Ang. Facebook igjen. Vanlig kotyme?

Jeg er jordmorstudent nå og har jobbet som sykepleier tidligere. Jeg har opplevd flere ganger at pasienter har søkt meg opp på faceboook og sendt venneforespørsel. Jeg finner det merkelig. Kunne aldri falt meg inn å legge til en pasient jeg hadde ansvar for på post.op eller en jeg hadde forløst på facebook. Jeg ser flere grunner til at det ikke er ok.
Hva mener dere? Er det ok å søke opp sykepleieren du møtte på legevakten, lærer'n til guttongen eller elektrikeren som skiftet sikringsskapet?

Nei.
Jeg er lærer, har konsekvent ingen av elevene mine som venner (jeg har heller ikke fått forespørsler, men jeg er ikke søkbar) og ville avslått foreldre av elever.

Nei, ingen av de jeg har oppfølging av er venner av meg på facebook. Ei heller barnehageansatte, leger what ever.

Nei, jeg synes det er sært.

Det kunne ikke falle meg inn å legge til sykepleiere eller leger som har med Lillemann å gjøre på Facebook. Det ville også forundre meg stort om de eventuelt hadde akseptert en slik forespørsel. Dette syns jeg har med pasient-behandler-konfidensialitet å gjøre.

På samme vis har vi forbud mot å legge til foreldre av barn i barnehagen som venner - da dette går inn under både taushetsplikt og at de ikke skal ha innsyn i vårt privatliv. (Selvsagt unntak her dersom en forelder i tillegg er personlig venn av deg.)

Hæ? Det hadde ikke falt meg inn en gang!

Jeg er sykepleier (og lærer) og hadde aldri lagt til pasienter.

apan skrev:

Jeg er lærer, har konsekvent ingen av elevene mine som venner (jeg har heller ikke fått forespørsler, men jeg er ikke søkbar) og ville avslått foreldre av elever.

Jeg har mange av elevene mine og foreldrene deres på FB. Vi bor på et lite sted, så jeg omgåes foreldre også privat og det er derfor naturlig å ha dem som venner på FB. Elevene mine har jeg i egen mappe merket "elever" og der jeg har begrenset tilgangen.

Jeg skriver forresten ikke mer private ting på FB enn det jeg ville ha skrevet i avisen.

Det høres utrolig merkelig ut.

Nei, det kunne ikke falt meg inn...

For meg er det så åpenbart feil, på mange plan, både i forhold til konfidensialitet, etikk og moral, samt verne egne grenser. Jeg bruker facebook utrolig lite og følte jeg måtte forhøre meg litt her hva som er vanlig, det er veldig betryggende å høre at andre synes det er like feil som meg 😉

Hæ? Himmel og hav, det kunne aldri falt meg inn.

Det var en veldig god historie. Det pleier å være en god indikasjon på at det ikke er vanlig kotyme.

Nei, nei, nei. Jeg ville ikke hatt barnehagepersonalet på facebook heller. Jeg avslår også venneønsker med lett hjerte hvis jeg finner det for godt. Vennesamlere sletter jeg i hvert fall uten problemer.

Imma skrev:

eller en jeg hadde forløst på facebook.

Nymoderne hjemmefødsel?

Jeg ville aldri godtatt slike forespørsler, ville bare ignorert dem. Uten å tenke lenger enn det tok meg fra jeg så hvem den var fra til jeg fant ignorer-knappen.

Jeg jobber som lærer, og har fått venneforespørsler fra elever. De blir konsekvent avvist.

007 skrev:

Jeg har mange av elevene mine og foreldrene deres på FB. Vi bor på et lite sted, så jeg omgåes foreldre også privat og det er derfor naturlig å ha dem som venner på FB. Elevene mine har jeg i egen mappe merket "elever" og der jeg har begrenset tilgangen.

Det kommer sikkert helt an på geografi og sted, men for meg ville det vært helt uaktuelt uansett. Jeg er ikke interessert i at alle elevene mine skal vite at jeg har barn en gang.

Nei, jeg synes ikke det er greit. Jeg er ped.leder i bhg og har ikke noen foreldre som "venner". Der har jeg en klar grense.

Jeg bor på et lite sted, og jeg har ansatte i guttenes barnehage på vennelisten. Dette gjør jeg fordi de er like mye venner/naboer som barnehageansatte, og vi treffer på hverandre titt og ofte i private settinger. Hadde jeg bodd på et større sted, hadde jeg nok sett litt annerledes på saken.

Jeg har også min sjef på vennelisten, samt de som jeg er sjef for. Av den grunn er jeg nøye med hva jeg skriver, og legger aldri ut jobbrelaterte statuser.

apan skrev:

Det kommer sikkert helt an på geografi og sted, men for meg ville det vært helt uaktuelt uansett. Jeg er ikke interessert i at alle elevene mine skal vite at jeg har barn en gang.

Vel, her er det ikke til å unngå. Poden går på skolen der jeg jobber og jeg møter elever og foreldre overalt.

Jeg har konsekvent ingen elever som venner. Absolutt alle forespørsler avslåes (jeg har fått veldig mange). Jeg har noen tidligere elever på lista, hvis de har søkt meg opp en tid etter at jeg var læreren deres. Jeg har en av barnehagepersonalet i de yngstes barnehage på lista, men har ikke søkt henne opp selv, nei.

Venner på facebook. Ikke elever, eller barnehageansatte eller legen. Med unntak av at de faktisk er venner eller familie.