Vi kontaktet et omplasseringfirma og valgte oss ut en hannkatt. Den ble gitt bort rett foran nesen på oss så vi ble tilbudt en annen hannkatt på 2 år som de ikke hadde hatt så lenge. De hadde funnet han ute før jul når det var sånn sprengkulde. Han var sterkt mishandlet og hadde en kule i brystet som tydligvis hadde vært i han en god stund. (tenk hvilke smerter han hadde hatt!!!) Dyrlegen som hadde fjernet kulen fant ut at den som hadde skutt pusen hadde skutt han bakfra, og kulen hadde gått igjennom huden og opp i brystet, med luftgevær og den kan ikke drepe katten, kun skutt for å plages altså...Kan dere tenke dere for noen onde mennesker som gjør sllikt?
Han hadde også en sterkt skadet labb, ene tåen manglet, og han hadde endel skader i kroppen etter slag eller lignende. Jeg fikk så utrolig vondt innimeg, og ble litt skeptisk. En slik katt må da være ganske mannevond etter en slik behandling, men omplasseringen sa han var riktig snill og kosete. jeg gikk så med på å få han, og katten ble kastrert og chippet og i vinterferien kom han til oss. Det første han gjorde når han kom ut av reiseburet var å jumpe rett ut og gni seg inntil meg. Så gikk han rundt og undersøkte og utforsket og han var hjemme med en gang. Han var ikke redd for oss, og han ville stadig kose og gni seg på oss...men han kvapp litt av raske bevegelser osv.
Etter 2 døgn ca så turte han å komme opp på fanget. En kveld så bare jumpet han opp på meg mens jeg så på film og der ble han liggende. Etter noen uker prøvde jeg å slippe han litt ut. Han likte det godt men holdt seg for det meste rundt huset. og ville kjapt inn.
Våren kom og pusen ble tryggere både ute og inne. Han kan ta seg lenger turer nå, bli borte noen timer, men han kommer alltid tilbake.
Han er bare sååå utrolig kosete. ELSKER ungene og han er virkelig altfor snill. Han har aldri klort eller bitt eller noe. Noe jeg syns er litt dumt, fordi jeg skulle ønske han kunne si litt i fra når han får nok "kos" fra ungene. Han ligger bare der og nyter og bli styrt med.:oHan er svær, 8 kg og stor og bamsete. Jeg elsker han..Sofus heter han..
Men her kommer altså det herligste med han. Han er så utrolig trofast, var egentlig det han skulle hett. Den siste måneden har han fulgt etter oss om morgenen opp til skolen/barnehagen(ligger ved siden av hverandre) og han sitter søren meg og venter der til jeg henter ungene og vi skal hjem. Han er på en måte blitt maskotten til skolen og barnehagen. Han går litt i skytteltrafikk mellom dem. Barnehagen forteller at når de er inne sitter han utenfor det store vinduet og ser inn på Klumpen som leker. og skolen forteller at pus sitter utenfor skoledøren og leker med snuppa og de andre ungene når det er friminutt. Jeg blir så utrolig rørt av å høre dette. Skulle helst sett at han ikke gjorde det, da det er endel barn på skolen som utnytter snillheten hans og har kastet pinner etter han og jaget han rundt osv.:( Men han nekter å løpe hjem når jeg har prøvd å husje han hjemover om morgenen. Han SKAL etter oss.
Naboene ler av oss der de ser vi går om morgenen. Først snuppa og venninnen. så meg og oskar 2 meter etter, så katten med halen rett til værs til slutt.Maken til katt skal man lete lenge etter. Jeg håper han blir hos oss i mange mange år.
