Å spørre folk om å holde homeparty

pøbelsara skrev:

Det gjør jeg også. Til han som ikke ville gi seg når jeg sa neitakk, sa jeg "det er mannen min som bestemmer hvilket strømselskap vi skal ha".

Det prøvde jeg meg på en gang og fikk en lang regle om hvor viktig det er at kvinner er involvert i slike avgjørelser, for hva skal jeg gjøre om jeg blir alene og bla bla bla.

Katta skrev:

Jeg spiller veldig blånn når de kommer fra strømselskaper.

"Nei takk, vi lager all strømmen vår selv". Det er nesten sant, vi har ihvertfall tenkt å gjøre det om noen år.

Telefonselgere blir intervjuet om hvorfor de ringer til oss når vi har stått på nei-lista til Brønnøysund i flere titalls år. Hvis man har kundeforhold til noen så har de lov til å ringe. Det gjelder f.eks. veldedige organisasjoner som man har gitt penger til de siste årene. Men de ringer sjelden mer enn en gang. Jeg tror det var Folkehjelpa som nesten fikk panikk sist jeg snakket med dem, da min første reaksjon var "å nei - nå må jeg slutte å gi penger til dere. Jeg har nemlig et prinsipp om at jeg ikke donerer til organisasjoner som bruker pengene mine til å mase om mer. Ånei, dette var dumt; jeg som syns dere gjør så bra jobb. Kanskje jeg kan ombestemme meg om du legger på med en gang og passer på at jeg havner på lista over mennesker man aldri skal ringe til?" Tilfeldigvis var vi på vei inn på butikken akkurat da, og ungen bare så på meg; "glemte de regelen om at masekopper ikke får noe?"

"Boligalarm? Nei, takk. Vi har forsikring."

"Raskere bredbånd? Nei, takk. Internett er en hype. Det investerer vi ikke i."

"Billigere strøm? Nei, takk. Her i huset bruker vi bare kvalitetsstrøm."


Setter dem helt ut hver eneste gang.

Jeg blir heldigvis ikke spammet av homepartyfolk, det virker som om den trenden har gitt seg litt her i området. På den andre siden har jeg diverse familiemedlemmer, som både mannen min og jeg gaper litt over, fordi vi egentlig anser dem som temmelig oppegående mennesker, men som til stadighet faller for slike "tjene penger uten å løfte en finger-opplegg," bedre kjent som noe som lukter pyramide lang vei når man går det etter i sømmene. Og der finner jeg det bra irriterende når vi plutselig får invitasjon til "en kopp kaffe og litt kake, for det er jo så lenge siden sist vi så hverandre," og vi dukker opp, og en halvtime seinere, sånn godt ut i kaffen og kaka, kommer de trekkende med noe de vil verve oss til, som vi vil kunne tjene bra på. Vi sliter begge med å takke nei på en måte som ikke fornærmer intelligensen deres.

Og så blir jeg direkte sur av dørselgere som ikke tar et høflig "takk, men nei takk," som en oppfordring til å si god kveld og gå sin vei. Seinest i går kveld, klokka 19 en fredag kveld - hallo, jeg blir ilter bare av timingen, fredag kveld er som helligdag å regne hos oss, da er det god middag, familiekos og det skal nærmest være krise eller stort jubileum for å forstyrre oss en fredag kveld - og når det da ringer på døra (og det er altså så stor en kveld i uka, at til og med guttungen på 14 stønner og håper det ikke er en kompis) - og det er en dørselger, ja, så har han ikke mye håp om å bli møtt med velvilje her i huset, og når han viser seg være frekk i tillegg...

Nuvel: "Hei, er det du som er sjefen i huset?" (Bare der rubba fyren meg feil vei.)
"Jepp, det er meg, og jeg kan allerede si deg nå at jeg ikke er interessert i å kjøpe strøm av deg! God kveld!" (Identifiserte fyrens hensikt ut fra ID-kortet han bar om halsen, og begynner lukke døra.)
"Men hvilket kraftselskap bruker dere nå da?"
"Vi bruker vårt lokale, vi er veldig fornøyd med dem. Sist vi prøvde bytte, til ditt selskap, ble det bare tull, og vi bytta tilbake. Ha det bra."
"Men, kan jeg ikke bare få prate med deg et minutt, da..."

