Jeg blir nemlig så utrolig imponert og fasinert av alle de fine og flotte og ordentlige kakene andre lager. Litt av grunnen er kanskje at jeg selv forsov meg kraftig den morgenen kakepynteevnene ble delt ut.Det skorter ikke på ambisjonenene da. Jeg har som oftest grandiose planer og høye forventninger til hvor fiiiiine kakene mine skal bli.
Kaka jeg bakte i går kveld, til barnehagens sommerfest i dag, var intet unntak i så måte. Den skulle se ut som en bugnende blomstereng på toppen. 
Vel, en halv misfostra rosa blomst senere, så revurderte og forenklet jeg den planen.Mine nærmeste lot seg som vanlig ikke imponere, selv om de i utgangspunktet er dårlig vant. Både mannen og min førstefødte utbrøt i vanntro "Har du pynta den med tannkrem??!?!?" Takk for tilliten.
Og som den ikke var ille nok i utgangspunktet, så fikk jeg den lysende ideen å la den stå ute på kjøkkenverandaen i natt. "Svalt og fint", tenkte jeg, og glemte helt at det hender jo at det er sol og skyfri himmel i Trøndelag også. Morgensol, til og med. Morgensol på Cuyahogas kjøkkenveranda.
Så jeg har levert en skakk, smuldrende kake pyntet med glasur i to ulike brun-nyanser, diverse skakke blomster og hjerter og noe som ser ut som tannkrem og med en massakre av nedsmeltede seigmenn.
Ja, ja, nok en dag for å være takknemlig over å være født på slutten av søttitallet og fått pusle seg gjennom NTH i stedet for å være født på slutten av førtitallet og måttet stryke seg gjennom den lokale husmorskolen.
Ser ut som noe jeg kunne ha laget selv 
