Hvilke egenskaper setter du mest/minst pris på hos andre?

Overskriften sier vel det meste. Siden 3 ser ut til å være gjengs på slike lister her inne, så blir det topp 3. 😉

Egenskaper jeg liker; Ærlighet, evne til å se lyst på livet og hjelpsomhet.

Egenskaper jeg ikke liker; Tafatthet, gjerrighet og slaurete tendenser.

Sitron skrev:

Egenskaper jeg ikke liker; Tafatthet, gjerrighet og slaurete tendenser.

Hva betyr det siste der?

Jeg setter pris på åpenhet, rettferdighetssans/"skværhet" og evnen til å se humoren i hverdagslige situasjoner.

Egenskaper jeg ikke er så glad i, er snobberi, spisse albuer og totalt fravær av temperament - folk som ter seg som Larson-tegningen av en irsk setter i alle sammenhenger.

Jeg setter pris på entusiasme, evnen til positiv vinkling og humoristisk sans.

Egenskapen jeg liker aller minst er fremheving av selvet på bekostning av andre.

Jeg liker humor, vett og skværhet.

Jeg misliker pompøsitet, overflatiskhet og gnienhet (på alle områder).

Jeg setter pris på hjelpsomhet og evnen til to-veis-kommuniksjon.

Jeg misleker sterkt brautende typer, selvopptatthet, overpratsomhet samt stangnering.

På topp 3 ligger ærlighet, raushet og humoristisk sans.

Gjerrighet, egoisme og sutring setter jeg ikke så stor pris på.

Jeg liker at folk er snille, redelige og at de er seg selv. :enkel:
Jeg liker selvfølgelig ikke smålighet, egosentrering og feedbackjunkier.

Jeg liker romslighet/raushet, humor og integritet.

Og jeg liker ikke at folk er gjerrige, sutrete eller trangsynte.

(Ikke sikkert dette er nøyaktig de tingene jeg ville komme med en annen dag, men noe i denne retning ville det nok bli.)

Jeg liker best mennesker som kan le av alt mulig, som er impulsive og som er interessert i alle mulige ting.

Verste egenskaper er gnienhet. Deretter følger stort oppmerksomhetsbehov og det å være uengasjert i alt rundt seg.

Forholder meg til en svar med skilpaddas avgrensing.

Jeg setter stor pris på:
Folk som vet hvem de er og hva de vil, humor/evne til selvironi, en generell positiv innstilling til livet og verden.

Ikke fullt så glad i de som styres av:
Egosentrisme ("meg først"), likegyldighet ("samma for meg") og sutrere ("stakkars, stakkars meg").

Jeg setter stor pris på folk som har interesse for ting, har selvironi (og det er jammen ikke ofte man møter på de), og er smarte.

Jeg liker sjelden mennesker som er følelsesstyrte og lite rasjonelle, de som er hyklerske og de som er gjerrige (både med tid og penger egentlig)

Jeg liker humor, entusiasme og pratsomhet (så lenge det ikke kun blir tom, hjernedød overprating). Selvironi er viktig.

Jeg liker ikke gjerrighet, mangel på empati, surskap og mye negativitet. Har vært borti endel mennesker som ALLTID er negative uansett, de MÅ alltid finne noe negativt i enhver situasjon. Slikt er veldig slitsomt.

Jeg setter mest pris på humor, positiv innstilling og engasjement.


Jeg setter minst pris på selvhøytidelighet, pompøshet og gjerrighet.

Jeg setter veldig stor pris på folk som er rause og inkluderende og har humor.
Det jeg har mest problemer med er folk som er brautende og har et veldig oppskrudd selvbilde. Syns også det er slitsomt med tafatte folk som ikke ser muligheter og bare vil ha det trist.

torsk skrev:

På topp 3 ligger ærlighet, raushet og humoristisk sans.

Gjerrighet, egoisme og sutring setter jeg ikke så stor pris på.

Kan ikke annet enn signere her. Raushet rommer så mye (bl.a. hjelpsomhet) - i grunnen et raust begrep 😉

Egoisme, selvgodhet og uærlighet.
Vennlighet, hjelpsomhet og raushet.

Håper dere skjønner hva som er topplisten og hva som er bunnlisten.

Humor, evne til empati og skværhet - i form av at man kaller en krakk for en krakk og ikke pakker inn alt så innmari.
Det jeg misliker er konturløse mennesker, sutring og bedrevitere.

Jeg liker at folk er rause, varme og levende engasjert.
Jeg har særdeles lite tålmodighet med folk som har en utbredt tendens til å behandle andre mennesker dårlig, for spisse albuer og selvhevdelse.

Hva er en feedbackjunkie?

Humor, vett og raushet er på topp tre hos meg i dag. Entusiasme, evne til sarkasme og dygd er også bra.

Verst? Gjerrighet, usselhet og dumhet, tett fulgt av humørsyke, havesyke og å ikke bry seg.