Hva irriterer deg?

Leste nettopp tråden om å irritere seg over rettskriving - noe som jeg absolutt ikke reagerer på. Det er ikke prisverdig av meg, jeg trenger ikke å jobbe for å overse det, jeg bare bryr meg ikke.

Og da begynte jeg å tenke, hva er det jeg irriterer meg over? (På generell basis, jeg irriterer meg over alt som går ut over meg spesielt 😛 ) Og hva irriterer andre seg over? Vet du hvorfor du trigger?

Jeg irriterer meg over folk som spiller "sosiale spill" for å fremstå som noe annet enn de er. Eksempelvis folk som spør etter meningen min, men det de egentlig vil ha er skryt av det de allerede har gjort. Dette irriterer meg selv om det er helt "harmløst". Irriterer meg også når jeg må innta en rolle for å please andre, men det går jo mer direkte ut over meg.

Denne tråden passet meg veldig godt i dag..

Jeg blir irritert av når folk ikke er rett frem, spesielt når det gjelder venner og familie. Si det som det er, jeg blir mer såret av dårlig skjulte løgner og manglende oppriktighet. For eksempel: Om det ikke passer å prate nå, si det! Ikke kom vandrende dagen etterpå med en lame unnskyldning om at mobilen lå i bilen når vi begge vet at det ikke er tilfelle.

Jeg blir og irritert av personer som krever av andre, men aldri stiller opp selv. Det er helt OK å ikke bake den kaken, virkelig, men det er ikke OK å mene noe om at andre har mer tid en deg selv og derfor burde være mer på tilbudssiden.

Det som egentlig er kjernen er at jeg irriterer meg over at andre ikke lever etter "vær mot andre som du ønsker de skal være mot deg", og at jeg ikke klarer å være kjip mot andre når de er kjipe mot meg


Rettskriving kan jeg ikke bli irritert på, det er jeg så dårlig på selv - men når folk skriver dialekt gidder jeg ikke å lese.

Egentlig minst mulig.
Men jeg kan ikke fordra folk som bruker tid på å mene noe om andre folk, og å spre det. Sladdervirksomhet og ryktespredning, med andre ord.

Og så er jeg i stand til å irritere meg ganske mye over folk som er så dumme at de ikke skjønner det selv. (Har et spesifikt eksempel som plager meg, ja.)

Jeg irriterer meg veldig over rot og søppel. Ellers så prøver jeg å unngå å irritere meg. Det ødelegger bare humøret.

Jeg irriterer meg over folk som i offentlige rom og som holder på med et eller annet på mobilen, UTEN å skru av lyden eller bruke ørepropper/headset, eller det de bruker er så dårlig at ekkel, metallisk, hjerneødeleggende, hodepineskapende lyd trenger seg gjennom og inn i mine ører og hode. Tusen takk, det var godt å få det ut.

Spise-/drikkelyder, manglende hensyn til andre mennesker, dårlig kjøring, folk som kommer for sent.

Folk som går rundt og tar feil, men tror de har rett. Særlig om de mener bestemt at JEG tar feil, når jeg har rett! (For eksempel å bli tutet på i en rundkjøring når det beviselig er jeg som kjørte riktig. Da får man jo ikke korrigert dem heller! )



Hilsen,
Kjepphestrytter

Folk som lever i sin egen boble og ikke "ser" andre rundt seg, og ikke kommer på å ta hensyn eller være høflig (sperrer veien uten å se at folk skal forbi, slipper døra i fleisen på den som kommer bak etc).

Unger som ser på youtube eller spiller med lyden på (mine er oppdratt til å ikke gjøre det, så det gjelder unger som er på besøk, eller som vi er på besøk hos).

Ja, og skrivefeil. Men først og fremst i offisielle eller halvoffisielle skriv (alt fra reklame, plakater, menyer, info fra skolen og fritidsaktiviteter etc, til offentlige brev, rapporter og dokumenter), ikke så mye på fb, sms, kommentarfelt (der overskygger innholdet som regel skrivefeilene) o.l.

