Kronikk i Dagbladet

Problemet mitt er muligens at jeg ikke har vært på foreldremøter på en stund. Delvis grunnet oppgavefordeling her hjemme (jeg tar ansvarsgruppemøtene og mannen tar foreldremøtene) og delvis grunnet prioriteringer og en helhetlig vurdering.

kie skrev:

Eventuelt kan man jo kanskje se på det slik at nettopp fordi vi har måttet samarbeide tettere enn mange andre, så har jeg noen tanker om hva som bidrar til et godt samarbeid. Og jeg mener fortsatt, enten det er som mor til barnet i autismespekteret eller som mor til barnet uten spesielle behov, at det er lite konstruktivt å problemerklære en hele gruppe slik kronikken gjør.

Han jeg ba om at kunne få gjensitting (etter å ha prøvd det meste på hjemmebane) har forresten ikke noen diagnose. Uten at det i seg selv var avgjørende for meg. Jeg ville ha bedt om det samme for broren hans i autismespekteret. For han er, i tillegg til å ha autisme, en helt vanlig åttendeklassing som tester grenser.

De foreldrene som spør etter konsekvenser på skolen, er ikke de som er problematiske. Det er de som ikke vil at noe som helst skal få konsekvenser (verken forsentkomming, utstrakt glemming, uro i timen) og som mener omtrent alt skolen prøver å lage av systemer rundt slikt er helt uakseptabelt, som gjør det vanskelig. De som mener at lekser og skolearbeid egentlig er et overgrep mot barnet og at det følgelig ikke er annet enn å forvente at ikke barnet gidder å følge med/gjøre lekser/komme til timen og at det slett ikke skal få noen konsekvenser. Der hvor det alltid er lærerens feil at eleven ikke gjør det han/hun skal. Satt på spissen.

Jeg har forøvrig gjennomført parade en lørdags morgen (i samarbeid med foreldrene selvsagt) etter gjentatt skulk. (Skulk er jo uvanlig på barneskolen). Det hadde SVÆRT god effekt 🙂.

Darth skrev:

Jeg syns fortsatt at det høres ut som en feig rektor. Jeg hadde aldri latt meg presse på den måten, med alt det det ville innebære av press på mine ansatte og kamelspising for meg selv.

Jeg kan være enig i at det hadde vært fint om hun klarte å stå mer opp for oss ansatte i forhold til skoleledelsen i kommunen vår. Jeg vet imidlertid at det er samme problemer blant annet på skolen barna mine går og på skolen mannen min underviser på - så det ser ut som en systemfeil mer enn en personfeil. Og rektoren min har veldig mange andre bra kvaliteter.

Jeg har bare en andreklassing, så jeg fersk i skoleverden. Heldigvis har jeg ingen erfaring. (Vi har dog 30 gutter og 18 jenter, så vi inviterer ikke alle gutta på bursdag...)

Jeg tror nok jeg er en av disse foreldrene.

Jeg har et bar som er middels flinkt i snitt, men har nå i tre år mast om hun kan ha skriveproblemer. Skolen nekter, jeg har vært usikker. Men har nå fått privat vurdering. Jenta har samsynsproblemer, og mulig også dysleksi. Hun er i så fall en kompensert dyslektiker.

For eksterne fagfolk er det merkelig at ingen har lagt merke til at jenta bokstaverer i ekstremt tempo og at hun henter ned enkeltbokstaver ved avskrift. Det tok eksterne 1 minutt å se. For oss er det ikke et tema å klandre skolen, men NÅ skal hun ha hjelp.

Hun skal ikke gå til hun er 18 før hun får hjelp, om jeg aldri så mye havner i båsen uoppdragen forelder. Dette blir dyrt men sånn er det bare.

Når det gjelder mobiltelefon så har det vært episoder på tur osv, som gjør at vi vil hun har telefon avslått i sekken. Kall meg gjerne uoppdragen. Men når ungene går seg vill på skoletur, så synes jeg det er en fin trygghet.

Bursdager derimot har jeg stort sett invitert alle, men at foreldre synes det er vanskelig når det er snakk om trinn og ikke klasser så man må invitere minimum 25 barn så forstår jeg at enkelte kvier seg.


Jeg er sikkert uoppdragen, men det er greit nok.

I mellomstes klasse er det foreldre som i fullt alvor har sagt at de mener leksene må kuttes ut fordi de tar sånn tid vekk fra fotballen. Men så skrev en av dem, gjentatte ganger, da også "Livet er bedre fordi som er glad i fotball". Så han lot nok ikke leksene komme i veien for fotballen da han vokste opp i hvert fall.

