Britiske og amerikanske barn har det verst (Spiegel)

For å sette det litt i perspektiv: I Nederland er det også vanlig at både mor og far går ned i stilling når de får barn, så ungene er ofte bare to-tre dager i barnehage de første årene. Så selv om de starter tidlig, er det ikke sånn at de bare er i barnehage. I Norge er det jo fortsatt utenkelig at far går ned i stilling for eksempel.

De er også veldig flinke på seksualundervisning. Det hjelper på antall tenæringsgraviditeter, og det var vel en del av statistikken.

Sitron skrev:

http://www.spiegel.de/international/0,1518,druck-466443,00.html

Britiske barn er mer tilbøyelig til å være seksuelt aktive enn noen andre barn i de industrialiserte landene som er med i undersøkelsen.

Jeg vet ikke hvordan det er i Storbritannia lenger nå, men da jeg bodde i England for 10 år siden, var seksualundervisning fremdeles sårt fraværende i undervisningen.

Jeg jobbet på en ungdkomsklubb i Portsmouth en periode. Der ble det leid inn folk som kom og holdt foredrag for ungdommen på kveldstid, nettopp om seksualitet og prevensjon. Det finnes også frivillige organisasjoner som reiser rundt på skolene, og får avsatt en skoletime hvor de drive slik undervisning... mens læreren er ute av rommet. (Hadde læreren vært til stede hadde både vedkommende og ungdkommen vært for flaue til å åpne munnen og spørre om noe.)

Storbritannia er vel et av landene i Europa hvor tenåringsgraviditeter er størst, vil jeg tro. Det var i det minste slik for 10 år siden.
På ungdomsklubben "min" var vi livredde for at en av jentene skulle bli gravide, for da kom minst to av venninne hennes til å bli gravide i rein
"ja - la oss bli mammaer sammen, det blir kult" - stemning.

Så, når det gjelder dette, tror jeg Storbritannia henger langt etter...

Avsproing, men dog... Jeg hadde et engelsk vennepar med i Frognerparken en gang... De var dødsflaue, og ante virkelig ikke hvor de skulle sette øynene... Så mye nakenhet på en gang, da gitt!

Polyanna skrev:

De er også veldig flinke på seksualundervisning. Det hjelper på antall tenæringsgraviditeter, og det var vel en del av statistikken.

De har også et ganske sunt syn på religionsoppdragelse, eller eventuelt et bedre ord. Man får fri et visst antall timer (og en pengesum?) slik at hver familie kan oppsøke det ønskede trossamfunn selv.

Eller blander jeg med Belgia nå?

Jeg har visst ikke så god hukommelse.

For all del, jeg prøver ikke henge ut Nederland men synes det er morsomt at et land mange her ville betrakte som svært ”barnefiendtlig” kommer best ut!

Når det gjelder UK så synes jeg det er viktig å påpeke at UK er selvfølgelig to verdener. Der avhenger alt av økonomi og hvilke ”klasse” du tilhører. Om man går på privat eller offentlig skole osv Jeg må si jeg synes barnehagen til lillemor i London er et betraktelig mye bedre tilbud en barnehagen her hjemme og den dagen hun kommer i skolealder håper jeg virkelig vi flytter permanent tilbake til London. Jeg har svært lite til overs for det norske skolesystemet og den utviklingen som har vært (er IKKE overasket over at vi scoret så dårlig i PISA undersøkelsen for å si det slik) Jeg foretrekker helt klart det britiske systemet som jeg også har vært gjennom selv.

Bequita skrev:

For å sette det litt i perspektiv: I Nederland er det også vanlig at både mor og far går ned i stilling når de får barn, så ungene er ofte bare to-tre dager i barnehage de første årene. Så selv om de starter tidlig, er det ikke sånn at de bare er i barnehage. I Norge er det jo fortsatt utenkelig at far går ned i stilling for eksempel.

Dette er veldig sant, samt at svært mange nederlanske mødre er hjemmeværende, eller jobber redusert og kombinerer hjemme/barnehage til barna i de første leveårene. Ikke veldig mange har ungene hele dagen i barnehagen, men ja, de begynner tidlig, og det har å gjøre med de elendige betingelsene for fødselspermisjon i Nederland (Totalt 12-16 uker).

Noe jeg også har lagt merke til i mine år i Nederland, er at barn har veldig mye og nær kontakt med besteforeldre, og de fleste bor i samme by som besteforeldrene sine, og det er helt vanlig at folk flytter hjem til hjembyen sin når de har studert ferdig, jobbet noen år, og vil stifte familie, fordi de SKAL ha nærme til besteforeldrene. Besteforeldrene stiller også gjerne opp 1-2 dager pr.uke som barnepass for barnebarna for å slippe unna med høye kostnader til barnehage (Barnehageplass betales etter hvor mange timer/dager man er der).

Frokosten i Nederland er ELENDIG. Bare søtt pålegg til barna, selv om noen "litt mer kostholdbevisste" nå har begynt å innføre "eerst hartig, dan zoet", som betyr at først en brødskive med sunt pålegg (ost, kjøtt, fisk, leverpostei) og deretter en brødskive med søtt (sjokoladekrøller, sjokoladepålegg, sjokolade- eller karamellstrøssel, syltetøy).
Barn får også gjerne ontbijtkoek (=frokostkake) og den innbiller hollendere seg er kjempesunn fordi den inneholder masse jern....sant nok, for det gjør den, men den inneholder også 36 gram sukker pr. 100 gram koek.... men det ser de ikke ut til å bry seg noe om.
....Og innimellom samtlige måltider dagen igjennom spiser man kaker, kjeks, snop og sjokolade. Fruktfat er en sjeldenhet i Nederland, og jeg har selv en svigerfamilie som ikke liker frukt🙄

Elin - du som har kjennskap til Nederland - stemmer det med religionsundervisningen?

