Ubehagelige filmer ...

Fadese skrev:

Det er den mest ubehagelige filmen jeg har sett, ja. Jeg hulket høyt i kinosalen, så grusom var den.

Jeg må bare presisere at det ikke er den som ga med mareritt; den siste setningen i quoten din gjelder "Funny games".

The Exorsist glemmer jeg aldri! Jeg var 12 da jeg så den, og det var alt for tidlig. Jeg tør fortsatt ikke se den alene.

Den sjette sansen gjorde dypt inntrykk på meg, The Village likeså. Ellers syntes jeg American history X, Requiem for a dream og Lilja 4ever var ubehagelige, men viktige filmer.

Angel heart, med Lisa Bonet er noe av det skumleste jeg har sett. Var sef alene og skulle legge meg smutters alene, skumlt!!

Som deg, ~TM~, har jeg "Funny games" langt oppe på lista. "A clockwork orange" er også nokså ubehagelig, men veldig bra. En film jeg gikk fra fordi den var for ille, var "Salo - sodomas 120 dager" (filmklubb, den gang jeg studerte). Den hadde ingen forsonende trekk, og var bare ufyselig.

Enig med Kif i at Brødrene Dal og Spektralsteinene var guffen. Jeg hadde mareritt om de øynene i bildet.

Lilja 4 Ever fikk meg til å føle at jeg aldri kom til å bli lykkelig igjen. Og Seven medførte nok en runde med å sove på gulvet hos mamma og pappa.

Det er flere filmer jeg finner både ubehagelige og/eller skremmende. Da jeg så Poltergeist i altfor ung alder, klarte jeg ikke å se snø på tven i mange år etterpå.
For noen år tilbake så jeg en fim som var utrolig tøff, men jeg kan bare ikke huske hva den het. Det som sitter skikkelig fra den, er scenen hvor en kar dreper en annen ved å slå et pulverapparat mot hodet hans gjentatte ganger. Det var så livaktig og guffent at hverken jeg eller mannen orket å se på.

Fant filmen etter et kjapt søk: Irréversible.

I tillegg til flere av filmene som er nevnt her: "Fun".

http://www.imdb.com/title/tt0109855/

Den handler om to tenåringsjenter som møtes, kjeder seg og bestemmer seg for å drepe en gammel dame for moro skyld ...

Jeg har ikke sett den siden den gikk på kino da jeg var 15, men husker at den gjorde meg forferdelig utilpass. Svært ubehagelig film. Kunne godt tenkt meg å se den igjen, og lurer på om den hadde hatt samme virkning på meg nå som da.

Requiem for a Dream og Monster's Ball er filmer som jeg ikke tror jeg kommer til å se om igjen. De er veldig sterke. En ubehagelig scene som gjorde inntrykk, er fra American History, når en stakkar får hodet sparket i fortauskanten med tennene først. Jeg grøsser enda av tanken.

Skumle filmer gjør ikke så veldig stort inntrykk. Jeg blir sjelden skremt av film.

Requiem for a Dream er uten tvil den filmen som har satt seg hardest fast hos meg. Jeg hulket meg gjennom slutten av filmen, og gråt lenge etter at den var ferdig. Den er grusom!

Av andre typer ubehagelige filmer kommer "the hills have eyes" veldig langt opp på listen, den er forferdelig. Jeg liker godt grøssere, men denne er stygg!

mumrik skrev:

En ubehagelig scene som gjorde inntrykk, er fra American History, når en stakkar får hodet sparket i fortauskanten med tennene først. Jeg grøsser enda av tanken.

Den scenen gjorde inntrykk ja!

Lilja 4ever var så grusom at jeg lå søvnløs i mange netter. Ikke fordi den var skummel, men fordi den var vond.

Første gangen jeg så "Bob" i Twin Peaks sitter i ennå. Jeg var livredd Bob.

