Kosenavn

Inspirert av en annen tråd hvor dette med kosenavn ble nevnt, så lurte jeg litt på hvordan det er i det ganske land, altså blant FP folkene. Bruker du og din kjære kosenavn på hverandre? Her er ikke ja et fullstendig svar altså.

Utfyllende svar med gamle minner og gode historier ang kosenavn er også velkommen i tråden. 😀

"Kos", ganske enkelt. Ungene har selvsagt en haug.

Kremt. Vi har en god del kosenavn på hverandre, ja. Mannen kaller meg som regel for kjære (med en sarkastisk snert) eller heft (fordi babyen er plunder ). Jeg kaller han snoppen, kjekken, sterken, tøffen og slikt. Jeg har selvsagt også kosenavn på dingsen hans.

Det mannen bruker mest på meg er Vesla. Jeg bruker nok mest Kjære.

Pappaen min kaller meg for Pelen (men uttaler det Pelén). Det har han gjort siden jeg var liten og gjør det ofte fortsatt. Jeg tror ikke en gang at han tenker på det.

Vi bruker ukosenavn vi, når vi småkrangler. Siste ord endes gjerne med et snerrende "kjærring" eller et fresende "gubbe", og da begynner vi som oftes å le.

Mamma sa gjerne til meg: "og du da Jørgen...". Dette har jeg tatt med meg videre i livet,og nå kaller jeg både den ene og den andre for nettopp det.

Vi bruker situasjonsbetingede kosenavn, stort sett alltid i forbindelse med erting. Også pleier mannen å lage nidviser om meg. Spesielt når jeg har en kvise han ønsker å kommentere.

Tante Grønn skrev:

Mamma sa gjerne til meg: "og du da Jørgen...". Dette har jeg tatt med meg videre i livet,og nå kaller jeg både den ene og den andre for nettopp det.

Hæ?

Den der må du beskrive litt nøyere. Skjønte ikke...

Nei, vi voksne bruker ikke kosenavn på hverandre.

Jeg hadde en gang en re-bound-kjæreste/leketøy/tidsfordriv, og han kalte meg alltid for vakringen, jenta mi, pusern og jeg vet ikke hva. Dette var samme fyr som plumpet ut med "jeg elsker deg" etter at vi hadde hatt sex første gang (hvilket var ganske tidlig, ref. leketøy). Hva pokker sier man da, lizzom?

Ingen kosenavn på gubben. Ungene har.

Gubben kan kalle rumpa mi for "godrumpa" - det nærmeste kosenavn vi kommer her i gården.

Glemte å svare selv. Her i huset er det ingen ekte kosenavn, sånn for kosen sin del. Men, det er ikke fritt for at et og annet navn kan brukes enten i forbindelse med godhjertet erting, eller i ren forbannelse.

Terning, næpa, babe og kjærringspetakkel er vel de ordene som brukes oftes.

Det var en periode før vi fikk barn at vi kalte hverandre for Honey og Boney. Oprinnelig var det bare tullenavn fra en ferie vi hadde, men det ble hengende i mange år. Nå kaller han meg for "vennen", jeg kaller han ofte for "gutten min", men som regel bare "mannen min".

Gutta har mange ulike kosenavn.

Puppeguri, nepetryne, bolleberte, penelope ...

Jeg går gjerne under Tulling!!! eller Dust!!. Jeg skjønner ikke hvor hun tar det fra.

Han kaller meg kjære, honey, elskling, søta og flere sånne søte. Også kjærringhælvett' og the old ball and chain som han også mener er kosenavn.
Jeg kaller ham kjære, elskling og Mister Bister.

Jeg har stort sett kalt mannen for "Dust" helt til ungene begynte å ta etter.
Det var jo bare humoristisk, men ikke så morsomt når ungene forteller om duste-pappa på butikken, liksom.

Han kaller stort sett meg for "vennen" eller "kjerring" alt etter hva han er ute etter.

Nei, det gjør vi ikke.

Vel, jeg kaller han gutten min da....

Kjærs'ten

Er også gravert inn i ringene våre, med den skrivemåten (eh, uten smilefjes og hjerter da).

Jeg er ofte Pus, Sup eller en omskriving av fornavnet mitt. Jeg driver ikke med denslags, og kaller ham med fornavn. :kald fisk:

Jeg kan referere til han som gubbingsen - om det kan regnes som kosenavn forresten...

:singel: