"NTB" på jobb

Jeg har en kollega som "vet alt om alle" i bygda. Det er skremmende hvor mye hun vet, men jeg ser jo at hun er rimelig "populær" på pauserommet hvis folk lurer på noe eller lurer på noe om noen. Hun vet som regel svaret. Jeg kaller henne bare "NTB" 😉

Har dere en "NTB" i nærheten, og hva synes dere om dem?

Jeg kunne vært en NTB, hvis jeg hadde villet. Folk forteller meg alt, i tillegg er jeg rett og slett bare god til å koble informasjon, huske ting og er veldig veldig nysgjerrig. Men jeg er ikke slik, håper jeg, og prøver å ta meg i det når jeg har lyst til å slarve. Men litt sladder må man ha, da, det er relasjonelt lim og en viktig vare i den byttehandelen en relasjon er.

Sladder holder jeg meg unna og jeg orker ikke slike slarvete folk.

Min venninne, Nina Terese Bærum ( fiktiv ), er et jungeltelegraforakel.
Hun vet alt om alle.

Jeg blir nesten litt stum av beundring for hva hun vet om andres liv (naboer, gamle bekjente, bekjente av bekjente, ekser av ekser, brødres søstres kjærester, osv ), men jeg blir det totalt motsatte av tanken på å interessere for å vite alt om alle.

For å si det enkelt; det er ikke til henne jeg kommer med de helt store betroelsene.

Fruktflua skrev:

For å si det enkelt; det er ikke til henne jeg kommer med de helt store betroelsene.

Nettopp derfor jeg ikke sprer heller, for folk kommer jo til meg fordi de stoler på meg.

Jeg har en slik venninne som vet alt om alle. Ofte forteller hun meg ting om fok jeg ikke aner hvem er...

Dette har jeg oppdaget at gjelder min venninne også. 🙁 Det er veldig trist for hun er lett å betro seg til, kommer med konstruktive og fine tilbakemeldinger og bryr seg virkelig. Men så vil jeg ikke at andre skal vite om det, og da er ikke hun den rette å fortelle det til allikevel dessverre.

Jeg har ikke hørt igjen noe av det jeg har fortalt henne enda da, men ut fra alt hun har fortalt meg om andre, også folk jeg ikke kjenner selv men kjenner som foreldre i barnehagen osv, så vet jeg at mine historier gis videre i samme åndedrag til "gud og hvermann".

Jeg er for feig og klarer ikke si det til henne dessverre, men forsøker stort sett å dreie samtalene inn på andre ting.

Jeg er som Mim. får vite (altfor) mye.

Ingen sladrer til meg, får som regel vite ting lenge etter andre(gjerne ved en tilfeldighet). Kanskje fordi jeg ikke er så glad i sladder?

Jeg har ei slik venninne, vet alt om alle, og ikke den første jeg betror meg til heller. I tillegg har hun en hukommelse man bare kan beundre, husker jeg ikke noe som skjedde for 10 år siden, kan hun fortelle det meg i detalje 🙄

Næh, foregår det sladder andre stader enn på bygda?

Iflg. mi mor som har rømt frå bygda, finnes det ikkje sladder i byane🙄


Eg lurer litt på kvar grensa mellom sladder og informasjon går.

Her i bygda kjenner alle alle og alt om alle. Det er nesten skummelt å se hvor mye folk egentlig vet om alle. Jeg holder meg langt unna.

Karamell skrev:

Jeg har en slik venninne som vet alt om alle. Ofte forteller hun meg ting om fok jeg ikke aner hvem er...

Jeg, også....

Jeg blir helt satt ut av alt hun vet -fra de mest trivielle, intetsigende ting til de verste skandaler!
Hun er alltid 100% oppdatert på fødsel/død/bryllup/bursdagssidene i avisa, og vet utrolig mye også om folk hun knapt vet hvem er.

Jeg er bare ikke nok interessert til å holde meg oppdatert på denne måten.

For meg holder det lenge å vite om de viktigste begivenhetene i livet til venner og familie.

Vi hadde en nabo som var slik.
Hun hadde total oversikt over alle sitt liv.
Var nesten så jeg gikk til henne for å spørre når vi hdde foreldresamtale, om jeg ikke husket det...........

Jeg synes det er ubehagelig. Snoking i andre sine liv for å ha noe å snakke med andre om har jeg ikke sansen for.
Sannheten var helle ikke alltid det viktigste, da noe av de ryktene hun spredde var direkte jug. (hun trodde de var sanne, men mannen hun mente var utro var bare lik han hun så. Heldigvis hadde han hun sa var utro vært sammen med kona si den aktuelle helgen.)

Fruktflua skrev:

Min venninne, Nina Terese Bærum ( fiktiv ), er et jungeltelegraforakel.
Hun vet alt om alle.

Jeg blir nesten litt stum av beundring for hva hun vet om andres liv (naboer, gamle bekjente, bekjente av bekjente, ekser av ekser, brødres søstres kjærester, osv ), men jeg blir det totalt motsatte av tanken på å interessere for å vite alt om alle.

For å si det enkelt; det er ikke til henne jeg kommer med de helt store betroelsene.

Jeg har også ei slik venninne, og jeg er også stikk motsatt - fullstendig ute av stand til å huske og koble eller interessere meg for den typen ting.

Og ja, jeg vet hva jeg skal betro henne, og hva jeg ikke skal betro henne. Samtidig er jeg veldig glad i henne, og det finnes ikke noe vondt i henne, egentlig. Hun er bare veldig interessert i alt og alle.

Vimsen skrev:

Jeg er som Mim. får vite (altfor) mye.

Jeg er også en sånn som folk betror seg til, men jeg er også en sånn som glemmer utrolig fort. Ganske grei kombinasjon 😉. Og så er jeg også en sånn som aldri forteller videre ting. Jeg har holdt ganske mange hemmeligheter opp gjennom årene. Sånne som jeg husker også, altså .

Svigermoren min er sånn. Hun vet alt og forteller alt videre. Før ble jeg veldig sliten av henne, men nå bare kobler jeg henne ut.

Fusilli skrev:

Svigermoren min er sånn. Hun vet alt og forteller alt videre. Før ble jeg veldig sliten av henne, men nå bare kobler jeg henne ut.

Vi er ikke gift med samme mann eller?

Fusilli skrev:

Svigermoren min er sånn. Hun vet alt og forteller alt videre. Før ble jeg veldig sliten av henne, men nå bare kobler jeg henne ut.

Eller kanskje ikke? Min er verre enn dette, for før hun forteller ting videre plusser hun på en god del og trekker fra det som ikke er spennende nok. Det blir de utroligste historier ut av det. Hun irriterte meg maksimalt i begynnelsen, så mye at jeg ofte ikke orket å dra på besøk dit. Men jeg har lært meg å leve med henne ja, kobler bare ut, eller kommer med en passende kommentar når hun sitter og sladrer sånn at hun blir flau over seg selv og tier still.
Jeg hater sladder, OG folk som sladrer.

Milfrid skrev:

Samtidig er jeg veldig glad i henne, og det finnes ikke noe vondt i henne, egentlig. Hun er bare veldig interessert i alt og alle.

Jeg er også glad i min Nina Therese Bærum.
Vi har kjent hverandre siden vi var 8 år gamle - derfor vet jeg av erfaring hva som kan og hva som ikke kan betros. 😉