Er eg ei jåle?

I dag kjøpte eg det tredje nederste armbåndet. Det med store, farga krystaller i. Eg elskar øredobber med krystallar i. Eg sminkar meg alltid når eg skal på jobb, og ellers når eg skal ut dørane (sjølv om det er berre på trening eg skal, og der eg trener subber det rundt masse gamlingar i olabukser og trener). Eg føler meg naken uten armbånd og øredobber og sminke. De siste åra har eg gått mer og mer i sko med hælar. Og så ser eg rundt meg på jobb, og eg framstår som nesten den mest "jålete" eller stæsja av alle de 40 kvinnene eg arbeider sammen med.
Er lærerstanden veldig ujåla av seg? Eller er eg rett og slett blitt ei jåle etter eg fylte førti?

Herlighet, det bildet blei stort.

Er det så nøye da, bare du føler deg vel?
Jeg skulle ønske jeg var flinkere til å pynte meg i hverdagen, og litt hverdagsglamour tror jeg flere av oss hadde hatt godt av. Om noe er du lekker og inspirerende, og det må da være bra.

Armbåndet var forresten veldig fint.

Du er en jåle.

Eventuelt er heller ikke forskerstanden spesielt jålete av seg.

Det er jo bra å være litt jålete vel?
Jeg begynte ikke å sminke meg fast før jeg var 40. Er mer nøye på å ha pynt i ørene og pynte meg littegrann nå. *40års krise* 😮

Du er mer jålete enn meg, men kanskje det skjer noe når jeg også runder 40?

Jeg kan sitte i bilen om morgenen og plutselig utbryte at nei nå glemte jeg øredobber. Ungene bare ler av meg og sier at det går fint ann å gå på jobb selv om jeg har glemt armbånd, kjede eller øredobber. Men stort sett så glemmer jeg det ikke. Må liksom ha det på før jeg skal på jobb. Jeg er nok den på jobben som bruker mest smykker, men nå jobber jeg i et veldig mannsdominert miljø og vi er få damer. Men noen av damene her sier stadig at de burde vært flinkere til å bruke smykker egentlig. Jeg ble egentlig verre etter jeg rundet førti.

Du er ei jåle i forhold til meg, men det er da ikke noe galt i det. Jeg synes folk som jåler seg er flotte, men det er liksom ikke 'meg' til hverdags.

Hvis det er sånn du er og sånn du trives så er jeg helt sikker på at du ser superbra ut!

Nei, er du det? Jeg elsker sånt. Jeg vokste opp i en familie der alt skulle være enten sobert borgerlig diskret eller husflidsaktig, så jeg fikk ikke nok bling som barn. Derfor blinger jeg nå.

Jeg hadde definitivt fjernet labelen med "Vågå", men ellers så er det vel bare å jåle på som en selv liker. 🙂

Jo, sjølvsagt er det greit å vere jåle. Eg lurer liksom berre litt på kor på skalaen av FP og 40-åringar eg befinn meg. Og så må eg le litt: det bryjar bli fullt bak øyrene: der skal håret vere pga sveisen, der skal brillene få plass, baksida av dobbene, og eit smekkert lite glamourøst høyreapparat. Det blir visse kødannelsar.

Elisabet skrev:

Jeg kan sitte i bilen om morgenen og plutselig utbryte at nei nå glemte jeg øredobber. Ungene bare ler av meg og sier at det går fint ann å gå på jobb selv om jeg har glemt armbånd, kjede eller øredobber. Men stort sett så glemmer jeg det ikke. Må liksom ha det på før jeg skal på jobb. Jeg er nok den på jobben som bruker mest smykker, men nå jobber jeg i et veldig mannsdominert miljø og vi er få damer. Men noen av damene her sier stadig at de burde vært flinkere til å bruke smykker egentlig. Jeg ble egentlig verre etter jeg rundet førti.

Det gjer eg og! Guri, eg glemte øyredobbar idag!

Harriet Vane skrev:

Nei, er du det? Jeg elsker sånt. Jeg vokste opp i en familie der alt skulle være enten sobert borgerlig diskret eller husflidsaktig, så jeg fikk ikke nok bling som barn. Derfor blinger jeg nå.

eg voks opp på 70-talet med ei mor som var opptatt av mote, (og moten var vel ikkje akkurat bling då) så eg og tar att. Elles er mamma også jålete, men litt mindre blingete enn meg, så eg har vel å likast på.

Filifjonka skrev:

Jeg hadde definitivt fjernet labelen med "Vågå", men ellers så er det vel bare å jåle på som en selv liker. 🙂

DET ER IKKJE VÅGÅ!!! Det er Våga i Sverige. Det sjekka eg før eg kjøpte smykket. :nevøs:

Våga ja, det var da enda godt! 🙂

Det må være lov å pønte seg syntes jeg, uten at man er ei jåle. .

For meg handler det mer om hvor mye tid jeg gidder å bruke på utseende. Jeg kan fint fjonge meg opp til fest, og også i hverdagen.. Men jeg gidder ikke pynte meg for å trene. Er ingen som forventer at man gjør det, og jeg trenger det ikke for å føle meg vel, så da lar jeg være. Er tross alt rimelig kjedelig å stå foran speilet. Syntes jeg. 😉

Jeg er periodejåle. Jeg gikk mange år (les: småbarn) uten å ha overskudd og lyst til å pynte meg, og hadde det forsåvidt helt greit med det. Jeg savnet det ikke. Men siste året har jeg hatt lyst til, og behov for, å være litt jålete og dillete. Og det tillater jeg meg med god samvittighet!

Kjempefint smykke!

Jeg synes det er fint med pønt, men er ikke noe flink til å bruke det selv. Har en gullring jeg bruker hver dag, og husker som oftest å ta på mascara og kanskje kajal.

Jeg forbinder begrepet 'jåle' mer med overdreven bruk av sminke.

På min arbeidsplass er jeg nok av de som er mest "jålete". Jeg må ha på smykker og sminke hver dag. Trives best når jeg føler meg fin.

Jeg går stort sett alltid med høye hæler (litt for å få normalhøyde og mye for å få normalvekt BMI'en min er fin om jeg plusser på høyden min 11 cm, liksom)

Jeg har alltid på meg sminke og jeg er glad i paljetter, ringer og neglelakk
- Jeg vet ikke om jeg er så veldig jålete for det. Når det kommer til lærerstanden, er vel de ofte ganske så "gore-texkledde" tenker jeg.

Jåle er et nokså negativt ladd uttrykk for meg, og jeg ville derfor aldri brukt det om pent sminkede og smykkebefengte kjoledamer. Jåle er for meg langt mer over the top enn som så.