Forskjell på bygd og storby (Oslo)

Lisa skrev:

Hvis du hadde tatt utgangspunkt i den artikkelen (og lenket) tror jeg du hadde fått til en lagt bedre debatt. For det er jo absolutt et interessant tema.

Ha ha ja forstår det ! Bare jeg som syntes det var helt logisk at alle forstod at det var den jeg tenkte på 🙄 skall se om jeg finner den igjen 😛

lillemy01 skrev:

Tja kanskje det var veldig feil formulert av meg ikke meningen å såre noen. Og jeg er absolutt ikke halleluja bygda for å si det sånn. Og nei hverken naboene ( som ikke liker oss fordi vi er "nye") er så fantastisk akkurat . Men det jeg skulle frem til med innlegget mitt egentlig var blant annet den avis artikkelen heg leste i går om hvordan blant annet butikk medarbeidere blir sett ned på. Og det er det veldig stor forskjell fra by og bygd. Blant annet hvem som jobber i butikkene og hva slags anseelse de har. Og den holdningen der burde det gjøres noe med. Selvfølgelig er det hyggelige steder både her og der men det virker som om en del jobber og kulturen med det er blitt borte i fra Oslo ( spesielt) som fortsatt er høyst tilstedeværende på bygda. Og det blir utrolig trist for meg at mange tenker slik

Du sikter til debattinnlegget der en butikkmedarbeider var sjokkert over holdningene til "turistene" fra vestkanten i Oslo? "Du bør ta utdannelse ellers ender du i kassa på Rimi"?

Generelt vil jeg anbefale deg å lenke til innlegget du tenker på for å få en interessant debatt.

Men - du peker på en ting som er interessant, alle kan ikke bli administrerende eller sjef. Noen må "bare" være frisør, eller ryddehjelp, eller renholder. Og man må ha yrkesstolthet. Jeg likte innlegget til Aslak Sira Myhre som gikk på akkurat det, "Ikke følg drømmen din".
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/ikke-følg-drømmen-din-1.773216

Selvfølgelig satt på spissen, men det er noe sant i det.

Det har bare ingenting med by og bygd å gjøre.

Observatøren skrev:

Du sikter til debattinnlegget der en butikkmedarbeider var sjokkert over holdningene til "turistene" fra vestkanten i Oslo? "Du bør ta utdannelse ellers ender du i kassa på Rimi"?

Generelt vil jeg anbefale deg å lenke til innlegget du tenker på for å få en interessant debatt.

Men - du peker på en ting som er interessant, alle kan ikke bli administrerende eller sjef. Noen må "bare" være frisør, eller ryddehjelp, eller renholder. Og man må ha yrkesstolthet. Jeg likte innlegget til Aslak Sira Myhre som gikk på akkurat det, "Ikke følg drømmen din".
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/ikke-følg-drømmen-din-1.773216

Selvfølgelig satt på spissen, men det er noe sant i det.

Det har bare ingenting med by og bygd å gjøre.

Ja!! Det var den men nå finner jeg den ikke igjen 🙁 grunnen til at jeg skrev det med bygd og by var at jeg har veldig motsatt erfaring med nettop dette temaet her. Er lei for at det kom litt dumt ut ligger rett ut med lungebetennelse her så kan være det:p

Jeg trives mye bedre i byen enn på bygda, uten at jeg automatisk tenker at byen er "best". Den bare passer meg best.

For øvrig så vet alle de som jobber på min lokale kaffesjappe hva det er jeg skal ha. Selv om de har mange, mange kunder i løpet av dagen. Hyggelige er de også.

Vel, jeg har nok også sagt noe tilsvarende til mine barn. Ikke en nedvurdering av noen typer yrker, men at utvalgene er sterkt begrenset hvis man ikke tar en utdannelse.

Å være frisør er jo et yrkesfag, og kan ikke sammenlignes med å la være å velge en utdannelse. Jeg synes det er helt supert at noen gidder å stå i kjemikaliedunst dagen lang for å gjøre meg velstelt på håret, liksom. Det er ikke nødvendigvis en yrkesvei jeg vil heie på for mine barn, men det er mest fordi det er høy andel helseplager, ufordelaktig arbeidstid og for de fleste liten mulighet for utvikling.

Jeg er akademiker selv, og håper jo at de følger i mine fotspor - det er ikke spesielt uvanlig. Siv.ing. er vel den 3. mest arvelige utdannelsen etter advokat og lege, er det ikke?

Men jeg har ikke erfaring med at fordommene mot personer på Rema er større i byer enn på bygda, altså. Logisk sett er det vel motsatt, siden det er større grunn til å tro at unge mennesker i kassa klokken 19 er studenter med deltidsjobb hvis du er innen sykkelavstand fra Blindern enn hvis du er 2 timer fra nærmeste høyskole?

Det er jo noen helt faktiske forskjeller på by og bygd, for eksempel er det mye større sjanse for at du kjenner de som jobber på Rema og bakeriet på bygda, og de deg. Det kan jo være positivt og negativt. 😛 Det er nok jevnt over travlere på butikken i byen, både fordi det e mer folk til alle tider, og fordi butikkene pga høye husleier rett og slett må ha høyere turnover for å få det til å gå rundt. Derfor får man kanskje også oftere kjedebakerier overalt i byen?

