Hvite løgner - hva er det egentlig og er det greit?

Når folk spør meg hvordan jeg har det så svarer jeg stort sett alltid "bare bra", til tross for at det er flatt ut løgn.
Og så skifter jeg tema. Det kommer jeg ikke til å forandre på. Det er utelukket for min egen del; jeg har lagt merke til at alt annet fører til spørsmål og jeg orker ikke og jeg vil ikke.

Fakse skrev:

Jeg burde være litt flinkere til å dra en hvit løgn når folk spør hvordan det går. Det er ikke sikker alle synes det er like interessant å få utbrodert hvor kjipt jeg egentlig synes det er å være gravid...

Men en del har sikkert godt av å høre det - de som tror at alle gravide svever rundt i en ni måneders lykkerus.

Då eg røyka, lærte eg at viss ungar (eg omgjekk i jobbsamanheng) spurde om eg røyka var det ganske effektivt å sjå spørjande ut og svare: "Korfor spør du om det?". Då svarte dei gjerne, litt småflaue: "Nei, eg syntest det lukta, med det var sikkert nok anna" eller liknande. Det interessante var at "Korfor spør du om det?" som oftast blei tolka som eit nei, utan at eg trengde lyge.

(Den eine gongen eg blei ferska av den fire år gamle dottera til venninna mi og ho såg på meg, skuffa og sa "Røyker DU!?", svarte eg "Ja, så dum er eg." Fireåringen fulgte opp med "Nei, DU er ikke dum. Men det ER dumt å røyke." Nokre gonger kjem foreldra sin oppdragarfilosofo veldig klart fram i det ungane seier).

celebelen skrev:

Men en del har sikkert godt av å høre det - de som tror at alle gravide svever rundt i en ni måneders lykkerus.

Mulig, men jeg blir litt lei av å høre på mitt eget syt også.

Men jeg har lært meg å si "Etter forholdene går det bra". Det kan bety så mangt uten å invitere til flere spørsmål.

Fakse skrev:

Mulig, men jeg blir litt lei av å høre på mitt eget syt også.

Men jeg har lært meg å si "Etter forholdene går det bra". Det kan bety så mangt uten å invitere til flere spørsmål.

Det fungerer fint ved sjukdom også.