Historien til Chris Medina

Jeg må bare dele denne med dere. Les artikkelen og se youtube-innslagene

Jeg bare måtte tørke noen tårer. Tenk om verden bare bestod av slike flotte mennesker.....

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=10091114

Jeg følger med på American Idol, så dette har jeg fått med meg for en stund siden. Trist historie, flott kar.

Jeg har også lest historien og sett klippene. Men jeg ble ikke sånn kjemperørt, egentlig. Selvsagt er det en veldig uselvisk ting han gjør, å ta seg av sin hjerneskadde kjæreste, men han bruker det også som egenreklame for å få medfølelse på TV.

Hvis vi ser bort i fra opptredenen på Idol, så vil jeg tro at de fleste ville ta seg av forloveden sin, er ikke det naturlig da? Hvertfall i en periode. Jeg vil tro at han en dag går videre, og finner seg en ny kjæreste. Uten at det gjør ham til en mindre flott person.

Han er helt sikkert en veldig fin fyr, jeg kjenner han ikke så jeg vet ikke.
Men han bruker også den triste historien til forloveden sin for å oppnå berømmelse, og det syns jeg i grunn ikke er så fint.

Og verden består hovedsakelig av fine folk. De fleste er bare ikke på TV og viser det frem.

Hvordan kan dere si at han bruker forloveden sin til å oppnå berømmelse? I mine øyne er det sangstemmen han vil bli berømt for, derav deltakelse i American Idol. At han har en tragisk bi-historie er en annen sak, noe media er flinke til å gripe tak i.
Det betyr ikke at Chris har onde hensikter og spiller på den historien. Og at det blir laget en sang til ære for dama, er jo bare flott.

Jeg synes det lyser godhet ut av denne gutten, så jeg velger å tro at han har ærlige hensikter.

Selvfølgelig bruker han historien for det det er verdt. Tror man noe annet, er man i overkant naiv. Hvis du søker på "sob stories idol", kommer denne opp som første link. Alle som deltar i et slikt show vet at en sterk historie gjør det vanskeligere for juryen å sparke deg ut, samt at det gir deg oppmerksomhet og støtte blant publikum. Han kunne valgt å si "nei, jeg ønsker å fokusere på stemmen min, ikke historien." Media har ikke gravd frem denne historien selv, og publisert den mot hans vilje, han har fortalt den til de castingansvarlige i Idol, som deretter har valgt å gjøre en feature på dette, med hans velsignelse.

Det er jo ikke akkurat noe jeg finner på det her, det er flere enn meg som reagerer. ABC News skriver:

If producers aren't careful, the show could turn into the battle for the biggest tear-jerkers. "It's like Maury Povich or something," Ju'Not Joyner, a season-eight contestant, told ABCNews.com. "It makes for good TV."
"Idol" may have started as a talent competition but it has become so much more. Some would say the show highlights contestants' personal tragedies at the expense of their talent.

[...] Joyner believes he got a little less love because he wasn't willing to go public with his own back story of a gravely ill family member and growing up in foster homes.

.....kanskje han bruker historien for alt den er verdt, kanskje ikke.

....mener dere at han lyver? At denne jenten, ikke er forlovet med han, at familien og vennen som står rundt ham er alle med på "spøken"?

Eller mener dere at dere tror på historien hans, men at det er motbydelig at han som har en hardt skadet kjæreste prøver lykken i American Idol? Han burde kanskje holde seg til kassajobben på Kiwi, liksom?

_____________
selvfølgelig så ville han aldri kommet i en avis i et annet land, eller bli diskutert på en norsk chatteside om han ikke hadde denne historien. Stemmen hans er god, men ikke unik. Det finnes tusenvis av fantastiske sangere som verden aldri vil bli kjent med.

Hvorfor ikke bruke anledningen til å se forbi denne siden. Velge å glede seg over en søt historie. Velge å lære av de ordene han sier? Hvorfor ikke drite i det kommersielle for å glede seg over det fantastiske hverdagslige i historien?

(og så et tillegg som ikke har så veldig mye med akkurat dette å gjøre:

Jeg er ny på forumet. Har aldri vært her før. Men jeg har vært medlem på andre forum. Jeg blir så forbauset over tonen i mange innlegg her inne. Man er så raske til å finne det negative. Fokusere på det umulige, kritisere istedet for å oppmuntre, eksludere istedet for å inkludere. Kanskje det ikke oppleves slik for dem som "bor" her inne, og som "kjenner" alle. Men for en som kommer utenfra så synes jeg til tider at ydmykhet og nestekjærligheten ikke akkurat er i fremsetet her inne

Jeg mener ingen av delene, Solå. Hvis du leser hva jeg skriver i stedet for å tillegge meg meninger så hadde du skjønt det. Jeg syns ikke det å tillegge andre helt absurde meninger akkurat stråler nestekjærlighet og ydmykhet.