Og det var døra igjen.

Samme fyren hadde vært hos en nabo av oss og fyrt av "javel, dere er visst ikke interessert i å spare penger, dere!" Nabodama var ikke videre blid på ham.

Katta skrev:

Jeg spiller veldig blånn når de kommer fra strømselskaper.

gajamor skrev:

"Nei takk, vi lager all strømmen vår selv".

Eller så gjør man som vi har gjort, velge en strømleverandør som har holdt seg blandt topp 3 alle årene vi har hatt dem. Da kan man være helt ærlig når andre strømselskaper (som aldri er billigere) vil ha oss som kunder og vi opplever jevnlig at selgerne selv innrømmer at de ikke har noe bedre å komme med.

Myria skrev:

Jeg synes selgerne til Adams matkasse er veldig slitsomme. De er de eneste som kommer på døra ("nå har vi et spesialtilbud til dere som bor i gaten her" eller "dere er de eneste i gaten som ikke har prøvd matkasse" ja, særlig 🙄 ) og ringer oss og er ganske aggressive i stilen også. En fyr som ringte fra dem pratet og pratet og pratet og det var umulig å bryte inn og da han til slutt avsluttet enetalen med "da setter jeg deg opp på et abonnement da" fikk jeg endelig sagt at jeg overhodet ikke var interessert i matkasse. Da presterte han å komme med kronargumentet "Men nå har vi snakket sammen i nesten 10 minutter, da synes jeg du skylder meg å prøve dette". 😛 Selgerne deres gjør at om jeg noen gang skulle finne på å prøve matkasser ville Adams ikke engang bli vurdert.

De gir seg jo aldri. Forrige gang jeg hadde en på døren endte jeg bare med å svare at jeg hadde kresne barn som nok ikke ville likt maten deres.

Mannen min og jeg vurderer å spørre om Adam har halal-kasser neste gang de kommer rekende på døra, men som mannen sa: "søren heller, det har de sikkert, og da kan vi jo ikke takke nei." Mulig vi prøver oss med kosher neste gang.

Inagh skrev:

Mannen min og jeg vurderer å spørre om Adam har halal-kasser neste gang de kommer rekende på døra, men som mannen sa: "søren heller, det har de sikkert, og da kan vi jo ikke takke nei." Mulig vi prøver oss med kosher neste gang.

Hvis dere orker, kan dere jo leke litt rasistiske hvis de svarer ja, og si at du ikke støtter bedrifter som selger mat det er bedt for. Men de har nok ikke halalkasse da.

millact skrev:

De gir seg jo aldri. Forrige gang jeg hadde en på døren endte jeg bare med å svare at jeg hadde kresne barn som nok ikke ville likt maten deres.

Den skal jeg ta neste gang, det er jo faktisk sant også (i allefall ett av tre barn).

Jeg har kommet til at jeg i steded for å være ufin og frekk kan være overstrømmende hyggelig og glad for at de valgte nettopp meg til å få dette tilbudet. Jeg fremstår sikkert som totalt psyko når jeg i sprudlende god tone forteller dem at jeg er så glad for at de valgte meg, men at jeg faktisk ikke på noen måte finnes interessert og ikke lar meg overtale uansett, på inn- og utpust. Erfarer iallfall at de er rimelig fjetra når jeg sier takk og farvel og de sitter der med ubrukt argumentliste.
Bedre for meg også, slipper å samle opp negativ energi, i stedet blir gående og le en stund etterpå.


Når der gjelder homeparties så har jeg opplevd å bli kontaktet direkte av en mor på fotballen om jeg ville ha homeparty for noe sminke/hudpleie/whatever. Hvordan hun kunne få det for seg at jeg ville slått til på noe slikt aner jeg virkelig ikke. Jeg husker ikke hva jeg svarte, men det ble ikke fulgt opp mer fra hennes side iallfall så jeg formidlet sikkert et slags nei.

