Herregud. Treåring funnet ute alene i natt

Lenam skrev:

Lenke på døren kommer aldri til å komme i vårt hus. Jeg er mye mer redd for brann en jeg er for at ungene skal stikke av.

Kom til å tenke på at vi har jo alarm i huset, og den står på hver natt. Og da hyler alarmen om noen åpner ytterdøra og ikke taster koden i løpet av 10 sekunder...

Dette var en snodig historie. Alle kan ha en treåring som stikker om natta, muligens. Men en far som ikke ringer politiet??

Ytterst merkelig.

Smoothie skrev:

Vi hadde sikkerhetslenke på ytterdøren da ungene var små, for å hindre at de gikk ut uten at vi hørte det.

Og jeg brukte ulike kroker høyt oppe på dørlista for å hindre at de gikk inn på ulike rom som jeg ikke ønsket at de var alene i, type soverommet mitt. For å ikke snakke om skapdørene sine. Jeg ble gal av å plukke opp alt tøyet hele tiden

At en treåring stikker av om natten er slettes ikke utenkelig. At faren ikke ringte politiet mens de lette derimot er ganske pussig?

Hvis jeg hadde våkna tidlig om morgenen og sett at lille skatt hadde stukket av (igjen), så hadde jeg ikke ringt politiet med en gang. Hun har sine faste ruter, så jeg ville ha sjekket dem først. Det hadde vel tatt meg en halvtimes tid. Så klokka kunne godt blitt 0830. :dårlig mor:

Hun har ikke stukket av om natta før, men om dagen låser vi alle dører og setter bjelle på henne (sånne søte små raslende sølvsmykker som man bruker til magedans). Det er utrolig frustrerende med unger som stikker av.

Ang. bekledning: mine to sover ikke i "pysj", men i myke, rene klær. Og de kan fint kle på seg selv. Den faste utbryterbekledningen til lille skatt er strømpebukser, tykk lue og støvler.

gajamor skrev:

Hvis jeg hadde våkna tidlig om morgenen og sett at lille skatt hadde stukket av (igjen), så hadde jeg ikke ringt politiet med en gang. Hun har sine faste ruter, så jeg ville ha sjekket dem først. Det hadde vel tatt meg en halvtimes tid. Så klokka kunne godt blitt 0830. :dårlig mor:

Faren hadde da lett etter gutten i Askim sentrum i flere timer.

Du ser ingen forskjell på å sjekke steder der det er sannsynlig at vesla er og på å lete rundt i sentrum i flere timer?

Floksa skrev:

Du ser ingen forskjell på å sjekke steder der det er sannsynlig at vesla er og på å lete rundt i sentrum i flere timer?

Selv om jeg bare hadde lett en halvtime kunne jeg funnet på å sagt at jeg hadde lett i flere timer. Ser for meg en far i halveis sjokk som trodde at barnet nettopp hadde stukket av.

Det hadde jo vært langt mer logisk om faren hadde våknet til vanlig morgen-tid og så gått ut, enn at han hadde gått ute i flere timer om natta og lett, uten å finne barnet sitt og uten å ringe politiet?
Han kan ikke ha vært så forvirret og snodig at han har løyet om dette?
At han f.eks. våknet klokka kvart på åtte?

Det er ikke så godt å vite hva som er sannheten ut fra en liten avisartikkel. Det kan godt være at mannen sa at han hadde vært ute leeeeenge, dritflau over å få tilbake ungen sin fra politiet. Husbonden kom i lokalavisa for noen år siden pga en bilulykke. I avisa sto det at begge i bilen ble lettere såret og fraktet med ambulanse til byen. Sannheten var at de ble tatt inn i ambulansen for en liten sjekk, og så sendt hjem med et skrubbsår.

Kollegadame kom for sent på jobben for et par uker siden, fordi da hun dro hjemmefra så hun en liten gutt på ca. 2 år kom ruslende med smokken i munnen i bare pysjen. Hun prøvde å spørre han hvor han bodde, men det var ikke lett å skjønne hvor han kom fra. Hun parkerte bilen i veikanten og tok gutten med og ruslet litt. De gikk nedover en vei som hun trodde han kom fra, og etter kort tid kom det en hysterisk mamma dem i møte.
Skumle disse småtrolla. Bare tusler i vei. Heldigvis ender det stort sett godt.

Broren min gjorde et slikt stunt da han var liten. Mamma hadde l å s t (jeg vet ikke helt om jeg går god for den metoden) døra inn til soverommet, og hun hadde nøkkelen under hodeputa. Broren min hadde soverom innenfor mamma og pappa sitt rom. Nettopp fordi han rømte hele tiden. Men min lille bror fikk fisket ut nøkkelen, og klarte å låse opp. Gikk ned trappa og ut utgangsdøra, som også var låst, og ikke er den døra enkel å låse opp, for man må dra den hardt til seg, og med sånn stor, gammeldags nøkkel. Han gikk så over veien og ned til naboen - dette var vel ca. 04 om natta, og klatret opp på taket til dukkehuset. Der kom han seg ikke ned, og ulte som en stukken gris etterhvert. Nabo skjønte jo ikke hva den lyden var midt på natta, men etter en stund gikk hun ut for å se.... noen minutter etterpå kom hun leiende med broren min opp til oss. Mamma har aldri vært mer skamfull i hele sitt liv tror jeg.
Og redd, for vi bodde like ved sjøen...

