Dagen starta som vanlig med å få mann og unger ut av huset. Så ordner eg meg ein kaffikopp og stikker opp for å starte min dag.
Setter meg tilrette og leser litt her og der. Då høyrer eg noko kakling utanfor. Skjønner ingenting, for eg har då ikkje åpna døra til hønsene enno. Sjekker, neida, luka er nede, men ei høne har kommen seg ut og skjora sitter klar. Er berre til å spurte ut, få jaga skjora vekk og åpna luka så resten av flokken kjem seg ut.
Vel oppe igjen prøver eg å ta opp igjen trådane. Men det tar ikkje lange tida før eg høyrer noko voldsom kakling ute. No frå heile flokken. Tenker for meg sjølv at no er det vel skjora som er borte for å erte igjen. Men neida, det er ein katt som lusker rundt gården deira. Eg følgjer med frå vinduet oppe. Den lusker litt rundt og ser ut som om den går sin vei. Og plutselig angriper den. Rett mot gjerdet. 3 av tullingane mine blir så skremt at dei flyr rett ut. Så då er det berre til å hive seg rundt, spurte ut, skremma vekk katt og fanga inn igjen dei tullingane som flaksa ut.
Atter ein gong er eg kommen meg opp, men eg ser at katten og skjora sitter lengre borti her og konspirerer. Eg har ein mistanke om at eg må springe litt i dag.
( godt for hønsene at eg er heime, ellers hadde me vert i manko no )
Så sjølv om ungane er i barnehagen og eg er aleine heime, så er det jammen meg ikkje kjedelig her.
Jeg er selv født og oppvokst på gård, flyttet tilbake for 2 år siden. I fjor vinter fikk vi besøk av en sølvrev som like godt satte bo hos oss. Heldigvis har vi ikke fjørfe men kattene var ikke så begeistret for gjesten, mildt sagt!