Hjelp, to hannkatter som slåss som gale

Jeg tok inn en tidligere hjemløs hannkatt forrige mandag (kastrerte og chippet ham på tirsdagen), og i dag har vi tatt inn enda en (han er allerede kastrert, men forlatt av eierne, og er fryktelig snill og kosete). Han vi hentet på mandag heter Roger, og den nye heter Ronny. Problemet er at Roger ikke helt liker denne nye katten, dette er HANS hjem. Og nå er krigen i full gang. Roger ligger bare og stirrer på Ronny, og Ronny ligger i et hjørne og skuler, helt forskrekket. De har slåss tre ganger nå, nå er det rolig og de ligger med ca. 3 meters avstand og ser på hverandre. Stirrekonkurranse.

Hva gjør jeg? Bør jeg skille dem i hvert sitt rom, eller bare la dette spille ut? Jeg har så lite lyst å hive Ronny ut på gata igjen, han har ingen steder å bo og vinteren er jo på vei. 🙁

La dem sove på hvert sitt rom. Sannsynligvis går det seg til, enten ved at de blir gode venner, eller ved at de inngår et taust våpenhvile

Vår katt er veldig skeptisk til fremmede i "sitt" hus. Han var ca. 3 år da vi fikk hund, (en voksen hund som heldigvis var veldig flink til å være rolig rundt katten og la han ha sine utbrudd!), han freste, ble dobbelt så høy som han er lang, slo etter hunden hver gang hunden så mye som snudde seg i senga si osv. Men det gikk seg til når bare han fikk bli vant til tanken på at det var noen andre her. Det tok ett par uker, riktignok, og de var aldri i kamp med hverandre, heldigvis, bare katten som rappet til hunden ett par ganger, og hunden som sluntret rolig bort!
Vi har senere passet ett par andre hunder, og nå i det siste en kattunge, som vår katt reagerer på samme måte på, men det går seg til. Han er bare litt pinglete, og trenger litt tid på seg.

Dere har jo også en ekstra utfordring i det at begge kattene kom til dere på den måten de gjorde. Roger har sannsynligvis ikke vært hos dere lenge nok til å være 100% trygg på omgivelsene ennå, og det kan gjøre ham enda litt mer amper.

Jeg har funnet ut at snacks ofte letter litt på stemningen. Får du dem til å spise noe godt fra hver sin skål litt unna hverandre, men fortsatt nærme nok til at de må forholde seg til at den andre befinner seg i relativ nærhet? Da må de nemlig velge: Være sint og sur og stirre i senk, eller akseptere en kort våpenhvile og kose seg med noe godt!

Og som Floksa sier, ha dem på hvert sitt rom på natta og hvis de må være alene hjemme.

Har absolutt ingen råd overhodet.. Måtte bare kommentere at jeg har to tremenninger (tvillinger) som også heter Roger og Ronny.. De sloss også masse med hverandre.. Måtte le for meg selv da jeg så navnevalget dere hadde landet på.

Lykke til med pusene!

Hvordan gikk dette?

Ja, også spent på dette

Var det de som slåss sånn i morges, det var et utrolig leven i 6 tida? Eller har de roet seg?

Det gikk som jeg tenkte, ikke i det hele tatt. Etter noen dager med full slåssing, livredd Ronny og nervøs Roger (han er jo ny selv og dette var ikke særlig bra for ham, må jeg si) og rett og slett et helvete, måtte vi kjøre ham tilbake. Mamma og naboen hennes gir ham mat hver dag, han er ganske så "velholdt" den katten der, så han har det forsåvidt greit. I høst må vi prøve å få lage et kattehus eller noe til ham, som kan stå i hagen til mamma slik at han kan få ly når vinteren kommer. Legge noen tepper og sånt inni, og passe på at det ikke blåser inn. Så tror jeg nok han skal trives.

Roger går det fantastisk med nå, han har virkelig slått seg til ro her og har også fått lov å være ute nå. Han vil ut hver morgen og er ute i mange timer før han kommer inn for å spise litt og så rett ut igjen. Han kommer heldigvis inn på kvelden igjen (ca. kl 21 hver kveld, jeg tuller ikke, han er som ei klokke ) så han ikke er ute om natta, det liker jeg ikke. *hønemor*

Sissel skrev:

Var det de som slåss sånn i morges, det var et utrolig leven i 6 tida? Eller har de roet seg?

Nei, Ronny er tilbake på Hinna og Roger var ikke ute før i 9-tiden i morges (han er inne om natta).

Så bra at Roger har roet seg, da var det noen andre jeg hørte i morges.

Huff, ja, ikke noe særlig for noen av dem når det går sånn for seg - ikke for matmor heller Flott at han blir tatt vare på da, og får eget hus

Er det meg som er særs ufølsom som tenker at det hadde vært like greit/bedre å avlive den katten som ble sendt ut igjen?

Det har du jo lov til å mene, men det kunne ikke falt meg inn å avlive et friskt dyr som får mat og ser ut til å ha det greit. Nei, det hadde jeg ikke gjort. Om noen gjør det så får de ta det på sin egen kappe.

Så lenge han får oppfølging av noen som ser etter han, så ser jeg virkelig ikke problemet. Han har et sted han kan gjemme seg bort og sove, og hvor han er beskyttet for vær og vind, han får mat og sikkert veterinær også, om han skulle trenge det. Det finnes verre katteliv enn det ja.