Har du blitt dømt etter utseende?

Minty skrev:

Har også opplevd at en som skulle selge oss ny seng påpekte at overmadrassen var veldig praktisk å vaske, "for dere damer har jo en tendens til å søle endel". 😱

Lurer på om han sa det samme til kjæresten/kona når han kjøpte seng til seg selv.

Det har hendt at jeg har merket åpenbare blikk dersom jeg har måttet på do like etter et måltid. Jeg er relativt tynn...

Det kjipeste var da en bekjent kom bort til meg i butikken. Jeg hadde ikke sett ham på mange år, men vi flyttet til samme sted. Han måtte bare fortelle meg at han alltid hadde synes at jeg så så overlegen ut, som om jeg var mye bedre enn alle andre.

Jada, kjekt å møte deg, også. Det falt deg ikke inn at jeg var rimelig sjenert?

Selvsagt har jeg det. Jeg er liten og blond, når jeg tar på meg noe som ser greit ut forventer en god del at jeg har lite mellom øra rett og slett. Det er møtt med vantro enkelte ganger at jeg faktisk snakker også uten at det bare kommer babbel ut.

Eller som den gangen jeg fikk denne beskjeden: "Du som er så blond og pen, du tar på deg skjørt og bluse, så tar du det møtet. Menn liker nemlig å signere kontrakter for sånne som deg".

glitterchick skrev:

Det jeg har fått mest pes for er stemmen min. jeg har en utrolig bertete stemme, og opplevde en gang at en hel redaksjon med (mannlige) journalister veddet om hvordan jeg så ut.
Russenavnet mitt var "Nattønsket" og en kompis mente at stemmen min var det alle televertinner av den intime sorten prøvde å oppå.

Jeg har også noen festlige opplevelser på grunn av telefonstemmen min. To unge menn i reklamebyrået jeg var kontakt mot hadde visst spekulert mye på hvordan jeg så ut, og de lagde stor ståhei da en av dem ved en feil videresendte en mail til meg der de hadde besvart mine spørsmål men også hadde med en god del kommentarer om meg og den Sxxxx stemmen min.

Litt mindre festlig da en av kundene mine etter et besøk (i den tida jeg var slank, ung og blond) stadig ringte meg for "hjelp" og så ble kjempesur og veldig vokal da jeg ikke ville bli med på middag når han kom på Oslobesøk neste gang.

Nå er jeg tjukk og blond, men har lært meg å ignorere bedre.

Skvetten skrev:

Eller som den gangen jeg fikk denne beskjeden: "Du som er så blond og pen, du tar på deg skjørt og bluse, så tar du det møtet. Menn liker nemlig å signere kontrakter for sånne som deg".

Der oppsummerte du resonnementet bak rekrutteringsstrategien til firmaet jeg hadde min første jobb hos. ("Delicious and dead clever.") 🙄

Jeg var med å arrangere en enorm, internasjonal konferanse for et par år siden, og siden jeg da gikk i drakter, rak i ryggen og raske steg, og så temmelig important ut, var jeg tydeligvis så viktig at Damene fra Miljøverndepartementet kunne bruke alle muligheter til å diskutere og prate med meg.

Det kunne de nemlig ikke fortsette med da de hørte stillingstittelen min etter noen dager. Da var jeg ikke bra nok.

Så der ble jeg både dømt for utseende og stillingstittel, gitt.

Niobe skrev:

Tja, jeg er jo jente, da. Særlig da jeg var yngre unngikk jeg leppestift med farge om jeg i tillegg var "litt lettkledd" og skulle til byen. Noen gater måtte jeg bare unngå.

Av mennesker som ikke kjenner meg får jeg ofte kommentarer i ettertid - når vi har blitt kjent - at jeg er arrogant. Jeg finnes ikke arrogant på en flekk, så jeg ser vel litt streng ut antakelig?

Å handle i litt shabby klær, og ikke få hjelp er vel velkjent for de fleste sikkert. Det har jeg opplevd mange ganger.

Da jeg var yngre, var det mange gutter som fikk seg en smekk, etter å ha antatt at jeg var laus i serken. Jeg blir veldig snakkesalig og flirete når alkohol har passert leppene, og at jeg snakker med alt og alle var visst et signal om at det var fritt frem. *Schmack*

Ja mange ganger, du som er så tjukk må jo bare regne med sånt.. Også dømt fordi jeg er ufør. Går under katogorien lat, giddalaus, unnaslunter og feit hos eks, eks familien.

Hattifnatten skrev:

Jeg synes du har så utrolig snill og søt stemme. Går det an å si det tro?

Polyanna skrev:

Jeg tenker også mer "lita, mild og søt" enn "bertete" om stemmen din, uten at det kanskje er så mye mer den imagen du leter etter. 😛

Jeg syns stemmen min gjør at jeg høres litt dum ut, rett og slett. Litt som en blanding av Siv Stubbsveen og de blonde jentene med mye sminke og store pupper som har videodagbøkre på youtube.

Jeg skulle ønske stemme min hadde mer myndighet.

Du veier godt opp med innhold.

Jeg har jo opplevd at folk har forholdt seg anderledes til meg etter vekten har variert og humret litt av det.