Arken skrev:

Det er flere filmer jeg finner både ubehagelige og/eller skremmende. Da jeg så Poltergeist i altfor ung alder, klarte jeg ikke å se snø på tven i mange år etterpå.

Der har du meg også.
Og jeg er til dags dato livredd for klovnedukker og vil helst ikke ha store trær utenfor soveromsvinduet mitt.

Det tok faktisk 15 år før jeg turde å se filmen igjen - og da jeg endelig lot meg overtale til et gjensyn, syntes jeg bare den var litt overdreven med så-så effekter.

Jeg hater ekle filmer, derfor ser jeg ingen av det slaget. Lilja4ever.. for meg er det nok å bare se traileren for å gråte, får vondt langt inni sjelen.

Syntes forøvrig det finnes nok gale mennesker her i verden om man ikke skal dikte opp all mulig jævelskap på film for å gi de gode ideer.

Overrasket over at ingen har nevnt "Dis" enda. Og det er ikke bare tull altså, den var virkelig ubehagelig.

torsk skrev:

Overrasket over at ingen har nevnt "Dis" enda. Og det er ikke bare tull altså, den var virkelig ubehagelig.

"Jeg visste at jo lenger jeg ventet, jo kortere tid var det til han kom".

mumrik skrev:

Requiem for a Dream og Monster's Ball er filmer som jeg ikke tror jeg kommer til å se om igjen.
(...)
Skumle filmer gjør ikke så veldig stort inntrykk. Jeg blir sjelden skremt av film.

Enig i alt dette, selv om de to nevnte filmene er veldig, veldig bra. Dead Man Walking gjorde også sterkt og til dels ubehagelig inntrykk, og både A History of Violence og Trainspotting(for ikke å snakke om Henry, Portrait of a Serial Killer) har scener som var nesten fysisk ubehagelige. (Men akkurat A History of Violence vil jeg nok se igjen likevel.) Og Lilja 4 Ever lot jeg med vilje være å se. Se7en har jeg sett tre-fire ganger, og kommer neppe til å se den igjen; A Clockwork Orange og Full Metal Jacket er derimot bra nok til at jeg nok vil ta en runde til (men kanskje ikke mer enn én).

Starten på Wild at hart satte meg grundig ut i ganske lang tid. Den var aldeles grusom, og jeg gikk glipp av det meste av handlingen i filmen etter det. Ikke minst fordi da jeg endelig hadde begynt å komme til hektene igjen, kom den aldeles motbydelige voldtekts/kanskjevoldtektsscenen.

De tiltalte har trolig den scenen jeg har grått voldsomst av på film; jeg kunne ikke se et flipperspill på mange år etterpå uten å få kvalmefornemmelser.

Å se Stephen Kings Carrie alene på et mørkt hotellrom tidlig i tenårene, er ikke en av mine beste barnomsminner, for å si det mildt. Den filmen, sammen med Gremlins (!), er uten tvil de to filmene som har vært opphav til flest mareritt i oppveksten. (Ja, jeg vet. )

Jeg ser sjelden skumle filmer og de er ikke ubehagelige når man kommer ut fra kinosalen (for min del)
The shining var ubehagelig

Likevel: FIlmen som står for meg som den mest ubehagelige og opprivende filmen jeg har sett er "requiem for a dream". Jeg hadde mest lyst til å reise meg opp og rope:"stopp filmen!"

Irréversible

Den skal jeg aldri, aldri, ALDRI se igjen. Jeg var helt satt ut og følte meg fysisk dårlig i mange dager etterpå.

Teofelia skrev:

Starten på Wild at hart satte meg grundig ut i ganske lang tid. Den var aldeles grusom, og jeg gikk glipp av det meste av handlingen i filmen etter det. Ikke minst fordi da jeg endelig hadde begynt å komme til hektene igjen, kom den aldeles motbydelige voldtekts/kanskjevoldtektsscenen.

Ja, den ble jeg også veldig satt ut av. Uff, den var fæl. Den grusomme skumle damen med sånn tykk sko. 🙁