Kronikk i Dagbladet

oslo78 skrev:

Du er naiv 🙁

Og hadde sikkert blitt rimelig upopulær lærer blant denne foreldregjengen.

Jeg leste den tidligere i dag og kjenner meg absolutt ikke igjen. Tidligere rektor på skolen har også sagt at foreldregruppa vår er veldig gode på inkludering og samhold. Selvsagt setter vi krav, menge kjenner meg ikke igjen i en sånn mememe-holdning som beskrives.

Jeg er ikke det minste i tvil om at det er slik mange steder. Og jeg blir like forbauset hvert år over hvor mange foreldre som prater og prater i vei og har fokus på sitt barn på foreldremøter.

Magica skrev:

Men disse foreldremenneskene ER sikkert litt sånn brautende og vet best ellers i livet og? Så da dukker de opp i skolen når de har barn, og lager litt sirkus. Det er flere jeg kjenner, stillferdige og sindige folk som har hatt flere forsøk på at ungen skal få et tilpasset nivå i undervisningen, uten å ta det brautende på møter. Uten nevneverdig suksess, men det er jo en annen historie.

Foreldrenes oppførsel er jo bare halve problemet. Den andre siden av problemet er at rektorenes lønn blant annet er avhengig av foreldrenes tilbakemeldinger på elevundersøkelser, og dermed er rektor ikke spesielt interessert i misfornøyde foreldre. Dermed må vi tilpasse og legge oss flate og smile pent og være hyggelige og i det hele tatt strekke oss som seigmenner for å holde alle disse foreldrene (både de brautende og alle de andre) fornøyde. Det er altså ikke bare å si nei.

Foreldrene oppfører seg som kravstore kunder fordi politikerne i årevis har snakket enormt mye om hvilke rettigheter de har og mindre om pliktene. Mange foreldre tror faktisk at jeg har kapasitet til å gi hver enkelt et helt eget opplegg i alle fag for de har hørt at alle har krav på tilpasset opplæring. At jeg tilpasser hvilke spørsmål jeg stiller hvilken elev, at jeg lærer bort noe ekstra til den flinke jenta når jeg hjelper henne ved pulten, at jeg lager ulike nivåer på lekser og oppgaver i timene, osv teller liksom ikke. Det må helst være en helt egen lekseplan og helst helt egne bøker for at det skal være godt nok. Og det klarer jeg rett og slett ikke å følge opp.

De spørsmålene som blir stilt hos oss er mest for å klargjøre hvordan de egentlig har tenkt reglene. For eksempel når det nå ble forbudt med sko med farget såle. Da spurte vi om det gjaldt alle fargede såler eller om innesko som ikke setter merker er greit. Og de sa at det var det siste som var poenget.

Når vi spør om lekser er det for å klargjøre hva de egentlig har tenkt/hva som er vår rolle. Gir vi tilbakemeldinger er det ting som ikke fungerer for noen. Eget barn tar man opp utenom, det er ikke plenumssaker. Heldigvis.

Katta skrev:

De spørsmålene som blir stilt hos oss er mest for å klargjøre hvordan de egentlig har tenkt reglene. For eksempel når det nå ble forbudt med sko med farget såle. Da spurte vi om det gjaldt alle fargede såler eller om innesko som ikke setter merker er greit. Og de sa at det var det siste som var poenget.

Når vi spør om lekser er det for å klargjøre hva de egentlig har tenkt/hva som er vår rolle. Gir vi tilbakemeldinger er det ting som ikke fungerer for noen. Eget barn tar man opp utenom, det er ikke plenumssaker. Heldigvis.

Er det ledig jobb på skolen deres, Katta???

oslo78 skrev:

Foreldrenes oppførsel er jo bare halve problemet. Den andre siden av problemet er at rektorenes lønn blant annet er avhengig av foreldrenes tilbakemeldinger på elevundersøkelser, og dermed er rektor ikke spesielt interessert i misfornøyde foreldre. Dermed må vi tilpasse og legge oss flate og smile pent og være hyggelige og i det hele tatt strekke oss som seigmenner for å holde alle disse foreldrene (både de brautende og alle de andre) fornøyde. Det er altså ikke bare å si nei.

