere pedagoger både i privat og offentlig skole i USA og det jeg har inntrykk av er at det er enorme forskjeller. Det finnes noen "kroneksempler" på skoleprosjekter i offentlig regi som har lykkes. Disse vises fram på TV og det lages suksessreportasjer av dem.

Sorry. Jeg skulle tatt med at det selvfølgelig er store forskjeller fra skole til skole her også. Jeg har skrevet så mye om det i en anne tråd at jeg tok det som en selvfølge .

De gode skolene har masse penger og ressurser fordi de er gode. De dårlige skolene har dårlige skoler og få ressurser for de de er dårlige. En god, og en ond sirkel 🙁

Jeg mente at det er mye man kan si om en god skole også, som ikke nødvendigvis er bra, men at de som har ressursene, vet å bruke dem .

USA er et stort land, med enorme forskjeller, og jeg mente IKKE å si at alle amerikanske skoler får til å støtte gode og dårlige elever .

Dessuten sies det også at kvaliteten går ned, jo høyere opp i trinnene man kommer. Elementary er bedre enn junior high, som er bedre enn highschool.

Men altså, nei, jeg mente IKKE å si at amerikanere har funnet Løsningen, men at det er noen skoler som har det. Og der er løsningen Penger, Lærererkrefter og Frivillighet (fra foreldre).