Ja, jeg kjenner igjen det som kronikken beskriver. Det er utrolig mange som synes det er best om foreldremøtet kan handle om deres barn spesielt og som bruker mye tid på alt som bør tilrettelegges for dem. Jeg lar meg sjokkere igjen og igjen over hvilke detaljer de tror omverdenen har interesse av.

Nenne skrev:

I mellomstes klasse er det foreldre som i fullt alvor har sagt at de mener leksene må kuttes ut fordi de tar sånn tid vekk fra fotballen. Men så skrev en av dem, gjentatte ganger, da også "Livet er bedre fordi som er glad i fotball". Så han lot nok ikke leksene komme i veien for fotballen da han vokste opp i hvert fall.

Ja, jeg kjenner igjen det som kronikken beskriver. Det er utrolig mange som synes det er best om foreldremøtet kan handle om deres barn spesielt og som bruker mye tid på alt som bør tilrettelegges for dem. Jeg lar meg sjokkere igjen og igjen over hvilke detaljer de tror omverdenen har interesse av.

Knall eksempel, nenne!

oslo78 skrev:

Helt seriøst. Vi bor i en blå kommune...

Jeg tror jeg bor i samme kommune som deg, og brukerundersøkelsene har da marginalt/tilnærmet ingenting betydning for lønnsfastsettelsen til rektor?

Interessant kronikk. Jeg har foreløpig ikke sett tilløp til noe slikt i klassen til Snupp, men læreren hans er en grepa dame som gir klare beskjeder (og nok ender som rektor på sikt). Skolen vår er typisk preget av ressurssterke foreldre, men jeg tror også den er preget av en rektor som snakker om foreldrenes ansvar fra dag en. Det er jo selvfølgelig foreldre som mumler i skjegget om firkantet og vanskelig rektor. Jeg tror lederstilen hennes er helt nødvendig i et område som vårt.

Jeg innbiller meg at man kommet langt med klare regler, gode forklaringer på hva som er mulig av særskilt tilpasning og at det brukes mye tid på å bevisstgjøre foreldre på hvilket ansvar og innvirkning de har på barna. Dessuten tror jeg at man trenger gode og sterke forbilder i foreldregruppen.

pøbelsara skrev:

Jeg tror jeg bor i samme kommune som deg, og brukerundersøkelsene har da marginalt/tilnærmet ingenting betydning for lønnsfastsettelsen til rektor?

Heldigvis er ikke undersøkelsene eneste parameter, nei. Men absolutt en del av bildet (har vært tillitsvalgt og sett dokumentene). Vel så viktig som de faktiske kronene er det nok at rektor følges opp tett på dette i møter og samtaler vil jeg tro.

Hun er likevel veldig klar på foreldremøter på hva som er foreldres ansvar og plikter - men i enkeltsaker (som det er ganske mange av) er hun veldig opptatt av at vi som lærere skal strekke oss. Av og til litt for langt føles det som for oss som er ansatte.

Forrige foreldremøte var det ei som protesterte på bursdagsreglene, hennes jente ville da ikke be alle jentene for hun likte ikke alle. Det ble brukt mye tid på det der på møtet. Hun ville også vite hvem som skulle være på svømming i regi av sfo og hvem som skulle på leksehjelp for jenta hennes ville bare være med om den og den jenta var med.

Det er vel det eneste eksemplet jeg kan kjenne meg igjen i fra artikkelen

Chablis skrev:

Forrige foreldremøte var det ei som protesterte på bursdagsreglene, hennes jente ville da ikke be alle jentene for hun likte ikke alle. Det ble brukt mye tid på det der på møtet. Hun ville også vite hvem som skulle være på svømming i regi av sfo og hvem som skulle på leksehjelp for jenta hennes ville bare være med om den og den jenta var med.

Det er vel det eneste eksemplet jeg kan kjenne meg igjen i fra artikkelen

Ja, det finnes endel sånne. Det er foreldre med det perspektivet jeg ønsker å slå i hodet med bursdagsgnålet mitt.

Heldigvis har vi ikke hatt slike foreldremøter på skolen vår. Men når det er sagt så hadde jeg gladelig sittet en time eller to å jabbet om lekser, og om mobiltelefonen skulle ligge hjemme, eller i sekken, eller hos lærer under skoledagen, enn å måtte diskutere hvordan vi skal få satt en stopper for vold og utestengelse på skolen. De foreldrene som kanskje kunne vært nøkkelen til å løse slike problemer vet vi knapt hvem er, for de møter selvsagt ikke opp. Og rektor på foreldremøte?? Jeg tror jeg ler meg ihjel, han har da aldri møtt opp på slikt!

