Foreldres innblanding i barneoppdragelse

Det er mye snakk om forholdet svigerdatter / sønn - svigermor, så nå er det på tide å snakke om egne foreldre.

Spørsmålet er, legger mor og / eller far seg opp i hvordan du / dere oppdrar barna? Da mener jeg ikke gode råd og sånn, men uenigheter av typen "du gjør feil", evt. hakking og overstyring.

Nei, ikke på noen av sidene. Heldigvis.

Aldri? Ikke et eneste "... men hvis du gjør sånn vil jo ungen aldri lære å ..." engang?

Nei, jeg er godt fornøyd med begge sider!

Skremmern skrev:

Aldri? Ikke et eneste "... men hvis du gjør sånn vil jo ungen aldri lære å ..." engang?

Nei.

Desverre så gir mine foreldre totalt blanke i alt, har alltid vært sånn å tror alltid det kommer til å bli sånn å. Skal noe kontakt opprettholdes er det vi som må ta kontakt å dra på besøk.

Nei. Har minimal kontakt med mamma og minimal kontakt med ekssvigers så noe av grunnen ligger der. En annen grunn kan selvsagt være at ingen kritiserer den perfekte. 😀

Mine foreldre legger seg ikke opp i slikt og ikke svigers heller. De kan bare prøve seg.

Bank i bordet så gjør dem heldigvis ikke det. Dem gir råd og vink, men ikke lenger enn det!
*Banker hardt i bordet*

trøtt skrev:

En annen grunn kan selvsagt være at ingen kritiserer den perfekte. 😀

Både mamma og svigermor er flinke til å snike inn rådene sine uten at det føles som kritikk av våre metoder. Det som sjokkerer meg, er at tipsene deres pleier fungere skikkelig bra. 🙄 I utgangspunktet er vi ganske enige, så det er ikke mye å krangle om.

Min mor har prøvd seg noen få ganger, spesielt med dette med pottetrening (min bror og jeg var tørre sommeren da vi var 2 år - Prototypen er 3 år og overhodet ikke interessert i å sitte på toalettet) og mener at dagens generasjon forsøker for lite og "ikke har tid" til pottetrening (uten at jeg vet hvor hun har det fra og uten at jeg har sett en økt motivasjon hos den unge mannen etter at hun har vært på besøk hos oss i ukesvis). Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener om "masete gamle kjerringer som kommer med antikvariske barneoppdragelsesmeninger uten at noen har bedt om det" og min mor har heldigvis deretter vett til å holde kjeft (men sier at jeg fortjener en datter ).

Ha, ha, veldig bra!

Absolutt ikke.

Det har aldri vært tema.

Nå nevnte jeg ikke svigers 😉 det er en helt annen historie.

Nei ingen innblanding her 🙂

Ingen innblanding fra svigermor, hun er den fødte diplomat.

Min mor kommer med ett og annet velment råd, men som oftest blir hun overhørt. Feks da minsten var tre måneder: Nå må han snart få noe ordentlig mat. Jadda, jadda.

Mine foreldre blander seg, svigers blander seg.

Kjempe festligt.

Svigers sier aldri noe til meg, de bare gjør det motsatte av det vi ønsker innimellom. Moren min, derimot, hun har stadig noe å utsette på oppdragelsen. Vi er for lite strenge på enkelte områder og altfor nøye på andre, mener hun. Hun syns for eksempel ikke at det går an å løpe inne og herje litt. Det bryr ikke meg, så lenge det ikke går ut over inventaret eller ørene våre. Mens sukker og annet søtt er jeg altfor streng på.

Nei, ikke når det kommer til barneoppdragelse heldigvis.

Er det så ille med noen velmenende råd?

Det hender, men ganske sjeldent at mamma kommer med råd ang oppdragelsen av barna. Jeg synes det er flott, så lenge det er konstruktivt og ikke skjer hele tiden.

Så er det jo opp til meg om jeg vil følge rådene eller ei.