Jeg tror nok at jeg som andre har blitt dømt på utseende, men det er ofte litt for lett å skylde på det.

Selv om jeg kan hypotisere over hvorfor noen gjorde sånn eller slik, og jeg kan tro mitt så er det snakk om å tro. Selv der hvor dette er et gjentagende mønster.

Ukjente går automatisk ut fra at jeg er en innvandrer som ikke kan snakke norsk/snakker dårlig norsk.

Merkelig nok får jeg slippe gjennom sikkerhetskontroller på flyplasser uten styr.

Da jeg fikk tuppa så satt jeg på legekontoret til seks ukers kontroll. En mor hvisket høyt til sin datter på ca 40 år: Hun var UNG mor hun! Jeg var 31..
Jeg ble også stoppet av en eldre dame på gaten som spurte om babien var søsteren min. Hun ble skikkelig snurt da jeg sa hun var min. Og jeg var fremdeles 31..

I jobbintervju har jeg blitt spurt av direktør: For meg ser du ut som ei lita søt ung jente....hva kan du bidra med her hos oss? Da var jeg 28.

Jeg fikk heller ikke komme inn på utesteder frem til jeg var 30 etc. etc. Men nå med seks år på baken og snart tre barn har dette endret seg litt. Jeg får fremdeles litt drypp; feks på fagforeningstur: Å så godt å få et ungt fjes iblandt oss! Jeg var 35 og det var faktisk folk der som var både 37, 40 og 42, og jeg ser ikke helt den store forskjellen.

Men alt i alt er dette av type "gode" fordommer (men unntak av hun kjerringa på legekontoret, som tydelig synes jeg var ei lita "hore").

Nå som jeg er gravid blir jeg daglig kommentert pga magen, men det er også overlevbart.

Det er faktisk INGEN fremmede som har kommentert magen min enda, nå i uke 29 (i morgen). Jeg lurer på om det er fordi jeg er overvektig, at de rett og slett er nervøse for at jeg ikke er gravid? Jeg synes nå ikke det er tvil om at jeg faktisk har bolle i ovnen, og ikke bare spist for mange boller.....

Jeg er naturlig blond, et trekk enkelte fritt frem føler de kan ha moro på bekostning av. Det stikker nok ikke så dypt, men jeg husker som ny i arbeidslivet at jeg fant noen kvikke standard replikker å parere det med.

En uspiselig ekskollega ga meg beskjed om å "ikke bry det blonde hodet mitt med det", når jeg spurte om oppdatering fra et møte.
Samtidig som han klappet meg på hodet, den taklet jeg heller dårlig, og han gjorde det ikke igjen.

Jeg har vært enormt overvektig - og likevel meget intelligent og ikke redd for å slå i bordet på møter. Det er det mange som har trengt tid på å komme over. Damer i den vektklassen kan nemlig ikke velge og vrake i klær og sko, så når det entrer en skikkelig stor, helt håpløst kledd dame så forventer de noe annet enn meg.

Det har blitt bedre med årene.

Men jeg opplever enormt stor forskjell på om jeg er innom og handler på vei hjem fra trening eller på vei hjem fra møtedag på jobben for å si det sånn. For ikke å snakke om hvis jeg subber innom butikken i joggebukse og hettegenser.

Noen ganger bruker jeg det bevisst jeg. Skal jeg i et møte - som i går - hvor jeg ikke vil ende opp med ansvar eller verv så trekker jeg i husmorhabitten min. Funker som bare det, ingen tror jeg kan få til noe som helst.

Drømmeprinsen stakkar er jo überrocka på innsiden, men ser jo totalt konservativ ut på utsiden, så han blir jo rent mishandlet med feilbedømmelsene. Men han er intj så han bryr seg ikke det aller minste om det.

Dronningen skrev:

Nope, det funkar inte sånn. Men om utovertissen har fast inntekt og sikkerhet og du ikke har det selv, f.eks. så kan det bli sånn. 😉

Nå var vi temmelig likestilt både på fast inntekt og sikkerhet, eneste forskjellen var utover/innovertiss og at jeg har en datter. Han alene fikk tilbud om nesten en mill mer i lån enn hva jeg fikk tilbud om. Det var faktisk ganske grusomt å gå på boliglånjakt som alenemor, enkelte banker ville ganske enkelt ikke ha meg som kunde og sa det direkte til meg også. Helgepappaen til ungen hadde ingen problem med å få lån, og det med en langt lavere inntekt enn jeg har. Jeg er fullstendig overbevist om at hvilken vei tissen peker har betydning for om og hvor stort lån du får i banken.

pulverheksa skrev:

Jeg er fullstendig overbevist om at hvilken vei tissen peker har betydning for om og hvor stort lån du får i banken.

Oppover eller nedover?

Mauser skrev:

Oppover eller nedover?

Det kommer an på den som sitter bak skranken, hva han/hun liker.

Nei, ikke som jeg vet om, men så har jeg også store problemer med å fange opp sånt. Det går meg rett og slett hus forbi om noen forsøker å fornærme meg.

Men jeg har blitt behandlet som en småjente i jobbsammenheng. Mange ganger.