Kan jeg lære å elske å gå på ski?

Isprinsessen skrev:

Balanseøvelser på ujevnt underlag som bosu eller vippebrett kan hjelpe.

Ikke dumt!

Hyacinth skrev:

Altså. Jeg har da aldri sagt at alle metoder er prøvd. Det er jo nettopp poenget. Kanskje noen her hadde tips til hvordan man kan trene seg opp til å unngå smerter? Siden vi ikke akkurat bor i snø-land, så har han jo knapt gått på ski. Og når han har prøvd, så har han fått vondt. Det finnes plenty av skigåere på dette forumet som muligens har ideer vi ikke vet om. Jeg skrev jo at det har funket med løping og sykling. Det høres jo ut som du tror at målet mitt er å tvinge en fyr med smerter ut på ski. Jeez selv.

Jeg må jo trene daglig, så det ville vært veldig tungvindt å ikke gå på ski på fjellet om vinteren, sånn uavhengig av om jeg liker det eller ikke. Og som sagt så bedriver jeg mye målrettet og fysioterapeut-veiledet styrke- og bevegelsestrening for å tåle det. Smertefri kan jeg ikke ha som mål å være, men ikke alle smerter er farlige heller. Jeg blir ikke bedre av å være inaktiv. På kveldstid bruker jeg pilates- og yogaøvelser for å tøye og smertelindre, og det hele er ganske krevende, ikke minst tidsmessig. Men jeg må. For folk med et reelt valg, og som gjerne ikke er like motivert som meg til å gå på ski, så tror jeg kanskje det vil være i overkant mye å ofre for å få det til. Men hvis han har lyst, så tror jeg fysioterapeut er en god plass å begynne.

Takk for begge innspillene dine, Niobe, det er akkurat sånne svar jeg opplever som konstruktive for meg. Skjønner at innsatsen må stå i forhold til motivasjonen dersom det skal ha en hensikt. Jeg må selv trene for å fungere, det vil si, jeg MÅ ikke, men jeg får en helt annen livskvalitet hvis jeg trener, og da snakker vi mer enn det som er vanlig for de fleste.

Hyacinth skrev:

Takk for begge innspillene dine, Niobe, det er akkurat sånne svar jeg opplever som konstruktive for meg. Skjønner at innsatsen må stå i forhold til motivasjonen dersom det skal ha en hensikt. Jeg må selv trene for å fungere, det vil si, jeg MÅ ikke, men jeg får en helt annen livskvalitet hvis jeg trener, og da snakker vi mer enn det som er vanlig for de fleste.

Det har vært gull verd med fysioterapeuter som har forståelse for hvor motivert jeg er, og hvor mye det betyr for meg å kunne gjøre de tingene jeg har lyst til. De vet at jeg er villig til å tåle å ha det vondt i aktivitet, heller enn å være inaktiv. Det er slett ikke som har forståelse for det som utgangspunkt. Og jeg ser at jeg trenger veiledningen og innspillene, for det er vanskelig å balansere selv.

Jeg har hatet skigåing i mange år, pga traumer med bakglatte ski i barndommen/ungdommen. Jeg vet ikke om det har så mye med læring å gjøre, men jeg har begynt å like det å gå på ski etter at jeg kjøpte felleski. Det gjør at jeg slipper å tenke på smøring, eller å plages med ski som glir bakover. Jeg har ikke god teknikk, men tenker at det er helt OK. Går tur i lysløypene i mitt eget tempo, der målet er å kose meg med omgivelsene, ikke nødvendigvis å gå fortest mulig. Da er det egentlig ganske fint, og en god avveksling fra turer til fots.

Nå har jeg og Divine begynt å planlegge kurs - og skiturer sammen!

Jeg håper å få det slik som deg, Fakse. Jeg har ingen ambisjoner om å fly som et oljet lyn i løypene, men å kunne kose meg på tur uten å bli sur.

Takk for utrolig mange fine (og mange morsomme!) svar.

For meg er opplevelsen av natur og frisk luft og litt god samvittighet for at jeg beveger meg, viktige motivasjonsfaktorer. Denne julen har jeg og yngste vært på skøyter nesten hver dag, på en brøytet turløype på noen vann i nabokommunen - og det har vært helt magisk. I går gikk vi etter at det var blitt mørkt, med hodelykter, og 1. januar gikk vi i skumringen. Det ble en ekstra flott opplevelse.
Hvis jeg kan få samme opphevelsen med ski på bena, blir jeg superglad, og utfra hva mange av dere skriver, så ser det ut som jeg kan oppnå det med litt bedre teknikk og litt bedre utstyr.