Foreldrene oppfører seg som kravstore kunder fordi politikerne i årevis har snakket enormt mye om hvilke rettigheter de har og mindre om pliktene. Mange foreldre tror faktisk at jeg har kapasitet til å gi hver enkelt et helt eget opplegg i alle fag for de har hørt at alle har krav på tilpasset opplæring. At jeg tilpasser hvilke spørsmål jeg stiller hvilken elev, at jeg lærer bort noe ekstra til den flinke jenta når jeg hjelper henne ved pulten, at jeg lager ulike nivåer på lekser og oppgaver i timene, osv teller liksom ikke. Det må helst være en helt egen lekseplan og helst helt egne bøker for at det skal være godt nok. Og det klarer jeg rett og slett ikke å følge opp.

Jeg må spørre fordi vår lærer ikke klager: Jeg spør om vårt barn kan få noen ekstraoppgaver og beskjed om at det er forventet at han gjør det i tillegg til eller istedenfor noe av matematikkleksene sine. Evt undervisning kan jeg ta hjemme har jeg sagt. Er det for kravstort egentlig? Jeg lurer på når jeg tipper over i å være usmakelig kravstor nemlig, for det vil jeg helst ikke være, jeg nyter godt av innsatsen til denne læreren på flere områder. Og hun har ikke fått utlevert den enkleste klassen.

Jeg kjenner igjen mange av punktene som nevnes her og tror slettes ikke det er uvanlig. Når jeg tenker meg om ble flere av punktene tatt opp på siste foreldremøte og det er ikke første gangen for å si det slik. (Det mest absurde jeg har opplevd var når menneskerettigheter ble dratt inn i en diskusjon der vennegrupper ble tatt opp. Vi ble oppfordret til å vurdere dette da noen av jentene hele tiden blir utestengt fra lek men gudene må vite at det faktisk er brudd på menneskerettighetene å tvinge barn til og leke sammen. Vi voksene kan da velge hvem vi ønsker å omgås så hvorfor skal ikke barn få gjøre det? Læreren hadde på forhånd forklart hvor kjipt det var for disse to jentene som hele tiden ble ekskludert og hensikten med vennegrupper .... )

Skolen vår er ikke den type skole der foreldre møter opp på foreldremøter med advokater men jeg hører det er tilfelle andre steder i byen. Jeg har enda til gode å få dette bekreftet av noen men det skulle ikke forundre meg overhode om så var tilfelle.

Jeg er selv "mother from hell" mange ganger med masing på skolen men akkurat når det kommer til regler, som dette handler om, så har jeg ingen problemer med å forstå at skolen noen ganger må være firekante for å få ting til og fungere.

Katta skrev:

Jeg må spørre fordi vår lærer ikke klager: Jeg spør om vårt barn kan få noen ekstraoppgaver og beskjed om at det er forventet at han gjør det i tillegg til eller istedenfor noe av matematikkleksene sine. Evt undervisning kan jeg ta hjemme har jeg sagt. Er det for kravstort egentlig? Jeg lurer på når jeg tipper over i å være usmakelig kravstor nemlig, for det vil jeg helst ikke være, jeg nyter godt av innsatsen til denne læreren på flere områder. Og hun har ikke fått utlevert den enkleste klassen.

Jeg klager heller aldri, altså! Bare her...:o Jeg tror faktisk foreldrene opplever meg som svært serviceminded - det er jo ikke uten grunn at jeg smalt i veggen noe så grundig.

Generelt så er det alltid greit med forespørsler. Jeg ville bedt om en ekstra bok en gang for alle i steden for at hun skal huske å lage noe ekstra hver uke (antakeligvis har hun mange svake elever som må lages til allerede). Det høres ut som liten jobb å bare kopiere opp noen ekstra oppgaver, men når man skal gjøre det til 10 elever og de trenger 10 forskjellige nivåer så tar det mye tid båe å finne oppgavene, å klippe og lime litt og å kopiere.

Det beste (synes jeg altså) er om du får en bok for høyere årstrinn, og så får eleven beskjed av læreren om at det forventes at han jobber i denne i tillegg til det vanlige opplegget og at dere avgjør hjemme hvor mye som skal gjøres i denne boka. Så har du som forelder fullmakt til å avgjøre om enkelte lekser er så lette at de bare skal droppes og sender da en mail til læreren de ukene dere dropper noe.

(Nå var jeg dønn ærlig her altså siden du spurte 😛).

