Fordeling av husarbeid

Hvordan gjør dere det hjemme ? Er det noe som heter for "jenteting" og "gutteting" eller gjør dere husarbeid begge 2?

Gutteting: Skifte dekk
Jenteting: Rydde i skuffer i stue og på bad.

Resten deler vi på.

Mannen klipper plen og tar utemaling hvis det gjøres med stige. Snekrer og bygger hvis det må til, vi har 100 år gammelt hus... Skifter dekk gjør han (er vel ikke en jobb siden det er en time to ganger i året?). Ellers vasker jeg mest og har all klesvask (han bretter håndklær og sengetøy), han lager mer mat enn meg. Han støvsuger og jeg tørker støv. Jeg rydder!

Ingenting heter noe som helst, men noe fordeler seg etter mer kjønnstereotypiske mønstre; andre ikke. Det er ingenting en av oss absolutt nekter å gjøre, og hvertfall ikke med grunnlag i kjønn.

Men rent praktisk ender det meste av bilgreier på Høvdingen, mens jeg vasker bad og vinduer. Alt annet fordeler seg ganske jevnt.

Enig med deg der altså, at det er sånn det burde være.. Her har vi jo et hus sammen, 2 barn sammen som kan det å rote, og begge jobber. Han jobber kun formiddag er og jeg jobber skift. Men femdeles blir han sjokkert over at jeg for en gangs skyld ikke legger de ferdigbretta klærna hans inni skapet hans. Er bare lei av å føle at -det er bare sånn det skal være. Eller være den eneste som rydder romma til barna, eneste som brettet tøy, eneste som planlegger ting, eneste som må holde orden føler jeg.

Misforstå meg rett, mye han er flink til, bare irriterende at han kan nekte å gjøre diverse ting.

Kanskje jeg skal begynne å nekte å gjøre ting jeg å ��

Hvis jeg bretter tøyet, får mannen legge det i skapet selv. Det hender det ligger en stund på vaskerommet, men det er jo ikke mitt problem.

Ja for lærer jo barna til å legge på plass sine klær, så hvorfor skal ikke han gjøre Det? La det i en godstol han pleier å sitte i hver dag, tenkte nå må han klare å ta det med opp. Neida, det som skjedde var at han satte seg i sofaen i steden for. Er det mulig..

Hu-mor skrev:

Ja for lærer jo barna til å legge på plass sine klær, så hvorfor skal ikke han gjøre Det? La det i en godstol han pleier å sitte i hver dag, tenkte nå må han klare å ta det med opp. Neida, det som skjedde var at han satte seg i sofaen i steden for. Er det mulig..

Jeg antar at din mann, som de fleste andre av oss mennesker, ikke innehar tankelesningsevner. Hvordan skulle han egentlig vite at det var det du hintet til? Hadde min partner lagt fra seg klærne i stuen på den måten, hadde jeg tenkt at det var en grunn for det og jeg hadde ikke flyttet på det selv heller. Si hva du vil, med ord. Hvis han da fremdeles ikke fatter det, da kan du klage.

Ble bare lei meg når han tittet på meg en dag å spurte om det var noe , -nei er bare sliten svarte jeg. Åja svarte han lettet. For det var liksom ikke ille nok??

Sier det til han og han mener da at det er diverse ting han skal slippe å gjøre siden han er gutt. Provoserende bare.

Input skrev:

Jeg antar at din mann, som de fleste andre av oss mennesker, ikke innehar tankelesningsevner. Hvordan skulle han egentlig vite at det var det du hintet til? Hadde min partner lagt fra seg klærne i stuen på den måten, hadde jeg tenkt at det var en grunn for det og jeg hadde ikke flyttet på det selv heller. Si hva du vil, med ord. Hvis han da fremdeles ikke fatter det, da kan du klage.

Det var kun hans klær, så rart han ikke forsto det.

"Jeg er sliten" er standardsvar for "Det er ingenting alvorlig" her i huset. Når jeg spør mannen min om noe er galt, og han svarer "Jeg er sliten", så vet jeg at jeg ikke er årsaken til problemet og at det er forbigående. Hvis du ønsker at han skal ta tak i et problem, så er ikke løsningen å hinte om at du er sliten: alle er slitne stadig vekk, og for folk flest er ikke det det samme som at noe bør fikses.