Ja, jeg tror at dersom du faktisk ønsker å bli glad i å gå på ski så kan du nok lære det.

Jeg er vokst opp blant ski-eliten og hatet skiturer med skolen, havnet alltid bakerst med han som gikk i dongeribukse og alltid gikk seg vill. Utstyret mitt var sikkert helt ok det altså, men jeg hadde nok ikke helt kontroll på klesmengde mot aktivitetsnivå.

Som voksen setter jeg pris på at man på ski kan komme seg ut på andre steder enn på beina, det er slitsom å klatre bratt opp, men jeg liker godt å renne i nedoverbakker og vet at det er verdt det. Dessuten er det delig å få tilgang til dagslyset som snøen blåser opp i den mørke årstiden.

Tenker at kurs og mengdetrening med en god alliert er du godt på vei. Det skader neppe med skikkelig utstyr, men ville ikke betalt uanstendige summer for utstyr som jeg ikke vet hvor mye jeg kommer til å bruke.

Jeg fikk forresten ordentlig skiglede tilbake i perioden der jeg sa at jeg bare gikk på ski når blåswix var riktig smørning. Det er mange år siden, og siden har jo felleski blitt redningen på en del annet føre. (Og en snill mann som har gått på smørekurs og gidder å stelle med skiene.)

Jeg tenker jo at du ikke trenger å elske å gå på langrenn. Det holder mer enn nok å like det. Og så er det jo trening/mosjon, og jeg forventer å bli svett uansett.

Jeg har forresten et triks til. Ta med deg et tørt sett med votter eller hansker. Om du tar en rast, så starter du med noe tørt på hendene. Oppstart med kalde og våte hansker er seriøst drepen.

Lykke til til både deg og Divine!

Jeg er ganske glad i å gå på ski jeg, altså - kjøpte felleski i fjor etter å ha stampet rundt på ski med stålkant frem til da (de har jeg hatt i sikkert 17 år om ikke lenger) - De var slike at de gikk ned i sporene, men hadde lite spenn - turski, rett og slett.

Jeg er ikke sikker på om felleski vekker bedre skiglede enn turski, må jeg innrømme.
Ja, med mindre du er opptatt av fart - da er felleski bedre. Årsaken til at jeg liker turski, er at de er stabile, og siden de ikke har spenn, er de ikke særlig bakglatte heller.

Så: fjellski kan du og vurdere. Jeg kjøpte de på grunn av de gode og varme skiskoene i skinn med pelsfor/ullfor, rett og slett.....

Vinteren 2005 lånte jeg min gravide søsters Fisher Race ski, elsket de og hadde mange gode fine turer før jeg selv ble gravid og kvalm av høy puls. Mulig lavt blodtrykk. 2005/2006 vinteren var et knallår med postkort føre. Gode ski og gode skispor hjelper.

Che skrev:

Jeg er ganske glad i å gå på ski jeg, altså - kjøpte felleski i fjor etter å ha stampet rundt på ski med stålkant frem til da (de har jeg hatt i sikkert 17 år om ikke lenger) - De var slike at de gikk ned i sporene, men hadde lite spenn - turski, rett og slett.

Jeg er ikke sikker på om felleski vekker bedre skiglede enn turski, må jeg innrømme.
Ja, med mindre du er opptatt av fart - da er felleski bedre. Årsaken til at jeg liker turski, er at de er stabile, og siden de ikke har spenn, er de ikke særlig bakglatte heller.

Så: fjellski kan du og vurdere. Jeg kjøpte de på grunn av de gode og varme skiskoene i skinn med pelsfor/ullfor, rett og slett.....

Hiver meg på litt her. Hva slags ski vil jeg ha når jeg ikke er opptatt av fart, er superpysete i nedoverbakker og ploger til krampa tar meg, har ok balanse vanligvis, men den er visst helt tryllet vekk når jeg får ski på beina , labber greit oppover og kommer til å gå mest i oppkjørte markaløyper?

Type ski har sikkert noe å si, ja. Ble i sin tid rådet til marka-ski, som han kalte det, litt brede ski om man også liker å stå litt. Altså stå. Ikke stå nedover….