Godt at han ble funnet og kom hjem igjen.

Godt han ble funnet og tatt vare på. Så håper jeg at de rette instansene finner ut hva som egentlig har skjedd her.

Når ungene var små, og i stikke av alder, så brukte vi konsekvent alarmen på natta. Da hadde vi våknet veldig kjapt om noen gikk ut.

Noen lenker og sikkerhetslåser kommer vi _aldri_ til å bruke, i tilfelle brann.

Hvordan folk reagerer i krise er vel forskjellig, og det kan også hende denne familien ikke kommer fra en plass der man kontakter politiet for sånt?
Og kanskje grunnen til at han lette i sentrum var at de bodde der?

Uansett: Vi bor ved sjøen og hadde montert lenke på døren om vi hadde hatt barn som pleide å stikke av. Problemet er vel gjerne at man ikke vet at ungen er troende til å stikke av før h*n gjør det ...

Huff a meg, det er jo marerittet at noe slikt skal skje!

Jeg synes ikke man skal trekke så raske konklusjoner. Hvis man våkner opp, oppdager at 3-åringen har gått ut og man flyr ut for å leite - så er man kanskje ikke helt rasjonell hverken med hva man sier eller gjør. Jeg hadde nok forsøkt å leite i nærmeste nabolag, før jeg hadde ringt polititet. Og kunne sikkert funnet på å si at jeg hadde lett i flere timer, selv om hvis jeg hadde tenkt logisk så hadde det kanskje kun dreid seg om 20 minutter...

Tanken slo meg og hva om de rett og slett bor i sentrum? Askim er jo ikke akkurat verdens navle heller.

Hva som har skjedd og ikke blir spekulasjoner. Det viktigste er at gutten er i god behold, er det no muffens så sjekker nok politiet detter videre. Mini her ble funnet på lekeplassen kun iført bleie og gummistøvler når han var 2 år....på campingen... Og vi hadde ikke merket det engang, de som fant han var heller ikke sikre på hvor han hørte hjemme, men etter å ha tittet i støvlene hans fant de ut hvem som var de rettmessige eierene. Så joda, jeg har blitt vekket kl 04.30 og blitt spurt om jeg savnet ett barn og vi aner heller ikke hvor lenge han har vært ute... Dette var på våren, men han var iskald. Jeg ble så redd i etterkant at jeg var helt kvalm, bare tanken på hva som kunne ha skjedd!! Jeg har hatt mange mareritt etter denne episoden. Og jeg følte meg som verdens dårligste mor som ikke hadde våknet, og det var ikke en dråpe alkohol med i bildet der, ikke noen rusmidler, kun normal søvn! Kl 10 var det imidlertid montert alarm på døra!!

Mjau skrev:

Men er det vanlig å sikre hus for rømming på natten da?
Jeg har aldri sett det noen steder jeg har vært, annet enn i bygårder der det er montert sikkerhetslenke i utgangspunktet.

En treåring klarer jo glatt å låse opp ei dør selv.

Jeg aner ikke hva som kan ha skjedd i dette tilfellet jeg, og velger å ikke spekulere i det. For det er vel faktisk ikke helt utenkelig at det faktisk kan være som faren sier heller?

Peder får ikke opp vår ytterdør enda.
Hannah gjør. Eller, Peder får opp døra om den ikke er låst, men han får ikke opp låsen. Ellers har vi også trappegrind enda vi, oppe. Uten at det er nødvendig. Men jeg setter ofte på den om natta likevel, sånn at jeg vet OM Peder plutelig vandrer opp om natta kommer han seg ikke ned.

Min eldste stakk av fra min mor sitt hus på kvelden en skikkelig kald februarkveld rett før hun fylte 3 år. Hun klarte å presse seg ut gjennom vinduet (kunne blitt kvelt, minst!). Hun tasset av gårde i nattdrakten bortover mot kjøpesenteret hvor hun ble oppdaget av en jeg kjenner. Datteren min fortalte kjekt at hun letet etter meg og at jeg var på valpekurs, og at hun egentlig skulle sove hos mormor. Hun klarte ikke å fortelle hvor mormor bor, så hun som fant henne ringte til slutt til sjefen for Åpen Barnehage som visste etternavnet vårt, og ringte deretter til politiet. Min mor fikk da tlf fra politiet som spurte om hun savnet et barnebarn. "Nei" svarte min mor, og holdt på å stryke med av sjokk da hun gikk ned på soverommet og så at sengen var tom. Det endte jo bra, men hun hadde gått flere hundre meter i vinterkulde uten sko, og i mørket.

Det gikk lang tid før min mor passet ungene om kvelden igjen 🙂.