Her synes jeg du blander korta litt, Oslo, for jeg klarer virkelig ikke å forstå at 4-5 (?) foreldre (i hver klasse?) skal ha ansvaret for alt som skjer på din skole, at de er kravstore og bratuende er sikkert sant nok, men just say no fungerer jo så fremt man har støtte fra ledelsen, men her er jo faktisk ledelsen, og ryggløs rektor spesielt, som er problemet. Klart mye vil ha mer, oppdager man at man får et ja og et smil til alt man spør om, og man i utgangspunktet er en kravstor mememe-person, fortsetter jo man bare i det samme bankende kjøret. Grensesetting er minst like viktig overfor denne foreldregruppa som overfor elevene i klassen.

At det er enkelt, nei, fytti, det er en grunn til at jeg ikke er lærer, men man må si nei, fortelle at dette lar seg ikke gjøre, begrunne det sånn og sånn, og har du problemer, snakk med rektor. Og det er som nevnt her problemet ligger. Rektor driver rovdrift på lærerene, og foreldrene er slik jeg ser det en liten del av problemet.

Skremmern skrev:

Her synes jeg du blander korta litt, Oslo, for jeg klarer virkelig ikke å forstå at 4-5 (?) foreldre (i hver klasse?) skal ha ansvaret for alt som skjer på din skole, at de er kravstore og bratuende er sikkert sant nok, men just say no fungerer jo så fremt man har støtte fra ledelsen, men her er jo faktisk ledelsen, og ryggløs rektor spesielt, som er problemet. Klart mye vil ha mer, oppdager man at man får et ja og et smil til alt man spør om, og man i utgangspunktet er en kravstor mememe-person, fortsetter jo man bare i det samme bankende kjøret. Grensesetting er minst like viktig overfor denne foreldregruppa som overfor elevene i klassen.

At det er enkelt, nei, fytti, det er en grunn til at jeg ikke er lærer, men man må si nei, fortelle at dette lar seg ikke gjøre, begrunne det sånn og sånn, og har du problemer, snakk med rektor. Og det er som nevnt her problemet ligger. Rektor driver rovdrift på lærerene, og foreldrene er slik jeg ser det en liten del av problemet.

Ja. Også må man tåle at man ikke kan gjøre alle til lags. Man kan jo faktisk ikke gjøre noe med at sånne foreldre dukker opp jevnlig. Man kan bare endre hvordan man møter dem. Beinhard møteledelse og effektive foreldremøter gir ofte vel så mange takknemlige foreldre som misfornøyde.

Jeg vil tror at Oslos ville-gjøre-alle-til-lags-metode feiler, da det ikke gjør noen glade. Mye-vil-ha-mer-folka blir ALDRI fornøyde, og jeg vil også tro at å hele tiden tilrettelegge for 4-5 elever (nå tipper jeg antall her, for jeg går utifra at ikke ALLE foreldrene i klassen er slik?) stjeler av tiden man har til rådighet med hele klassen.

Skremmern skrev:

Her synes jeg du blander korta litt, Oslo, for jeg klarer virkelig ikke å forstå at 4-5 (?) foreldre (i hver klasse?) skal ha ansvaret for alt som skjer på din skole, at de er kravstore og bratuende er sikkert sant nok, men just say no fungerer jo så fremt man har støtte fra ledelsen, men her er jo faktisk ledelsen, og ryggløs rektor spesielt, som er problemet. Klart mye vil ha mer, oppdager man at man får et ja og et smil til alt man spør om, og man i utgangspunktet er en kravstor mememe-person, fortsetter jo man bare i det samme bankende kjøret. Grensesetting er minst like viktig overfor denne foreldregruppa som overfor elevene i klassen.

At det er enkelt, nei, fytti, det er en grunn til at jeg ikke er lærer, men man må si nei, fortelle at dette lar seg ikke gjøre, begrunne det sånn og sånn, og har du problemer, snakk med rektor. Og det er som nevnt her problemet ligger. Rektor driver rovdrift på lærerene, og foreldrene er slik jeg ser det en liten del av problemet.

Jeg har jo skrevet at politikernes endeløse prat om at alle elever har rett til tilpasset opplæring, er en stor årsak til problemet. Det er ikke rart at foreldre tror at dette er noe skolen skal ha kapasitet til - at de misforstår og tror at et helt eget opplegg er det samme som tilpasset opplæring er så sin sak, men at de har fått ideen om at ting skal kunne tilpasses i stor grad er det jo politikerne som har ansvaret for.

