Mandag 13. februar ble det kjent at Sigurd Klomsæt er den som er mistenkt for å lekke informasjon til pressen, etter at politiet vannmerket bilder vedlagt konfidensiell informasjon som ble utlevert til bistandsadvokater, og dermed lett kunne identifisere ham. VG, Dagbladet, Aftenposten og NRK opplyste ikke om dette. Aftenposten skrev en nettsak, men den var ikke synlig på forsiden av nettavisen.
Jeg har vært ganske oppbragt over lekkasjene til pressen hvor taushetsbelagte opplysninger gjengis. Historier som flere fornærmede har fortalt konfidensielt til politiet har blitt trykket ord for ord i media. Johannes Dalen Giske er en av de som flyktet fra Utøya, og fikk gjengitt hva han hadde sagt i politiavhør ord for ord. Han opplyser til Klassekampen at han opplever lekkasjene som krenkende, og reagerer også på at de større redaksjonene dagen etter at navnet på Klomsæt ble offentlig kjent ikke nevnte saken med et eneste ord.
Det er altså slik at man kan fortelle detaljer fra de fornærmedes forklaringer i fortrolighet i politiavhør, men når det i lengre tid har vært stor ståhei over lekkasjene og man får vite hvem som er mistenkt, så holder alle avisene kjeft om saken?
For meg så blir det å gjengi avhør av fornærmede som er gitt i formell fortrolighet i en avis, det samme som å drive med bevisst videresalg av stjålne varer. Man har ikke stjålet selv, men man vet at varen er stjålet - og man velger å tjene penger på det. Heleri. Jeg synes det burde være straffbart.
Men så hører jeg altså at det vil være alvorlig om pressen straffeforfølges for å skrive om taushetsbelagte ting, at det vil være et stort problem for ytringsfriheten. Noen som kan opplyse meg litt om konsekvensene?
Jeg har forstått at det ikke er helt ok å henge ut folk før de er dømt heller, altså. Men det gjøres i stor skala, og her blir det altså ikke gjort. Den fornærmede parten krenkes, og den som bryter loven hegnes om. Det lukter vondt, rett og slett.