Jeg har aldri vært så veldig A-HA-fan, men jeg var jo dronnigen av innsidedrama fra jeg var 4 til jeg var 20 år eller noe, så Crying in the rain har jeg virkelig hulket meg gjennom en del ganger altså.
I'll never let you see
The way my broken heart is hurting me
I've got my pride and I know how to hide
All my sorrow and pain
I'll do my crying in the rain
Blir det verre/bedre enn dette?
Og som den overdrevet symbolikksøkende følelsesklumpen jeg var, så var selvsagt Morten Harket en slags guru. Jeg syntes han var fantastisk.
På et vis syns jeg jo det enda, men da fordi han er full av svada og bare insisterer på å få være slik han er. Det står respekt av det. :nemlig