Jeg har (tro det eller ei) blitt veldig mye flinkere til å sette grenser for grenseløse foreldre etter jeg kom tilbake etter smellen. Mest av alt inni hjernen min. Jeg går ikke lenger og føler meg som en lærer som aldri noen gang kan strekke til i forhold til alle kravene. Jeg tenker som så at jeg jobber det jeg skal (eller litt mer blir det jo), og det jeg klarer da får være godt nok. Likevel ser jeg jo at jeg bruker mye tid på mail og telefonsamtaler med grenseløse foreldre som jeg BURDE brukt på å lage opplegg til elevene. Og det er synd.

Det er ikke bare tilretteleggingen for disse elevene som tar tid (og det er dessverre noe mer enn 4-5 foreldrepar det er snakk om, Skremmern - men slett ikke alle), det er også kommunikasjonen med dem. Får vi en mail er vi pliktige til å svare (selvsagt) og får vi en telefon må vi nesten ta den (vi kan jo ikke se hvem som ringer på jobb). Det tar veldig mye tid dessverre.

Ellers synes jeg det er synd om denne tråden nok en gang blir om hva lærere kan gjøre annerledes (det er mye vi kan gjøre annerledes - helt sikkert). Det kan jo være litt interessant om foreldre kan tenke på hva de kan gjøre annerledes også? Vi har vel alle våre kjepphester som vi kunne tenke oss å ha annerledes på skolen der barna våre går - og å tenke seg om en ekstra gang før man velger om man vil ri den kjepphesten eller ikke kan kanskje være lurt? Også for oss på FP?

Maz skrev:

Jeg tror nok jeg er en av disse foreldrene.

Jeg har et bar som er middels flinkt i snitt, men har nå i tre år mast om hun kan ha skriveproblemer. Skolen nekter, jeg har vært usikker. Men har nå fått privat vurdering. Jenta har samsynsproblemer, og mulig også dysleksi. Hun er i så fall en kompensert dyslektiker.

For eksterne fagfolk er det merkelig at ingen har lagt merke til at jenta bokstaverer i ekstremt tempo og at hun henter ned enkeltbokstaver ved avskrift. Det tok eksterne 1 minutt å se. For oss er det ikke et tema å klandre skolen, men NÅ skal hun ha hjelp.

Hun skal ikke gå til hun er 18 før hun får hjelp, om jeg aldri så mye havner i båsen uoppdragen forelder. Dette blir dyrt men sånn er det bare.

Når det gjelder mobiltelefon så har det vært episoder på tur osv, som gjør at vi vil hun har telefon avslått i sekken. Kall meg gjerne uoppdragen. Men når ungene går seg vill på skoletur, så synes jeg det er en fin trygghet.

Bursdager derimot har jeg stort sett invitert alle, men at foreldre synes det er vanskelig når det er snakk om trinn og ikke klasser så man må invitere minimum 25 barn så forstår jeg at enkelte kvier seg.


Jeg er sikkert uoppdragen, men det er greit nok.

Å stå på når det gjelder ekstra ressurser med fokus på LÆRING til enkeltelever, er IKKE det jeg referere til i denne tråden. Bare bevisst mor, på ingen måte uoppdragen 🙂 Ei heller mener jeg at det er egoistisk å ikke invitere alle jentene på TRINNET når antallet er så stort som du beskriver. Å ikke inkludere 2 av 12 fordi hovedpersonen ikke LIKER dem derimot, er helt, helt på linje med det jeg tror Kadra Yusuf prøver å beskrive som egoistisk og selvopptatt.

Og hvis mobiltelefon til enkeltbarn på skogstur er nødvendig for (mors 😉) trygghet, tror jeg nesten at jeg selv hadde sjekket ut turområdet selv i forkant, bedt barnet mitt alltid holde seg sammen med de voksne, eller investert i en GPS-sender. Mobiltelefon er ikke alltid så lurt fordi signalene ikke tas opp overalt.

Det som er problemet i skolen i dag, og i samfunnet forøvrig, er at det knapt nok finnes et "normalt barn". Jepp - vi er alle unike individer, men altså, så innmari spesielle er vi ikke, hver og en av oss, at alt må tilpasses vårt behov, vår væremåte og våre ønsker, alltid. Det å være tilpasningsdyktig, for å bruke Darwins begrep, det er en positiv ting.

Darth skrev:

Det som er problemet i skolen i dag, og i samfunnet forøvrig, er at det knapt nok finnes et "normalt barn". Jepp - vi er alle unike individer, men altså, så innmari spesielle er vi ikke, hver og en av oss, at alt må tilpasses vårt behov, vår væremåte og våre ønsker, alltid. Det å være tilpasningsdyktig, for å bruke Darwins begrep, det er en positiv ting.

Veldig godt poeng.