Jeg ville vært mye tydligere i kommunikasjonen, hvis jeg var deg og ønsket å bedre forholdene hjemme. (Og det ville jeg ønsket, hvis jeg var gift med en mann som hadde synspunkter på kvinne- og mannsoppgaver og som så på det som min jobb å forsyne ham med klær.)

Og for å svare på spørsmålet ditt: hos oss er det er kvinnejobb å rengjøre sluket på badet, å vaske klær og betale regninger. Matlaging, rydding og vasking er mannejobber. Ellers gjør vi de fleste oppgaver som det faller seg.

Det er ikke OK at noen i familien nekter å gjøre noe som helst, enten de er voksne eller barn, og samme hva slags kjønn de har. Hvis dere ikke er enige om hvem som skal gjøre hva - og det er dere jo ikke, hvis det er sånn at du mener han bør gjøre ting som han mener han ikke trenger å gjøre - så bør dere snakke ordentlig om det, kanskje liste opp alt som trengs å gjøres og fordele det, hvis det ikke holder å bare si fra at "jeg er lei av å alltid rydde på barnerommene, så nå vil jeg at vi tar ett rom hver fra nå av".

Hos oss er det en god del ting som er delt mellom oss - det er nesten alltid jeg som lager mat og nesten alltid han som vasker badet, for eksempel - men det har ikke noe med kjønn å gjøre. Det har bare blitt sånn ut fra sånn som vi foretrekker det.

Hu-mor skrev:

Sier det til han og han mener da at det er diverse ting han skal slippe å gjøre siden han er gutt. Provoserende bare.

Da må du jo bestemme deg for hva du syns det er greit å finne deg i. For hvis det du lurer på er om den slags holdninger er noe man bare må finne seg i, så er jo svaret på det nei. Det er verken normalt eller greit å hevde at man er fritatt for en hel masse oppgaver fordi man er mann (eller kvinne, for den del).

Hu-mor skrev:

Det var kun hans klær, så rart han ikke forsto det.

Sier meg enig med Teofelia her. Du kan godt synes det var rart han ikke forstod det, og kanskje det til og med er rimelig å synes det. Men fakta er nå uansett at han ikke forstod det, så da har du valget mellom to ting:

1. Forklare ham det så tydelig at han faktisk forstår

eller

2. Fortsette å ha en mann som ikke forstår

Hvis du velger 2, kan du fortsette å irritere deg over at han ikke forstår, eller du kan finne deg i det. Men du bør uansett være klar over at dette er noe du har valgt selv. 🙂

(Hvis du velger 1, kan det fremdeles hende han er uenig med deg, og i så fall høres det ut til at han har urimelige ideer om husarbeidsfordeling. Men da har dere i alle fall muligheten til å diskutere saken.)

Har hengt opp lister over hva som egentlig må gjøres inne, ble ikke godt mottatt. Han sammenligner bare oss med hvordan andre har det. Akkurat som jeg gjør her, hehe. Blir vel fort til at man ser hvordan "naboen" har det og følger da etter det.

Det der med kommunikasjon er en treningssak altså. Jeg har en mann som etter 24 år vet nøyaktig hva jeg vil og hvordan jeg har det. Helt fantastisk fyr. Men grunnen til at han er så flink, er jo at jeg aldri lar ham være i tvil om hva jeg forventer eller ønsker: "Jeg er sur på deg, bare så du vet det. Grunnen er at du ikke la merke til at jeg hadde vasket og brettet alle klærne, og da jeg ville at du skulle ta opp dine egne og legge dem i skapet, så ignorerte du dem bare. Hvis du vil ha meg blid igjen, så anbefaler jeg for eksempel å rydde Kari eller Annas soverom mens jeg lager middag. Det hadde jeg satt pris på, så kan vi ha en hyggelig kveld sammen når vi begge er ferdige."
Anbefales.

Hu-mor skrev:

Har hengt opp lister over hva som egentlig må gjøres inne, ble ikke godt mottatt. Han sammenligner bare oss med hvordan andre har det. Akkurat som jeg gjør her, hehe. Blir vel fort til at man ser hvordan "naboen" har det og følger da etter det.

Det er vel ikke naboene som bestemmer hvordan dere to skal ha det? Det som teller er jo hvordan ting fungerer for dere, og de fungerer åpenbart ikke tilfredsstillende for deg. Noe jeg har stor forståelse for.