Lisa skrev:

Jeg kjenner igjen mange av punktene som nevnes her og tror slettes ikke det er uvanlig. Når jeg tenker meg om ble flere av punktene tatt opp på siste foreldremøte og det er ikke første gangen for å si det slik. (Det mest absurde jeg har opplevd var når menneskerettigheter ble dratt inn i en diskusjon der vennegrupper ble tatt opp. Vi ble oppfordret til å vurdere dette da noen av jentene hele tiden blir utestengt fra lek men gudene må vite at det faktisk er brudd på menneskerettighetene å tvinge barn til og leke sammen. Vi voksene kan da velge hvem vi ønsker å omgås så hvorfor skal ikke barn få gjøre det? Læreren hadde på forhånd forklart hvor kjipt det var for disse to jentene som hele tiden ble ekskludert og hensikten med vennegrupper .... )

Skolen vår er ikke den type skole der foreldre møter opp på foreldremøter med advokater men jeg hører det er tilfelle andre steder i byen. Jeg har enda til gode å få dette bekreftet av noen men det skulle ikke forundre meg overhode om så var tilfelle.

Jeg er selv "mother from hell" mange ganger med masing på skolen men akkurat når det kommer til regler, som dette handler om, så har jeg ingen problemer med å forstå at skolen noen ganger må være firekante for å få ting til og fungere.

Akkurat dette hørte jeg også da jeg var på foreldremøte for sønnen min. Jeg holdt på å dette i bakken, men jeg klarte da å ta til motmæle (som forelder altså) og det ble da vennegrupper heldigvis.

Jeg synes argumentet at vi voksne kan omgås med hvem vi vil, overhodet ikke åpner for at det skal være lov å ekskludere medelever. Klart noen er man sammen med mer enn andre, men tror mange foreldre glemmer hvor sårt det er å stå der uten å ha noen å leke med i friminuttene, møte en rygg når man prøver å komme inn i sirkelen av medelever som står og prater, føle alles blikk mot seg for deretter å høre latter osv. Ja, man kan kanskje snakke om at det er dårlig gjort å tvinge sitt barn til å omgås barn som han/hun ikke vil være sammen med eller be i bursdagen sin, men fytti som det hjelper på barns holdninger til å behandle medelever med respekt, vise empati og sympati og ikke minst på klassemiljøet at enkeltelever ikke blir utesperret fra det sosiale.

amylin skrev:

Jeg synes argumentet at vi voksne kan omgås med hvem vi vil, overhodet ikke åpner for at det skal være lov å ekskludere medelever.

Hvis man på liv og død vil sammenligne, så må man spørre seg hvor mange voksne som kan velge sine kolleger. Evt. velge bort, velge å ikke jobbe sammen med, osv. De færreste har vel den muligheten.

Mye av det som kommer frem i slike tråder som dette, er jo aldeles absurd. Det høres ut som foreldreparodier. Det er jo skremmende at det er virkelig.

Niobe skrev:

Hvis man på liv og død vil sammenligne, så må man spørre seg hvor mange voksne som kan velge sine kolleger. Evt. velge bort, velge å ikke jobbe sammen med, osv. De færreste har vel den muligheten.

Mye av det som kommer frem i slike tråder som dette, er jo aldeles absurd. Det høres ut som foreldreparodier. Det er jo skremmende at det er virkelig.

Helt enig og det jeg ikke klarer komme over er at det jo er "normale oppgående" ressursterke folk som oftest kommer med slike ting.

oslo78 skrev:

Foreldrenes oppførsel er jo bare halve problemet. Den andre siden av problemet er at rektorenes lønn blant annet er avhengig av foreldrenes tilbakemeldinger på elevundersøkelser, og dermed er rektor ikke spesielt interessert i misfornøyde foreldre.

Seriøst!? Det har jeg aldri hørt om, da må vel deltakelsen på "foreldreundersøkelsen" være skikkelig høy for at man skal kunne bruke det i lønnsforhandlinger? På skolen til ungene har det aldri fungert noe særlig, for det er få som svarer. Som rektor ville jeg vært mer interessert i mine ansattes svar på en evaluering av arbeidsplassen, miljøet og ledelsen.

Magica skrev:

Seriøst!? Det har jeg aldri hørt om, da må vel deltakelsen på "foreldreundersøkelsen" være skikkelig høy for at man skal kunne bruke det i lønnsforhandlinger? På skolen til ungene har det aldri fungert noe særlig, for det er få som svarer. Som rektor ville jeg vært mer interessert i mine ansattes svar på en evaluering av arbeidsplassen, miljøet og ledelsen.