Kommentarfelt (og at jeg ikke klarer å la være å lese).

Folk som ikke kan se ting fra mer enn én side, og folk som tror (har lært seg til) at det å heve stemmen og å være forbanna og truende, er en effektiv måte å få det som man vil på. Overalt.

Strå skrev:

Jeg irriterer meg over folk som i offentlige rom og som holder på med et eller annet på mobilen, UTEN å skru av lyden eller bruke ørepropper/headset, eller det de bruker er så dårlig at ekkel, metallisk, hjerneødeleggende, hodepineskapende lyd trenger seg gjennom og inn i mine ører og hode. Tusen takk, det var godt å få det ut.

Enig, og foreldre som lar ungene sine holde med bråketing på telefon/ipad uten headset.

Polyanna skrev:

Folk som går rundt og tar feil, men tror de har rett. Særlig om de mener bestemt at JEG tar feil, når jeg har rett! (For eksempel å bli tutet på i en rundkjøring når det beviselig er jeg som kjørte riktig. Da får man jo ikke korrigert dem heller! )

Sånne ting blir jeg gående å kverne på lenge etterpå, klarer ikke å slippe det og det irriterer meg ihvertfall.:o

Folk som dynker seg i parfyme irriterer meg også.:(

Folk som skal arrangere noe feks. sosiale tilstelninger og så legger de alt ansvaret og alt som må gjøres over på alle andre og ikke gidder å gjøre noe selv. DEt er kronisk irritasjon hos meg og dessverre er det flere av de her jeg bor....

Sutring. Hos folk som er eldre enn to år.

Folk som slikker nærmeste leder opp ryggen og elsker å være "festlig" på andres bekostning med lite hyggelig humor!

Jeg irriterer meg forresten også over folk som er fullstendig tafatte og ikke evner annet enn å sutre over alt og alle. Gjør noe med det da

Folk som ikke tar hensyn til folk.

Og spiselyder. Og parfyme.

Inkompetanse og sommel.

Folk som hinter i stedet for å spørre. Jeg har en dame som ganske tydelig vil jeg skal bake kake for henne. I stedet for å spørre meg, så sender hun meldinger av typen «Å, den kaken så veldig god ut! Skulle ønske noen ville bakt en sånn kake til meg til bursdagen min i midten av juni!»

Folk som ikke ser at de forskjellsbehandler ansatte.

Ekstrem parfymebruk og smattelyder.

Niobe skrev:

Folk som hinter i stedet for å spørre. Jeg har en dame som ganske tydelig vil jeg skal bake kake for henne. I stedet for å spørre meg, så sender hun meldinger av typen «Å, den kaken så veldig god ut! Skulle ønske noen ville bakt en sånn kake til meg til bursdagen min i midten av juni!»

Dette - jeg tilter når folk er sånn, og moren min er ganske sånn - jeg har lært meg å spørre henne. Om det er fjerne folk, så hadde jeg ignorert og begynt å le litt av det og i allefall ikke bakt "for tenk"

Pamina skrev:

Dette - jeg tilter når folk er sånn, og moren min er ganske sånn - jeg har lært meg å spørre henne. Om det er fjerne folk, så hadde jeg ignorert og begynt å le litt av det og i allefall ikke bakt "for tenk"

Nå baker jeg uansett kun for nære venner og familie, men det får hun aldri vite om hun ikke spør på ordentlig. Hun har holdt på siden jul. «For en fin kake! Sånn skal jeg ønske meg når jeg fyller år!» «Kanskje jeg skulle prøvd å bake en sånn kake? Eller kanskje jeg kan finne noen som ville gjort det for meg?» «Å, så glad jeg hadde blitt om noen hadde bakt en sånn kake til meg! Jeg har bursdag i juni.»