Lisa skrev:

Når det gjelder UK så synes jeg det er viktig å påpeke at UK er selvfølgelig to verdener. Der avhenger alt av økonomi og hvilke ”klasse” du tilhører. Om man går på privat eller offentlig skole osv Jeg må si jeg synes barnehagen til lillemor i London er et betraktelig mye bedre tilbud en barnehagen her hjemme og den dagen hun kommer i skolealder håper jeg virkelig vi flytter permanent tilbake til London.

Det samme gjelder i stor grad USA. Når så stor andel av befolkningen er fattige slår det sterkt ut i slike undersøkelser. I mange familier må mor og far jobbe døgnet rundt for å brødfø familien, og har lite tid og overskudd til barna. Mange fattige amerikanere gir barna sine mye junk food og candy, både fordi de ikke vet bedre og fordi det er enkelt og billig, og barna holder kjeft så lenge de har en burger eller sjokkis i munnen. Det er et enormt klasseskille også i forhold til kunnskap om ernæring o.l.
For et par måneder siden var jeg og mannen på kino en lørdagskveld og så the Departed. Noen rader foran oss satt en mor og en far med sin 2-3 år gamle datter. For dem som ikke kjenner til filmen; i enkelte scener blir folk skutt i hodet så hjernemassen spruter utover veggene. Fattige barn må gå på offentlige skoler, og det er et hav av forskjell i kvaliteten på undervisningen og disiplinen på offentlige og private skoler.
Det er så enorm forskjell på fattige og rikere barns oppvekstvilkår her borte. Men så er det også mange rikere barn som ikke nødvendigvis har det så bra heller, der mamma bare MÅ ut i jobb etter 6 uker eller 3 måneder for å opprettholde den høye levestandarden, med minst to fete biler, svært hus og Gucci og Prada i huet og rævva. I barnehagen der Aurora går har de et eget hus ved siden av hovedbygningen, der babyene går, altså fra 6 uker og oppover. Jeg vet at de aller fleste foreldrene der ville hatt råd til at den ene var hjemme litt lenger, ellers hadde de neppe hatt råd til å ha barna i Montessori-barnehage og kjøre BMW X5.

Men så er det også en del barn her borte som vokser opp hos ressurssterke, oppegående foreldre, som velger å prioritere barna sine noen år. De er kanskje hjemmeværende i flere år, ammer gjerne til barna begynner på skolen omtrent, bruker tøybleier, spiser kun økologisk og kjøper kun riktige, "rettferdige" leker.
Også finnes det en del sånn midt imellom alt dette.

Det jeg prøver å komme frem til er at i et så stort land blir det så feil å si at "slik har amerikanske barn det", for det er så enorme forskjeller, og det er så mange forskjellige typer mennesker, familier og samfunn. Det går ikke an å sammenligne et land med 260 millioner innbyggere spredt over et så stort kontinent med en liten flis oppi nord med 5 millioner innbyggere. Men at veldig mange amerikanske barn bare kunne drømme om å ha det halvparten så godt som de aller fleste norske, svenske, danske og nederlandske barn, det er det ingen tvil om.

safran skrev:

Elin - du som har kjennskap til Nederland - stemmer det med religionsundervisningen?

Det som er spesiellt er vel at man kan velge skoler i Nederland utifra OM man har ønsker om undervisning underlagt en spesiell trosretning eller studie-fremgangsmåte. Vanlig offentlig skole (uten spesiell trosretning) underviser i s.k. Godsdienst, og da tar de for seg alle de store religionene, og baserer ikke undervisningen på bare en religion ettersom Nederland ikke har noen statskirke. Skole og stat er adskilt i Nederland.
Deretter har man de kristne grunnskolene hvor man altså kan velge en skole utifra religion: protestant,katolikk, jødiske, islamske skoler, hinduistiske skoler osv.osv.
Også har man skoler som Montessori, Freinet-skoler, Dalton-skoler m.m. Alt dette kan velges på grunnskole-nivå.

Til informasjon er det 400 moskéer og bønnesentre i Nederland. Alle står fritt til å praktisere sin religion og staten blander seg ikke inn i hvordan de forskjellige trossamfunnene/kirkene driver sin virksomhet bare den ikke bryter nederlandsk lovgivning, forstyrrer ro og orden, eller bedrives helsefarlig.

Majsa skrev:

Det jeg prøver å komme frem til er at i et så stort land blir det så feil å si at "slik har amerikanske barn det", for det er så enorme forskjeller, og det er så mange forskjellige typer mennesker, familier og samfunn. Det går ikke an å sammenligne et land med 260 millioner innbyggere spredt over et så stort kontinent med en liten flis oppi nord med 5 millioner innbyggere. Men at veldig mange amerikanske barn bare kunne drømme om å ha det halvparten så godt som de aller fleste norske, svenske, danske og nederlandske barn, det er det ingen tvil om.

Veldig viktig poeng! Jeg føler at det å sammenligne hele USA oppimott ett europeisk land nesten blir feil fordi det reellt sett ville være mer riktig å sammenligne hele USA med hele Europa ettersom USA består av 52 "land i landet" med sine forskjellige lovverk og regelverk fra stat til stat osv.

Rapporten ligger på UNICEF sine sider, unicef.org .
Vi ligger på bunn av de beste, men helt i bunnen er vi ikke.