Emojibruk for gamlinger som meg

Mitt intrykk er at ungdommen vet hvilken generasjon de kommuniserer med og forstår en "Ok." og tommel opp, uten problemer. Hadde jevngamle svart på samme måte, hadde det blitt oppfattet anderledes.
Så jeg bruker tommel opp, og vanlig smiley, og "ok"/"oki" hele tiden.

Tommelen opp er helt fint som bekreftelse på avtale og tidspunkt og slike ting, men i en chat hvor man f.eks deler noe som er viktig for avsenderen, oppfattes (av meg) tommelen opp som "jeg har ikke lyst til å snakke med deg og jeg avslutter samtalen".

Jeg har lest at om man blir skremt av ok, punktum og tommel opp så har man engstelig tilknytningsstil. Anxious attachment style på fint. Jeg tror jeg har dette i en mild grad, fant jeg ut.

Karamell skrev:

Tommelen opp er helt fint som bekreftelse på avtale og tidspunkt og slike ting, men i en chat hvor man f.eks deler noe som er viktig for avsenderen, oppfattes (av meg) tommelen opp som "jeg har ikke lyst til å snakke med deg og jeg avslutter samtalen".

Jeg har lest at om man blir skremt av ok, punktum og tommel opp så har man engstelig tilknytningsstil. Anxious attachment style på fint. Jeg tror jeg har dette i en mild grad, fant jeg ut.

Det poenget kan jeg se. Men usikker på om jeg i så fall synes noe annen emoji er noe bedre da. Å slenge ut hjerter i hytt og pine gjør ikke at folk fremstår mer sympatiske i min verden. Men jeg er kort og knapp i det meste jeg gjør av skriftlighet, så ikke sikkert jeg er fasiten, hehe.

Jeg bruker tommelopp masse. Hver eneste dag sannsynligvis. Om folk sender sms og sier de er syke og jeg bekrefter i farten at jeg har sett meldinga (og svarer mer oppbyggelig når jeg har fektet unna morgendagens vikarhåndtering), om jeg er fornøyd med noe, om jeg bekrefter noe/sier ok. Jeg flesker rett som det er til med både hjerte, blomster og tommel og en dansende kvinne. I jobbsammenheng også. De som kjenner meg skjønner antagelig at jeg ikke er kjip, og de jeg ikke kjenner, svarer jeg ikke med emojis.

Jeg hadde stusset veldig om jeg hadde sendt en melding til min leder om at jeg var syk, og fikk en tommel opp i retur (kvinne 47). Og så innser jeg etter denne tråden at jeg sikkert har fornærmet mange som er mer digitalt innfødt enn meg.

Vår lærer gjør det ved sykdomsmeldinger, og har sagt på foreldremøte at slik er det pga travel. Helt greit for meg.

Kanutte skrev:

Jeg hadde stusset veldig om jeg hadde sendt en melding til min leder om at jeg var syk, og fikk en tommel opp i retur (kvinne 47). Og så innser jeg etter denne tråden at jeg sikkert har fornærmet mange som er mer digitalt innfødt enn meg.

Jeg tenker det handler om forventningsstyring. Jeg jobber i skole, og alle de jeg har personalansvar for, vet at noen morgener er veldig travle hvis flere melder sykdom (typ er blitt forkjøla, minstemann har kasta opp i natt osv.) og jeg driver og skaffer vikarer. Vi har rutiner som tilsier at de fleste melder fravær ganske nøyaktig klokka 7 +/-. Tommel opp betyr at jeg har sett meldingen og at de kan tenke at beskjed er gitt og mottatt. Noen gir jeg hjerte, det spørs hvem det er. Alle er ikke "klemmere", og jeg tilpasser reaksjonen til jeg tror de vil ha. At jeg gir tommel opp betyr ikke at jeg er glad for at de er syke eller at jeg ikke bryr meg. Alle vet det. Jeg har kontakt med alle som har meldt fravær på andre måter enn tommelopp i løpet av første dag de er syke. (Av en eller annen grunn gikk jeg i forsvar nå, vet ikke hvorfor og beklager det, men jeg skal ikke ha det på meg at jeg er ufølsom og kjip personalleder, for det tror jeg ikke jeg er.)

Sjefen min gjør også det, og jeg synes det er helt greit. Får en melding med oppdatering om vikar og ønske om god bedring når hun har tid. Det er viktig at hun bekrefter at hun har sett det, så jeg vet om jeg skal ringe noen andre eller ikke, men det er ikke viktig for meg at hun tar seg tid til å svare ordentlig når hun står midt i kaos. Vi jobber såpass tett at det sjelden er bare én lærer som er syk samtidig.

Jeg brukte tommel opp i dag. En møteleder spurte i gruppechat om noen av oss som har adgang kunne komme 10 min før og låse opp rommet. Jeg var på farten og hadde ikke anledning til å skrive noe, la igjen en tommel opp i chaten som bekreftelse på at jeg kunne gjøre det. Tviler på at noen tolket det som passiv-agressivt. Jeg bruker uansett ikke å koseprate mye med deltakerne i den gruppechaten.

Har aldri fått tommel opp som reaksjon på at jeg er syk da. Sjefen min har det tydeligvis ikke travlere enn at han uten unntak rekker å skrive "God bedring, My" som bekreftelse på at det er mottatt. Vet ikke hva jeg hadde tenkt om jeg fikk en tommel opp. Hadde vel syntes det var litt pussig, og out of character, siden det aldri har skjedd før, men ikke så mye mer enn det. Hadde stusset mer om det kom et hjerte, fra den kanten. Men det handler vel mest om personen, og at det ville vært enda større karakterbrist enn tommel opp, ikke at det å sende hjerter er feil.

Jeg bruker masse emojier. Tommel opp og alt. Rektor vil ha tommel opp på meldinger ledelsen legger ut på teams.

Jeg og en mannlig kollega jeg delte klasse med i mange år hadde vår egen greie med emojiene. Vi sendte alt mulig til hverandre, og tenkte at ting betydde det det var. Han er 15 år yngre enn meg eller noe. Aldri noe kleint over noe av det vi sendte til hverandre, helt til vi fikk en enda yngre kollega på team. Hun lærte oss hva ting betydde. Så vi har bare bestemt oss for at sendt er sendt, og holder oss unna diverse emojier nå.

Jeg bruker fremdeles smil som jeg vil, og tommel opp er IKKE passiv-agressiv i min bok.

Her ler vi fortsatt av at eldste bommet da hun skulle sende tommel opp til læreren sin på ungdomsskolen, og sendte en langfinger i stedet.

Den er vel heller aktiv-agressiv.

Tommel opp er mottatt/lest/ok i min verden.

My skrev:

Her ler vi fortsatt av at eldste bommet da hun skulle sende tommel opp til læreren sin på ungdomsskolen, og sendte en langfinger i stedet.

Den er vel heller aktiv-agressiv.

Jeg fikk en seksuell smiley av læreren til sønnen min da han gikk i 7. klasse.

Hvilken? Aubergine??

Jeg husker ikke, men jeg husker at jeg ikke visste hva den betydde og at sønnen min ble helt hysterisk da han så det.