Angående forakten for yrker som ikke krever utdannelse, så tror jeg det at man på bygda oftere bor tettere sammen på tvers av "stand" gjør at det ikke er så langt "ned" til butikkdamen eller fiskeoppdrettsfyren, for hun er gjerne naboen din og i syforening med kona, og han er gjerne fotballtrener sammen med deg for gutter 06. Og så kan nettopp det selvsagt manifestere seg på ulikt vis i ulike bygder, med ulik historikk og kultur.

Venner fra Osloområdet har bemerket helt positivt at de synes det er bedre service og hyggeligere å handle her i småbyen enn de er vant til hjemmefra. Direkte sitat etter handletur i butikken: "Hun så faktisk opp og smilte til meg og sa både takk og værsågod" fra en av de besøkende. Det kan jo hende at vi bare er spesielt trivelige her omkring, men det kan også hende at tempoet er litt lavere her.,

Polyanna skrev:

Angående forakten for yrker som ikke krever utdannelse, så tror jeg det at man på bygda oftere bor tettere sammen på tvers av "stand" gjør at det ikke er så langt "ned" til butikkdamen eller fiskeoppdrettsfyren, for hun er gjerne naboen din og i syforening med kona, og han er gjerne fotballtrener sammen med deg for gutter 06. Og så kan nettopp det selvsagt manifestere seg på ulikt vis i ulike bygder, med ulik historikk og kultur.

Flåsete hovedinnlegg for jeg tror egentlig at folk er ganske lik uavhengig av hvor man bor. Når det er sagt så tror jeg Polyanna har et poeng med dette. Jeg har bodd i både by og land og opplever at omgangskretsen min er mindre homogen på bygda enn i storbyen. Tenker da spesielt på utdanningsnivå og økonomi.

Samtidig tenker jeg (basert primært på meg selv, det skal være sagt) at man tenker, mener og synes mye mindre om dem som står i butikken når man ikke kjenner dem.

Nenne skrev:

Direkte sitat etter handletur i butikken: "Hun så faktisk opp og smilte til meg og sa både takk og værsågod" fra en av de besøkende.

Men det gjør de da vitterlig i masse Oslo-butikker også.

Toffskij skrev:

Men det gjør de da vitterlig i masse Oslo-butikker også.

De fleste, vil jeg si.

Ja, jeg synes også at jeg - egentlig overraskende ofte - får hyggelig og vennlig service, med hilsen og smil og takk og værsågod, på de helt alminnelige dagligvarebutikkene jeg frekventerer i Oslo. Jeg får det på mer spesialiserte butikker også, altså, men der forventer jeg det liksom i større grad, så det er mer imponerende når det skjer på Kiwi.

Toffskij skrev:

Men det gjør de da vitterlig i masse Oslo-butikker også.

Ja enig. Men likevel så merket jeg godt forskjell da vi flyttet fra Oslo til Trondheim. Det var merkbart roligere tempo og mer vennlig småprat i Trondheim hos butikksansatte, bussjåfører etc

Jeg skal love at det er både smil og vennlig småprat når man handler på den samme sjappa, med de samme menneskene i kassa, også i Oslo. (Men så pleier jeg forsåvidt å påstå at jeg bor i en av Oslos bygder. )

Anbefaler alle som vil ha vennlighet og smil å handle på Prix i Hausmannsgate på morgen/formiddag. Hun som sitter i kassa der da er så hyggelig at jeg nesten blir litt brydd...

Jeg tror tempoet er den største forskjellen, ja, og roligere tempo oppfattes nok også vennligere.


Men ellers tror jeg det at varehandel preges av mange unge mennesker gjør at servicenivået har endret seg betraktelig de siste årene. Ungdommen nu til dags er jo veldig høflig og vennlig av seg!

Esme skrev:

Ja enig. Men likevel så merket jeg godt forskjell da vi flyttet fra Oslo til Trondheim. Det var merkbart roligere tempo og mer vennlig småprat i Trondheim hos butikksansatte, bussjåfører etc

Eg har vore mykje i Trondheim i år og har merka stor forskjell frå Oslo. Eg har fått gjennomgåande mykje bedre service i Trondheim. Meget mulig tilfeldigheter, men ein merkbar forskjell.

Blondie skrev:

Da tror jeg dere har positiv-brillene på, altså. Jeg merker ikke noen forskjell fra relativt liten by til Oslo. Synes igrunnen folk flest er hyggelige, helt uavhengig av geografi.

Tallulah skrev:

Jeg er glad i svenskene, og får utmerket, hyggelig og yrkesstolt service på min lokale Kaffebrenneriet midt i sentrum av Oslo, uansett nasjonalitet og grad av urbanitet på baristaene.

Jeg har bodd både i bygd og by og jobber i Oslo. Jeg synes at jeg stort sett alltid får god service, uansett hvor jeg er.

Praten med butikkfolket blir selvfølgelig anderledes der jeg handler når jeg er i nordhuset, de kjenner jeg jo.

Jeg kan ikke si jeg har lagt merke til noe forskjell.

Men jeg forventer ikke noe småprating heller, da. Er jeg f.eks. på H&M og kjøper en genser så er det stort sett "hei", prisen og så "hver så god" når de gir meg posen. Noe mer trenger jeg ikke.