Jeg bruker neste aldri sminke, men har likevel blitt uforvarende bedt på Mary Kay-party hos et familiemedlem. Da ble jeg litt satt ut.

Eg får noia av all sånn reklamering. Har ei i ytre omgangskrets som driv litt med slikt, og eg kjøper aldri.

Blondie skrev:

Jeg bruker neste aldri sminke, men har likevel blitt uforvarende bedt på Mary Kay-party hos et familiemedlem. Da ble jeg litt satt ut.

Det har jeg også. Forkledd som selskap faktisk. Det verste er at det ble ganske gøy. Men jeg tror ikke spesielt innbringende.

Invitere meg på party må folk gjerne gjøre. Det kan hende jeg kommer også. Det er når jeg skal presses til å ha noe selv jeg streiker.

Jeg synes det verste er kjente som spør om jeg kan hjelpe dem å nå målene for salget. Jeg er generelt ikke interessert, og synes at konseptet homeparties er så kleint..

Min erfaring er at de som har det som hobby fordi de liker produktene og sender inn bestillinger nå og da når de vil ha noe selv er ganske greie å ha med å gjøre.

Mens de som har meldt seg på dette fordi de ser for seg gode biinntekter og blir nokså desperate når de ser at det ikke er så lett som de gjerne ble lovet fort kan ta litt av.

Det er jo ikke akkurat lett dette, å skulle selge ting til i hovedsak venner, bekjente og venners venner. Man må være forsiktig dersom det ikke skal påvirker relasjoner.

Leser tråden og er forbauset og førrfær over alle de som ikke bare kan si "nei takk" og så legge på tlf eller lukke døra for selgere, men i stedet finner på alskens rare unnskyldninger for ikke å kjøpe. Eller i verste fall, kjøper saker man ikke har bruk for. Fordi man ikke evner å sette grenser for seg selv?

Blir nesten litt bekymret.

Enig med -ea-. Just say no.

Divine skrev:

Enig med -ea-. Just say no.

Jepp!

Jeg er medlem av noen homeparty-grupper på FB, og det er helt greit. Jeg har meldt meg ut av Tuppeware og div. interiør- og kakegreier jeg ikke er interessert i, men følger med på ting jeg kan finne på å handle.

-ea- skrev:

Leser tråden og er forbauset og førrfær over alle de som ikke bare kan si "nei takk" og så legge på tlf eller lukke døra for selgere, men i stedet finner på alskens rare unnskyldninger for ikke å kjøpe. Eller i verste fall, kjøper saker man ikke har bruk for. Fordi man ikke evner å sette grenser for seg selv?

Blir nesten litt bekymret.

For min del er det ikke rare unnskyldninger - jeg sier jo tydelig nei, men av og til henger jeg på en mer eller mindre tøysete forklaring presentert med glimt i øyet. Jeg er vant til at det er nok, og at "Nei takk, jeg har ikke katt" fungerer som en hyggeligere måte å avvise fiskebilselgeren på. De siste åra har jeg møtt på stadig mer pågående selgere som ikke tar et nei for et nei uansett. Han fra Adams matkasse sto altså å kverulerte mens jeg holdt på med hagearbeid. Litt vanskelig å lukke døra da. Når selgere ikke har folkeskikk, så må man jo bare si "Nei. Nå må du gå." med en gang. Jeg bare pleier å gå ut fra at de har folkeskikk.

Når det gjelder perifere bekjente som driver salg, så synes jeg også der det er selgeren som går over streken når de fletter inn hilsener, kommenterer unger og svangerskap og så videre i det som ellers er reklame. Jeg skjønner godt at det er vanskeligere å si et kontant nei, og jeg føler i alle fall på at jeg må svare noe mer, når det ikke bare er markedsføring. Jeg synes den type salg er en uting.

Og jeg irriterer meg grønn over det kiloet til 200 kr av fiskekaker som ligger i fryseren... 1.2 kilo kosta 79 kr på rema i dag. Jeg må kunne si nei!!! Jeg er jo en veldig tydelig person på hva jeg mener. Men jeg er også veldig konfliktsky. Jeg sliter i mange dager når noen har "satt meg på plass".