Solå skrev:

.....kanskje han bruker historien for alt den er verdt, kanskje ikke.

....mener dere at han lyver? At denne jenten, ikke er forlovet med han, at familien og vennen som står rundt ham er alle med på "spøken"?

Eller mener dere at dere tror på historien hans, men at det er motbydelig at han som har en hardt skadet kjæreste prøver lykken i American Idol? Han burde kanskje holde seg til kassajobben på Kiwi, liksom?

_____________
selvfølgelig så ville han aldri kommet i en avis i et annet land, eller bli diskutert på en norsk chatteside om han ikke hadde denne historien. Stemmen hans er god, men ikke unik. Det finnes tusenvis av fantastiske sangere som verden aldri vil bli kjent med.

Hvorfor ikke bruke anledningen til å se forbi denne siden. Velge å glede seg over en søt historie. Velge å lære av de ordene han sier? Hvorfor ikke drite i det kommersielle for å glede seg over det fantastiske hverdagslige i historien?

(og så et tillegg som ikke har så veldig mye med akkurat dette å gjøre:

Jeg er ny på forumet. Har aldri vært her før. Men jeg har vært medlem på andre forum. Jeg blir så forbauset over tonen i mange innlegg her inne. Man er så raske til å finne det negative. Fokusere på det umulige, kritisere istedet for å oppmuntre, eksludere istedet for å inkludere. Kanskje det ikke oppleves slik for dem som "bor" her inne, og som "kjenner" alle. Men for en som kommer utenfra så synes jeg til tider at ydmykhet og nestekjærligheten ikke akkurat er i fremsetet her inne

Hvah? Ja, bli på Kiwi, alle dere i vanskelige livssituasjoner!

Jeg er også like ekkelt kynisk og synes det ekkelt kommersielle og overfladiske i å bruke sin triste historie for å vinne frem i en realitysyngekonkurranse på alle måter ødelegger det gode budskapet.

Solå skrev:

(og så et tillegg som ikke har så veldig mye med akkurat dette å gjøre:

Jeg er ny på forumet. Har aldri vært her før. Men jeg har vært medlem på andre forum. Jeg blir så forbauset over tonen i mange innlegg her inne. Man er så raske til å finne det negative. Fokusere på det umulige, kritisere istedet for å oppmuntre, eksludere istedet for å inkludere. Kanskje det ikke oppleves slik for dem som "bor" her inne, og som "kjenner" alle. Men for en som kommer utenfra så synes jeg til tider at ydmykhet og nestekjærligheten ikke akkurat er i fremsetet her inne

Jeg "bor" ikke her inne, og ikke "kjenner" jeg alle heller. Jeg har vært medlem en stund, men jeg startet opp lenge etter mange andre. Aldri før har jeg vært på et forum hvor det er lov å være litt skeptisk. Kozemoze og klemzing er sikkert hyggelig, men jeg foretrekker å kunne diskutere uten å måtte være så redd for å virke kald og kynisk. Om du ikke liker tonen, om du synes det er for brutalt ærlig, så passer dette forumet kanskje ikke deg? For øvrig har jeg heller aldri før vært på et forum hvor jeg har fått så mye gode råd og oppmuntring som jeg har her på FP. Jeg trenger ikke at folk snakker meg etter munnen, jeg trenger at folk bruker hodet og er seg selv.

Og ikke synes jeg en blunke-smiley tar snerten av det faktum at du dømmer ganske hardt på tynt grunnlag heller.

Jeg leste artikkelen men ble ikke nevneverdig rørt.

Det er en trist historie, men det har jo ikke noe som helst overhode med hans sangprestasjoner å gjøre. Og da blir det automatisk litt, tja, spekulativt. Alt bunner i at han søker å få oppmerksomhet rundt sin person på grunnlag av noe annet enn stemmen.

Det finnes heldigvis utrolig mange flotte mennesker rundt omkring, men når jeg hører på musikk er jeg i grunnen ikke så kresen at jeg bryr meg nevneverdig om personligheten til sangeren. Skulle jeg gjort det hadde nok musikkutvalget vært rimelig labert.

Jeg ble veldig rørt av historien, enkelt og greit. Og hvis sangen han har fått spilt inn nå kan skaffe mer penger til behandling og trening til forloveden er det en fin ting i mine øyne.

MegaMie skrev:

Og hvis sangen han har fått spilt inn nå kan skaffe mer penger til behandling og trening til forloveden er det en fin ting i mine øyne.

