Det å lese "lette" bøker..

glitterchick skrev:

Jeg elsker krim og er ikke flau over å innrømme det! Bøker til hvert sitt bruk, akkurat som film. Er jeg kjempesliten fredagskveld etter en lang uke orker ikke jeg å sette meg ned med tsjekkisk drama. Da blir det som regel noe av den lette, amerikanske sorten.

Syns for øvrig det finnes en god del kvalitet blant lett underholdning også, jeg syns absolutt Jo Nesbøs bøker og f.eks. Titanic-filmen har høy standard, selv om de følger en oppskrift.

Ad Titanic-filmen. En bekjent av meg var og så filmen, og ble selvfølgelig spurt om hva hun syntes om den, hvorpå hun svarer; filmen var fin den, men slutten var så trist.
Spørsmålsstilleren: Trist, hvordan da?
Henne: Båten gikk jo ned.
Spsm: Ja, visste du ikke det?
Henne: Nei jeg trodde det skulle være happy-ending.

Krim liker jeg ikke å lese. Dette året har jeg mye ungdomslitteratur på pensum og den fyller behovet mitt når det gjelder lettere ting. 🙂

Sånn ellers er det jo en del "vanlige" romaner som er forholdsvis "lette", da. 🙂

guniss skrev:

Noen ganger føler jeg at jeg trenger slike bøker.. som er lettleste, spennende, men ikke tunge, krevende eller dyyype ... 😎

Jeg tror at de fleste av oss, ikke bare "noen ganger" men ofte har behov for å koble av med lette bøker eller filmer, men at mange av oss helst liker å fremstille oss slik at vi mesteparten av tiden leser dype og tunge bøker 😉

De fleste av oss har krevende jobber med stor informasjons(over)flow, i tillegg til at vi har barn som krever masse oppmerksomhet, så når vi endelig har litt fritid er det ikke rart vi har behov for å hvile hjernen.

annemede skrev:

Ad Titanic-filmen. En bekjent av meg var og så filmen, og ble selvfølgelig spurt om hva hun syntes om den, hvorpå hun svarer; filmen var fin den, men slutten var så trist.
Spørsmålsstilleren: Trist, hvordan da?
Henne: Båten gikk jo ned.
Spsm: Ja, visste du ikke det?
Henne: Nei jeg trodde det skulle være happy-ending.

hahahahaha!!

annemede skrev:

Henne: Nei jeg trodde det skulle være happy-ending.

Nooria skrev:

Jeg tror at de fleste av oss, ikke bare "noen ganger" men ofte har behov for å koble av med lette bøker eller filmer, men at mange av oss helst liker å fremstille oss slik at vi mesteparten av tiden leser dype og tunge bøker 😉

De fleste av oss har krevende jobber med stor informasjons(over)flow, i tillegg til at vi har barn som krever masse oppmerksomhet, så når vi endelig har litt fritid er det ikke rart vi har behov for å hvile hjernen.

Jeg synes man skal la være å skamme seg over ting man liker, hva enten det er chicklit ("Å gud, nå tror de jeg er helt dum!") eller Ulysses ("Å gud, nå kommer de til å tro jeg er en pretensiøs tulling!"). You may say I'm a dreamer …

Tinetoff skrev:

Jeg synes man skal la være å skamme seg over ting man liker, hva enten det er chicklit ("Å gud, nå tror de jeg er helt dum!") eller Ulysses ("Å gud, nå kommer de til å tro jeg er en pretensiøs tulling!"). You may say I'm a dreamer …

... but you're not the only one.

Status og status, noen ganger føler jeg at man oppfattes bare som snobbete og pretensiøs fordi man skyr all reality og kiosklitteratur som pesten. Som om alle egentlig helst vil det, men noen snobber lar statusjaget komme foran lysten.

Jeg kan ikke fordra kiosklitteratur, fordi jeg sitter med samme følelsen som når jeg har spist 2 kg potetgull. Nemlig at jeg er full av søppel. Jo Nesbø er et hederlig unntak, fordi han har et godt språk og skriver etter gode crime-regler.

Og jeg er egentlig, som jeg har sagt før, litt stresset over alle de fantastiske leseopplevelesene som jeg aldri kommer til å rekke. Da kan jeg ikke bruke tiden på ting som gir meg søppelfølelse :grøss:

Jeg leser stort sett bare "lette" bøker. I en hektisk hverdag så blir det dessverre ikke så mye tid til lesing (og det er lettere å strikke foran tv, enn å strikke og lese samtidig.) Så det blir helst til at jeg leser et par sider på senga før jeg sovner. Da trenger jeg noe lett.
Men den dagen jeg kan slenge meg på sofaen sånn rett etter middagen med en god bok uten å bli forstyrra, ja da kan jeg kanskje finne meg noe annet å lese (om den dagen kommer da.)

