Får ungene overnatte hos andre så ofte de vil?

Ja, stort sett. Litt avhengig av hvilke andre planer vi har i helgen, storebror her blir lett muggen av søvnunderskudd.

Vi har mye overnatting hjemme hos oss også, og vurderingen blir det samme da også.

Stort sett er det overnatting en dag i helgen, eller en dag annenhver helg.

I praksis blir det ikke så ofte de får nei. Og med 2 jenter på 8 og 10 år med masse venner så er det ikke en eneste helg uten at vi har noen på overnatting eller har en av våre jenter på overnatting hos en venn(inne).


2 regler har vi: Det må være fredagsnatten, og kun en venneovernatting pr barn pr helg.

Vi begrenser det til en overnatting pr helg, uavhengig av om overnattingen skjer her eller der. Overnatting medfører som regel færre timers søvn enn ellers, og overnatting både fredag og lørdag blir rett og slett for mye.

Ja, fordi det er ikke så mye mas om overnatting. Rett etter seperasjonen følte jeg på om jeg kunne nekte dem å dra på overnatting, men jeg har landet på at det er uaktuelt. De er borte eller har gjester ca annenhver gang de er hos meg.

Vi begrenser det, særlig når det er uker som har vært hektiske og kanskje med lite søvn. Hun vokser og har et stort søvnbehov. Vi synes det holder med en overnatting pr. helg, om den nå er her eller der.

Ingen av de er mye borte på overnatting, men eldste har mye gjester her.

9 av 10 ganger sier vi ja. Vi har hjemmekjære barn så overnattingsgjestene havner som regel her.

Ja, det er så sjeldent hun vil overnatte hos andre at da er det helt greit. Men jeg har måttet begrense hvor ofte hun får ha overnattingsgjester.

Med tre unger som ønsker å overnatte/ha overnattingsgjester stort sett hver eneste helg har vi sett oss nødt til å lage en regel på det. Vel så mye for faren sin del som for vår egen. De er hos faren egentlig annenhver helg, men de siste mnd har de fått være der annenhver uke. Vi ble enige, oss voksne i mellom, om at en natt pr helg får holde og for at det ikke skal være andres unger hos oss hele helgen, eller at vi mangler barn hele helgen, valgte vi å bruke fredag til lørdag til overnatting. Dermed har vi lørdagene for oss selv, bare familien, og kan kose oss, være sammen bare oss, ha filmkveld, lage mat sammen osv
Regler er til for å brytes, så selvsagt er det mulig å endre dag innimellom, akkurat slik vi noen ganger er sent oppe en skoledag, eller drikker brus til middagen på en tirsdag.
Regelen ble igrunn satt mest for farens del, ettersom han er et ja-menneske, som var fullstendig utslitt etter en helg med barna. Sjeldent færre enn 5-6 unger ved hvert måltid der. Koselig nok det altså, men ikke bestandig. Funker for oss.
Og argumentet? Vi ønsker å være sammen som familie og skape minner. (som ikke inkluderer halve nabolaget)

Filifjonka skrev:

Fulltidsforeldre er vel de fleste uansett omsorgsfordeling. Jeg har hatt de store guttene boende hos meg annenhver uke endel av oppveksten, men forelder og moren deres har jeg definitivt alltid vært på fulltid. Jeg liker ikke uttrykket "deltidsmamma/pappa".

Det er helt sant. Hva er et bedre og samtidig kortfattet begrep for dette?

Poenget mitt er jo at jeg er sammen med ungene hele tiden siden far og jeg bor sammen. Og at jeg allikevel sier nei for å se mer til ungen. Jeg skjønner veldig godt at de som bare har barna hos seg halve tiden ønsker å være sammen med dem den "lille" tiden man har sammen. Jeg synes det jo blir lite nok med dobbelt så mye tid.

Ikke mer enn en gang hver helg.

Stort sett får de tre eldste overnatte eller ha overnatting ganske så fritt, men i mine arbeidshelger orker ikke flere unger enn de vi har selv.
2002 ungen skulle nok gjerne sovet borte hver eneste helg, helst både fredag og lørdag, men vi begrenser det selvsakt.

Jeg syns det er litt morsomt jeg:

Noen her skriver at neida, de får ha venneovernatting ca så ofte de vil, vi bare begrenser til en gang pr helg.

Andre sier at neida, her får ikke ungene ha så ofte de vil, vi sier max en gang pr helg.

I praksis koker det ned til det samme: Flertallet her sier max en venneovernatting pr helg, enten foreldrene syns de sier stort sett ja eller mye nei.

😮

De to minste har ikke helt kommet til overnattings stadiet enda, men største har restriksjoner hos meg til ei natt pr helg.
Når hun er til faren sin er hun nesten hver helg borte fra fredag til søndag, og det merkes når hun kommer hit på tirsdager at helga har inneholdt lite søvn.

Det begrenses, aldri to ganger på en helg og prøver å dele så det blir annenhver gang her og der for de det gjelder. En gang i mnd per barn er nok enn så lenge. Størsten 7 år er den eneste som driver med overnatting hos oss.

Vi begrenser det så godt vi kan. Før var det et evinnelig mas fra største, men etter å ha byttet ut et par venner (over tid, endring av interesser osv) så er det nå aldri mas. Nemlig fordi den nye bestevennen ikke vil sove borte.

Mellomste og nabojenta kunne sikkert bodd sammen om de fikk lov, og Mini har også begynt å mase. Problemet med tre barn er begrepet "rettferdighet". For det er jo så uhuhuhurettferdig at den ene har overnattingsgjest og ikke den andre, så vi har ofte hatt 3 stk på overnatting her for å gjøre det "rettferdig" for jeg har ingen gode argumenter som tilsier at det er greit med den, men ikke den liksom. Og jeg synes det er slitsomt med 6 barn i hus jeg, som sovner sent og står opp tidlig og ørten til måltider osv. Men samtidig ser jeg jo hvor koselig de har det.

Livet er aldri rettferdig. En gang får noen lov til noe, en annen gang andre. Slik er livet hjemme hos oss.

Det er ikke noe vi foreløpig har trengt å ta stilling til, men jeg syns en venneovernatting per helg er en veldig god hovedregel. Nå har jeg to stk som er veldig hjemmekjære, men jeg vil heller ikke ha venner på overnatting hos oss mer enn en gang per helg med mindre det er snakk om at vi faktisk skal passe det aktuelle barnet hele helgen.

Tar opp et gammelt tråd... Er ikke oppvokst slik at overnattingen er noe vanlig. For meg dette er noe som jeg ikke forstår men aksepterer.
Men. Overnattingen, hvor lenge skal den være da? Er det ok å ikke avtale nærmere et leveringstidspunkt (vi skrev kl 16 men kunne avtales om det passet før men ikke fikk noen svar) og bare ringe på kl 14:30 på døra og si at de ikke passet for dem å hente ungen før på kvelden dagen etter. Så, 24 timer +? Er dette greit og vanlig? Hva om vi har planer til dagen etter eller vil at ungene bare slapper av?
Som sagt, jeg er ikke vokst opp med overnattinger men for meg så er dette et stretch...

Vi har alltid avtalt når vi henter/når barnet blir hentet neste dag. Noen ganger et spesifikt tidspunkt fordi vi har planer, mens andre ganger mer løst. Hvor lenge overnattingen skal vare er jo helt opptil dere. Synes dere 24 timer er for mye er det jo bare å si i fra.