Helt seriøst. Vi bor i en blå kommune...

oslo78 skrev:

Jeg klager heller aldri, altså! Bare her...:o Jeg tror faktisk foreldrene opplever meg som svært serviceminded - det er jo ikke uten grunn at jeg smalt i veggen noe så grundig.

Generelt så er det alltid greit med forespørsler. Jeg ville bedt om en ekstra bok en gang for alle i steden for at hun skal huske å lage noe ekstra hver uke (antakeligvis har hun mange svake elever som må lages til allerede). Det høres ut som liten jobb å bare kopiere opp noen ekstra oppgaver, men når man skal gjøre det til 10 elever og de trenger 10 forskjellige nivåer så tar det mye tid båe å finne oppgavene, å klippe og lime litt og å kopiere.

Det beste (synes jeg altså) er om du får en bok for høyere årstrinn, og så får eleven beskjed av læreren om at det forventes at han jobber i denne i tillegg til det vanlige opplegget og at dere avgjør hjemme hvor mye som skal gjøres i denne boka. Så har du som forelder fullmakt til å avgjøre om enkelte lekser er så lette at de bare skal droppes og sender da en mail til læreren de ukene dere dropper noe.

(Nå var jeg dønn ærlig her altså siden du spurte 😛).

Dønn ærlig er fint, og da er jeg innenfor. Det er ekstra bok jeg har bedt om og fått. Han har fått beskjed om å plukke også nå, altså han bestemmer selv om han gjør leksa eller ikke, som hun sier: "det er ikke noe poeng i at du skal gjøre side opp og side ned med oppgaver du kan". Til han er det et opplegg som fungerer, han dropper ikke mattelekser av den grunn. Det er jo det morsomste nemlig.

Katta skrev:

Dønn ærlig er fint, og da er jeg innenfor. Det er ekstra bok jeg har bedt om og fått.

Da er du absolutt innenfor! Du høres ut til å være en drømmeforelder egentlig. Heldigvis er det mange av dem også - ellers hadde vi nok tørna hele lærergjengen :-)

Katta skrev:

Dønn ærlig er fint, og da er jeg innenfor. Det er ekstra bok jeg har bedt om og fått.

Jeg lurte veldig på om jeg skulle be om en ekstra bok til poden (i matematikk), men jeg var veldig i tvil (ikke minst pga. hva som menes om slike foreldre her på forumet ). Men på foreldresamtalen i høst så viste det seg at skolen allerede hadde gitt ham en ekstrabok i matematikk. Han hadde hatt den liggende på skolen, og aldri hatt den med hjem. Så da antar jeg at jeg hadde mitt på det tørre.

Åh, ja jeg kjenner dem! Pappaen som synes det var vanskelig å lese 20 minutter med sønnen sin hver dag som en del av lesetreningen, fordi han selv ikke INTERESSERTE seg for å lese. Læreren hadde foreslått at de kunne lese sammen... Eller foreldrene som MÅ diskutere ordlyden i skolens trivselsregler, HVER HØST-de samme folka. Eller pappaen som ikke kunne godta et forbud mot mobil, fordi HAN måtte vite hvor sønnen var etter skolen (i motsetning til alle oss andre, som faktisk evner å lage klare avtaler om HVOR ungene skal befinne seg etter skoletid...). Eller protestene mot familiegrupper. Eller høylydte, negative, synspunkter på klasseinndelingen. Me me me.

Et voldsomt behov for å løfte private ting opp i plenum, og å skape inntrykk av at egne barn må ha verden så innmari skreddersydd for at hverdagen skal være mest mulig friksjonsfri for familens små. Og dermed mindre problematisk for foreldrene, så klart, som sannsynligvis har gjort de små håpefulle relativt vant til at verden selvsagt TILRETTELEGGES når det trengs.

Grenseløse familier kan få et slitsomt møte med skoleverket.

I skolesammenheng kjenmer jeg ikke dette igjen.
Men når det gjelder barnehagen ja.
Husker fra siste gangen jeg hadde barn i barnehage ved fotograferingen.
På avdelingen gutten mi. Gikk hadde de litt mer en en tettskreven side med hva barnet skulle ha på seg, hvilken frisyre osv osv osv.
Noen foreldre hadde også ønsker om at barnet skulle skifte tøy, så de fikk bilder av barnet i forskjellige antrekk.