Det er det selvfølgelig.

MegaMie skrev:

Jeg ble veldig rørt av historien, enkelt og greit. Og hvis sangen han har fått spilt inn nå kan skaffe mer penger til behandling og trening til forloveden er det en fin ting i mine øyne.

Jeg tror kanskje jeg ville blitt mer rørt om historien kom opp helt uavhengig av Idol-sirkuset og det faktum at det er en konkurranse.

Nå skal det sies at USA er et dustete land når det kommer til det å få hjelp, så i mange tilfeller må pårørende "selge historien sin" for å få donasjoner til nødvendig pleie. Så jeg skjønner han på et vis, og ønsker ikke kritisere ham direkte, jeg syns bare ikke det gjør han til et eksepsjonelt flott menneske. Som Kitty sier, verden består faktisk av en overvekt av fine folk, som tar seg av familien sin selv når det er tøft.

Tallulah skrev:

Nå skal det sies at USA er et dustete land når det kommer til det å få hjelp, så i mange tilfeller må pårørende "selge historien sin" for å få donasjoner til nødvendig pleie. Så jeg skjønner han på et vis, og ønsker ikke kritisere ham direkte, jeg syns bare ikke det gjør han til et eksepsjonelt flott menneske. Som Kitty sier, verden består faktisk av en overvekt av fine folk, som tar seg av familien sin selv når det er tøft.

Så sant, så sant.

Og så skal de sies at amerikansk reality er helt drøye når det gjelder å smøre ut så mange tragiske historier som mulig. Jeg har sett litt på AI og det virker som halvparten synger for en syk søster eller har levd halve livet på gata. For å sette det veldig på spissen.

Solå skrev:

Men jeg har vært medlem på andre forum. Jeg blir så forbauset over tonen i mange innlegg her inne. Man er så raske til å finne det negative. Fokusere på det umulige, kritisere istedet for å oppmuntre, eksludere istedet for å inkludere. Kanskje det ikke oppleves slik for dem som "bor" her inne, og som "kjenner" alle. Men for en som kommer utenfra så synes jeg til tider at ydmykhet og nestekjærligheten ikke akkurat er i fremsetet her inne

Og jeg synes det er en av de fine tingene på FP, at det er lov å være noenlunde pragmatisk og ikke mammahjertete og tårerørete og kosemose til absolutt alt. Det er pinadø nok forum hvor det er konkurranse i å være mest mulig tåresippete.

Belærende er det lov å være her, så du passer sånn sett godt inn. Og nå fikk jeg lyst å blunkesmileye.

Tallulah: Beklager at du oppfattet det som om jeg tilla deg en mening du ikke hadde

Tallulah skrev:

Nå skal det sies at USA er et dustete land når det kommer til det å få hjelp, så i mange tilfeller må pårørende "selge historien sin" for å få donasjoner til nødvendig pleie. Så jeg skjønner han på et vis, og ønsker ikke kritisere ham direkte, jeg syns bare ikke det gjør han til et eksepsjonelt flott menneske. Som Kitty sier, verden består faktisk av en overvekt av fine folk, som tar seg av familien sin selv når det er tøft.

Dette synes jeg var et veldig bra poeng. Det er mange gode ting å lære fra USA men måten de tar vare på de svakeste er ikke alltid eksempler til etterfølgelse.

Maverick: Jeg har aldri sett verken amerikanske eller norske Idol eller andre former for musikkkonkurranser på tv (Grand Prix er unntaket da ) av samme grunn. Synes "det glade budskap", musikken, er borgjemt i disse programmene. I dag hadde jeg bare lest det mest i vgs nettavis og hadde begynt å lese artikler jeg egentlig ikke brydde meg om

Pappalille: Jeg sier vel selv at meningen min kommer etter å vært medlem en kort periode. Jeg vet at man ikke vet hele sannheten om et forum etter kort tids medlemskap. Min observasjon står jeg likevel for. De debattene jeg har vært i har av og til forundret meg. Enig i at kozesmose kan være kjedelig, og det er deilig med et forum der folk snakker fra levra, likevel så synes jeg at man av og til kan fokusere på at en sak ofte har to sider ( var malplassert, enig med du i det)

Esme skrev:

Belærende er det lov å være her, så du passer sånn sett godt inn. Og nå fikk jeg lyst å blunkesmileye.

Solå skrev:

likevel så synes jeg at man av og til kan fokusere på at en sak ofte har to sider

Nå syns jeg at det var det jeg gjorde, og ikke du. Men tenk heller at man fikk en fruktbar debatt ut av klippet, i stedet for en tråd med bare rørt- og grine-smileyer.