Både fantasy og krim er gode greier innimellom. Og thrillere en sjelden gang.
Jeg leste også Isfolket, og koste meg stort sett.

I likhet med Gullet leser jeg det jeg har foran meg når jeg har pause. Etter en uke på ferie uten mannens bladhaug på do, kan jeg mye av produktbeskrivelsene til Libero og Always utenat på flere språk.

Jeg elsker krim, og det er nok det jeg leser mest av. Etter at jeg fikk barn og hverdagen har blitt mer hektisk så har det bare blitt "lette" bøker. Da setter jeg med ned med ei bok for å slappe av, og det klarer jeg ikke på samme måte dersom det er ei "tung" bok.

Jeg er en storforbruker av krim og chicklit. Særlig når jeg er gravid eller i ammetåkeheimen (noe jeg stort sett har vært de siste fire årene) så er slik litteratur helt perfekt for meg. Det er bøker jeg kan lese litt nå og litt da, uten å miste tråden fullstendig. Det er også bøker som egner seg godt til reising, og siden jeg har brukt litt tid på å fly mellom ulike hovedsteder i Europa, med jobben, så har jeg fått pløyd igjennom noen bøker da også. Bridget Jones leste jeg da jeg bodde på et bittelite hotell utenfor Zürich, og oppdaget litt for sent at det var litt lytt mellom rommene. Da hadde jeg storledd meg igjennom nesten en hel bok. Stakkars naboen min.

Drømmen er å få såpass overskudd i hodet at jeg får lest litt tyngre litteratur også, men enn så lenge så storkoser jeg meg med den litt mer lettvinte sorten.

Litt lett litteratur skal man aldri kaste vrak på.
Jeg er avhengig av å lese litt på sengen for å få sove, og da går det som regel i krim, eller fantasy.
Isfolket har jeg vært igjennom to ganger. Den første gangen til min mors fortvilelse. Det tok nemlig ikke lange stunden før hun fersket meg kl fire om natten, ivrig lesende i en av bøkene, til tross for at jeg skulle på skolen dagen etterpå

Jeg leser alt mulig jeg. Både tunge og lette bøker, alt til sin tid.

Jeg har akkurat begynt på denne boka:

http://www.nrk.no/litteratur/bokanmeldelser/2748964.html

Ja, det er pensumlitteratur, altså. Denne kommer i alle fall klart innunder kategorien "lett" bok, vil jeg tro. Bare forsideillustrasjonen er jo et kapittel for seg selv. 😉

Jeg leser nok mest "lette" bøker, hvis man kan kalle det det. Det eneste som er kjipt med det, er at jeg jo ofte er ferdig i løpet av kort tid...

Jeg orker ikke alltid å lese tunge bøker. Jeg er glad i krim, og akkurat nå er jeg inne i en periode med såkalt chicklit. I denne sjangeren leste Nynnes dagbok, usigelig kjedelig. Marian Keyes' bøker er bra, og Kinsella's bøker i shopoholkierserien er morsomme. Akkurat nå leser jeg en roman om livet til en prostituret i London på 1800-tallet, The Crimson Petal and the White. Det er jo ikke akkurat chicklit da men.

Etter en heavy kjærlighetssorg lå jeg hver kveld i badekaret og leste ei bok fra Sagaen om isfolket.

Ellers leser jeg alt mulig, men nå med små unger og et konsentrasjonsnivå som er helt bak mål, blir det vel "medium lett" det meste.

guniss skrev:

Hvilke forhold har dere til lette bøker?

Nå for tiden leser jeg veldig sjeldent lette bøker - føler jeg får dekket mitt behov for lettere litteratur i ukeblader (leser fast KK og Henne) og i tegneserier. Jeg elsker tegneserier.

Tidligere har jeg lest mye lette bøker. Liker det godt. 🙂

Jeg leser ikke serielitteratur av den enkle grunn at det ikke er noe for meg.
Krim, derimot, oppdaget jeg i voksen alder og ble fascinert. Pløyde meg gjennom Mankell, syntes Anne Holt var bra helt til andre norske krimdamer kom fram i lyset. Jo Nesbø er dyktig, men akkurat nå gleder jeg meg veldig til å lese Stieg Larssons siste.

Blant annet. 🙂