Zulu skrev:

Hiver meg på litt her. Hva slags ski vil jeg ha når jeg ikke er opptatt av fart, er superpysete i nedoverbakker og ploger til krampa tar meg, har ok balanse vanligvis, men den er visst helt tryllet vekk når jeg får ski på beina , labber greit oppover og kommer til å gå mest i oppkjørte markaløyper?

Ski med stålkanter og litt bredde er jo lettere å ploge med. Jeg er redd jeg valgte feil med felleski og skal prøve niesens fjellski nå. Smale nok for spor,mulighet for kortfeller og stålkant.

Zulu skrev:

Hiver meg på litt her. Hva slags ski vil jeg ha når jeg ikke er opptatt av fart, er superpysete i nedoverbakker og ploger til krampa tar meg, har ok balanse vanligvis, men den er visst helt tryllet vekk når jeg får ski på beina , labber greit oppover og kommer til å gå mest i oppkjørte markaløyper?

Det er meg når jeg går på ski i marka. Du vil ha lette turski med stålkanter (IKKE fjellski). Det har gitt meg en helt annen turglede i markaløypene, til og med når bakkene er oppkjøre og isete.

Jeg syns også deg hadde vert gøy å like å gå på ski..

Men for meg er ski bare bortover ski og nedover ski.

Så muligens jeg bør forstå hva felleski er osv 😉 jeg har noen rød jeg bruke når jeg var 11 og det hatet jeg noe veldig og som sagt. De er bare rød, noen mer vet jeg ikke..

Gaia skrev:

Det er meg når jeg går på ski i marka. Du vil ha lette turski med stålkanter (IKKE fjellski). Det har gitt meg en helt annen turglede i markaløypene, til og med når bakkene er oppkjøre og isete.

Ah, perfekt! Det høres veldig riktig ut. Du har ikke forslag til konkret modell også, vel?

Jeg mislikte virkelig å gå på ski, og sverget da jeg var 16 på at jeg aldri noen gang skulle gå på ski igjen. Så fikk jeg barn etterhvert, og måtte kjøpe ski. Likte det fortsatt dårlig.
Men jeg har funnet gleden ved å gå på ski. For meg er det sammensatt: jeg gir meg selv fri fra pulsklokke, segmenter, antall kilometer og tanke om å gå fort når jeg går på ski.
Felleski er gull. De er ikke noe særlig hvis man vil gå fort, og heller ikke hvis man vil skøyte. Men hvis man bare vil gå en tur, og ikke bry seg med forberedelser, klissete smøring, kladder under skia osv er det helt gull. I tillegg trenger du gode og varme sko.
Hvis man så klarer å få litt zen-følelse av å bare høre på lyden av ski mot snø, se på vakre snødekte trær og kjenne at man bruker kroppen litt -ja, så er du der!
For meg er ikke ski trening, men en avkobling som gir mental boost.
(og et tips: hvis du skal gå med hund, så vil du ikke ha stålkanter)

Ski er som å gå en lang tur til fots. Jeg blir ikke veldig sliten, men kjenner at kroppen har vært i bevegelse. Og da synes jeg det er ålreit.

Snippa skrev:

Jeg mislikte virkelig å gå på ski, og sverget da jeg var 16 på at jeg aldri noen gang skulle gå på ski igjen. Så fikk jeg barn etterhvert, og måtte kjøpe ski. Likte det fortsatt dårlig.
Men jeg har funnet gleden ved å gå på ski. For meg er det sammensatt: jeg gir meg selv fri fra pulsklokke, segmenter, antall kilometer og tanke om å gå fort når jeg går på ski.
Felleski er gull. De er ikke noe særlig hvis man vil gå fort, og heller ikke hvis man vil skøyte. Men hvis man bare vil gå en tur, og ikke bry seg med forberedelser, klissete smøring, kladder under skia osv er det helt gull. I tillegg trenger du gode og varme sko.
Hvis man så klarer å få litt zen-følelse av å bare høre på lyden av ski mot snø, se på vakre snødekte trær og kjenne at man bruker kroppen litt -ja, så er du der!
For meg er ikke ski trening, men en avkobling som gir mental boost.
(og et tips: hvis du skal gå med hund, så vil du ikke ha stålkanter)

Dette var sånn ca akkurat det jeg ville høre.

Og det du sier, @Tjorven, er følelsen jeg er på jakt etter.

Og Divine og jeg har meldt oss på kurs!