Tar dere vare på barneklær?

Jeg tar vare på bittelitt, det aller meste selges/gis bort/ går til Fretex.

Jeg har virkelig aldri savnet mine gamle klær. Så det er ikke nødvendigvis barnemishandling å gi dem bort, altså.

Scarlett skrev:

Jeg har virkelig aldri savnet mine gamle klær. Så det er ikke nødvendigvis barnemishandling å gi dem bort, altså.

Av ulike årsaker finnes det ingen ting av klær fra da jeg var barn. Jeg har aldri skjenket det en tanke.

Egentlig er det mer på grensen til uheldig for barnet OM det er tatt vare på...

Dvs, pen liten strikket babyjakke, fine greier. Helsetepper også. Babytrøye type "knytte på ryggen", greit å ta utenpå body, mot gulp (for oss som har sånne som ikke spyr ut halve nabolaget hver gang de spiser) Allverdens sære, 30 år gamle barneklær... vel...

Vi hadde stor glede av søttitallets oransje og knallgrønne trange sparkebukser i frotté til Glitterbarnet som var av den lange og slanke typen. Moderne sparkebusker hadde omtrent alle ballongfasong, og han endte opp med beina fanget inni.

Det er vel få som tvinger på barna sine gammelt barnetøy? Vi har i allefall bare spurt og blitt tilbudt.

Jeg tar vare på dyre klær og strikkaklær.
Jeg er selv sur for at mine foreldre ikke tok vare på noe fra min barndom. Om mine barn ikke vil ha klærne når de får barn så er det selvsagt helt greit.

Selvsagt ikke tvang, bare litt sånn ekstra skapfyll, jeg tok nok mot litt mer enn jeg ble å bruke ja... Jaja, leverer det glatt videre til min bror, det var da hans tøy som baby (som vi fikk låne fordi vi fikk en sønn) og nå har jeg fått en nevø 🙂

Nei, vi tar vare på altså, og vil ikke neste generasjon bruke det, så er det helt ok det. Det var ment som en spøkefull kommentar fra min side.

glitterchick skrev:

Det er vel få som tvinger på barna sine gammelt barnetøy? Vi har i allefall bare spurt og blitt tilbudt.

Vi også.

Og det har vært like mye en morsom kuriositet som det har vært noe det var meningen vi skulle bruke. Noe av har vi brukt, annet har vi latt ligge. Ingen sure miner.

De ytterst få klærne etter broren min og meg har vi bare fått tilbud om, ingen tvang eller sure miner. Ikke det at jeg ville blitt lei meg om det ikke var noe, men det var da veldig morsomt at det fantes noen plagg og at de var fine å bruke.

Tar vare på noen få plagg fra som jeg synes er spesielt fine. Ting som er sydd for eksempel. Hjemmestrikkede ting er ofte så velbrukte at de går i arv til noen andre for å "brukes opp" med det samme. De fleste andre klær gis bort og det som er for utvasket går i søpla.