Hva er tanken bak at det er sunt å kjede seg?

Vi diskuterer på pauserommet i dag.
Hva er det med utsagnet "Det er sunt å kjede seg"?
Det er jo ikke SUNT, som i at jeg får et lengre liv, blir i bedre form el.l.
Jeg er med på tanken om at en ikke har VONDT av å kjede seg...men er det egentlig sunt?

Jepp, fredags diskusjon i barnehagen.

Sunt for hjernen. Den tvinger seg til å finne på nye ting. (Vet ikke om jeg synes det, da, men det er vel neppe at man får bedre kondis av kjedsomhet som er tanken.)

For min egen del er det vel mer usunt å kjede seg (meg), for da sitter jeg på ræva og det blir lett spising av usunt snacks.

Dette var basert på superenkel forskning, men jeg vil konkludere med at uttrykket egentlig ikke gir mening.

Det Maverick sa

Det er sunt for hodet. Når man kjeder seg blir man tvunget til å være kreativ og finne på nye ting eller andre måter å gjøre ting på. Sånn blir nye oppfinnelser og morsomme leker til. Hvis man kjeder seg veldig og bare har lyst å spille på iPaden, må man spille mindre og kjede seg mer. Da trener man hodet opp til å finne på nye og gøye ting. Hadde en lengre leksjon om dette til 9-åringen i går ...

Jeg sporer av, og lurer på om dette med å kjede seg er kulturelt betinget.

Da jeg hadde et feltopphold et asiatisk land en gang for mange år siden la jeg merke til at de lokale ofte bare stod og hang, og, i min oppfatning, "kopet". En lokal fyr jeg snakket med hadde lagt merke til det samme, bare motsatt. At vi utlendingene alltid holdt på med noe. Hvis vi ikke hadde noe å gjøre fant vi i det minste noe å lese på (var før mobilens tid dette :knirk: ). Han lurte på om vi aldri bare gjorde ingenting. Jeg sa at det nok er fordi man ikke vil kjede seg, og jeg spurte med det samme om ikke han syntes det var kjedelig å bare stå der og gjøre ingenting. Det virket ikke som om han forstod spørsmålet engang. Å ikke gjøre noe var trolig bare en etterlengtet luksus.

Redselen for å kjede seg er jo en ting, en annen ting er vel den inngrodde forestillingen om at lediggang er roten til alt ondt, og det å bare stå og kope, uten å ha noe nyttig å gjøre, eller uten i det minste å ha en eller annen form for underholdning, er noe som ikke tar seg ut i vår kultur. Da er man enten dum, til overs, eller, gud forby, lat. Så følelsen av kjedsomhet er kanskje alarmen vår som skal hjelpe oss med å holde oss i aktivitet, slik kulturen vår krever.

Det fremmer jo kreativitet på en helt særegen måte? Jeg tenker hvertfall ofte på det, at det at jeg fyller alle ledige lommer med skjerm/bok/radio/podcast gjør at jeg ikke lar tankene flomme på samme måte som jeg pleide tidligere.

Jeg tror ikke det nødvendigvis er sunt å kjede seg, men heller ikke sunt å hele tiden bli underholdt og aktivisert. De fleste av oss, både voksne og barn har jo tilgang på såpass mye aktiviteter og underholdning at det egentlig ikke skal være mulig å ikke finne på noe selv. Men jeg merker jo selv at jeg er ganske bortskjemt når jeg ikke klarer å finne noe å se på, hverken på netflix, viaplay, HBO nordic eller NRK. Men jeg husker at som tenåring så vi på det som var på tv, nesten uansett, vi hadde jo bare 2-3 kanaler tilgjengelig.

Jeg tror nok ikke hjernen er laget for å takle kontinuerlig input. Vi er tross alt "laget" (utviklet) for et annet samfunn. Et samfunn hvor man kanskje ikke måtte tenke så mye, men sanse mer? Et samfunn hvor man er avhengig av å la tankene "drive"? Samme gjelder feks søvn, så vidt vi vet er søvn veldig viktig fordi alle dyr sover. Det er en stor risiko å sove, så det må være en eller annen form for biologisk belønning i det. Og noen mener belønningen er at hjernen får tid til å arbeide uten input, men kan jobbe med å kaste og/eller sortere informasjon.

Hvis vi ikke sover blir vi helt rare. Tenk feks på alkoholikere og delerium tremens - hvor de kan få hallusinasjoner, se ting som ikke er der etc, og man mener at dette skyldes søvnmangel.

Tenk på de "nye" sykdommene vi har fått: Hvor symptomene er at folk er trette hele tiden og ikke tåler inntrykk. Hvor kommer de fra? (NB! Denne type sykdommer har sikkert flere årsaker, men dog)

Det senker stressnivået å ikke få input inn i hjernen til enhver tid. Samt at det fremmer kreativitet på sikt.

Å kjede seg handler om en måte å håndtere ulike tilstander på.
Jeg tror ikke det å kjede seg er spesielt sunt, men jeg tror det å håndtere stillhet, monotoni, ro og langsomhet er sunt for helsen.

Jeg tror hvert fall det er sunt for barn å lære seg å sysselsette seg selv innimellom - det er greit å faktisk lære seg å håndtere de tingene guava nevner over her. Jeg tro det er veldig viktig. Det er lurt å lære seg å trives i eget selskap, og å klare å finne på noe å sysselsette seg med når man ikke har noen andre rundt seg å leke med.

Jeg leste en veldig spennende, men ikke selvsjekket, artikkel i A-magasinet, tror jeg? Den viste til forskning på at hjernen trengte blanc-out-tid og dagdrømming for å prosessere og analysere, og at det var viktig for vår evne til refleksjon og empatiske utvikling. De mente at den største trusselen ikke egentlig var spilling, men at vi aldri har disse lommene lenger med å stirre ut i luften; vi plukker opp mobilen når vi venter på bussen, stopper på rødt lys, går på do, selv når vi går.

Den var illustrert av et utrolig kult kunstprosjekt, der en fotograf lot subjektet sitte i mørket på en stol i lang tid, oppimot en halvtime, og så tok bilde med lysglimt som rakk å fange uttrykket deres før de responderte. Veldig fascinerende.

Dette er jo interessant. Og litt skremmende også, når man ser rundt seg. Ikke nødvendigvis bare på barna våre, men oss selv og

Sunt synes jeg blir et litt merkelig ord. Men jeg tror det kan være bra å kjede seg i blant, fordi man gjerne blir litt kreativ av det. Men kjedsomhet i lengden tror jeg kun gjør folk passive og lite effektive.