Damer og småbiler - tell me why?

Skjønner ikke den greia med at damer skal ha liten bil.
Små biler = dårlige kjøreegenskaper.
Og så tror damene at det er de som er dårlige til å kjøre?

Tenker du på det utdaterte konebilbegrepet?

Ang. det at kvinner skal (i følge uopplyste individer) være dårligere bilister - det står i grell kontrast til salgsargumentet "konekjørt". (Se f.eks. her.)

Jeg liker ikke småbiler. Har heldigvis ikke noen liten bil. Bilen min er i andre skalaen. Den er 5,3 m.

Jeg regner med at i en familie så er det greit at en av bilene er liten pga økonomi/plasshensyn? Og i "gamle dager" så kjørte damene mindre enn menn som kanskje pendlet? Jeg kjører jo ikke bil og har ikke filla peiling egentlig.
Ett vennepar av meg har to biler, der kjører han den lille og hun den store - dvs. han har en racerbil, og hennes er en familiebil. Det blir vel mer og mer vanlig (hvertfall i USA) - soccermoms i digre SUVs, mens far har en rask liten en.

For oss vil det aldri være aktuelt med to biler, men skal vi ha ny er det jo et poeng at den ikke er for diger, ellers får vi jo ikke parkert den.

Damer skal ha fin bil! Med nok plass og som er lett å få evt barnevogn ut og inn av.

Noe så ego som å la kona base med en liten dårlig bil mens far tar den Store Fine Trafikksikre bilen alene til jobben. :snøft:

Vi kjører stasjonsvogn. Mine foreldre kjører Polo. Den klarer jeg ikke lukeparkere med.

smilefjes skrev:

Damer skal ha fin bil! Med nok plass og som er lett å få evt barnevogn ut og inn av.

Akkurat det skal vel pappaer ha også?

glitterchick skrev:

Akkurat det skal vel pappaer ha også?

Kanskje det ja. :glemmer at det finnes pappaer som tar med barn også:

Propella skrev:

Jeg liker ikke småbiler. Har heldigvis ikke noen liten bil. Bilen min er i andre skalaen. Den er 5,3 m.

Samme her. Liker ikke å kjøre i så små biler at man må begraves i dem om man skulle bli utsatt for en ulykke.

Konebil er for meg en liten, billig bil som ungene blir frakta rundt i mens far kjører familiebilen til og fra jobb og som er stor, dyr og sikker.
Håper ikke det er sånn lenger.

Den som kjører barna har en CR-V, den andre har en liten elektrisk bil.

Er ikke det utdatert at damene har de minste bilene da? Jeg har iallefall alltid herregårdsvogna mens mannen kjører en skraphaug av en gammel corolla. Den som kjører mest med barn må ha den fineste bilen.

Bil er forresten dritkjedelig, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om kjøreegenskaper når den eneste bilturen jeg kjører er mellom hjem - skole - og jobb. Alt innenfor 4 km. radius. Snart må vi bytte ut skraphaugen og det ergrer meg stort. Masse penger til noe så meningsløst som ny bil. Skulle ønske alt var i gangavstand eller at bussen gikk i gangavstand fra oss.

Jeg ønsker meg en liten bil på grunn av parkeringsegenskapene. Ellers gir jeg en god dag i biltypen, egentlig (så lenge det er en Toyota ).

Jeg snakker kanskje ikke om "konebil" i tilfeller der par har to biler. Jeg tenkte mer på det generelle at damer skal kjøpe seg en liten bil når de skal kjøpe bil. Ble inspirert av en tråd her inne...

Og jeg merket det ifjor da jeg skulle kjøpe meg bil - aleine. Det var forventninger til at jeg som singel dame ikke trengte annet enn en liten (dårlig) småbil. Forventninger fra kolleger, og også fra bilselgere.
Jeg skled litt inn i det, jeg også, og prøvde et par småbiler. Ja, såkalt mellomstore også. Men følte meg ikke komfortabel med de.

Da jeg endelig fant bilen min var jeg happy. Stor, bred, tung, stødig på veien, fantastiske kjøreegenskaper.

Hver gang jeg kaster meg utpå E6 på en helgetur, er jeg innmari glad for at jeg ikke lurker avgårde på trillebårhjul (a la Yaris).

Jeg elsker små biler, men det har jo ingenting å gjøre med at jeg er kvinne. Jeg synes de er best å parkere med, og føler meg så "lett" på veien. Hater tunge drog opp bakker og lignende. Nå kjører jeg en Opel Vectra stasjonsvogn fra 2004, og den er litt i overkant stor synes jeg, selv om den er veldig god å kjøre.

Bilselgere. :fnys:
Man kan bli gal som dame av bilselgere. Virkelig gal.

Nest siste bilen jeg hadde var jeg og så på sammen med en kamerat. Selgeren henvendte seg til kompisen min og snakket bil og bil og bil. Og at dette var en fin konebil. Jeg ga ham beskjed om å rulle inn geipen og smiske riktig vei siden det var jeg som hadde med pengene. (Ja - ordrett omtrent sånn sa jeg det, jeg ble skikkelig sur).

Han tverrvendte med en gang "Men sånn fra spøk til alvor, det er jo vist at kvinnfolk er de beste sjåfføra".

Da jeg byttet bil neste gang sa jeg like greit fra at jeg ville behandles som en mannlig bilkjøper. Det ble rart det også.

Vi har en stor og en liten. Grunnen er vel at vi ikke har behov for to store biler. Stort sett blir det sånn at jeg tar Yarisen, men mannen tar Yarisen innimellom han da. Jeg er ei kløne når det gjelder lukeparkering og når jeg skal det så tar jeg lille bilen. Før Yarisen kjørte jeg Rav, mannen tok da den lille...

Jeg liker ikke å kjøre biler med liten motor og liker å kjøre biler det er litt fart i. Så jeg kan godt ha en sportsbil, men om jeg er støkk med sønnen min og må kjøre mye med han, så vil jeg ha en større bil. Aller helst vil jeg ha stor bil som er høy og gir oversikt, og kraftig motor.

Men ja, det henger litt igjen at kvinner skal ha små biler. Min mor foreslo at jeg skulle kjøpe en Kia da jeg var singel og barnløs og freste rundt på ubrøytede vinterveier i Telemark. Vet ikke hvor den tanken kom fra, spesielt gjennomtenkt eller saklig var den ikke, så jeg antar at det var en eller annen stereotypi som kom dettende.

Kia.

Vi har en mindre og en større bil (A3 og A4). Og så bytter vi på hvem som kjører hvilken bil. Mestparten av tiden har jeg den største.
Om sommeren har mannen en liten sportsbil, som jeg også koser meg med å kjøre innimellom.

Vel, om jeg fikk velge bil selv ville jeg hatt en liten en. Eller rettere sagt; en mindre en. Jeg får nemlig ikke Mondeoen inn i garasjen. (Det er fryktelig liten plass, altså, og med hengerfestet på, så må den klin i veggen for at døren skal gå igjen.)

Men jeg kjører nå rundt på Mondeoen, mens mannen har en Focus. Jeg har med andre ord den største bilen.

Det er nå greit med en liten bil til bykjøring, da.