Strikker eller syr du?

Jeg lurer på om jeg er den eneste som ikke kunne funnet på å strikke så mye som et sjerf engang og som fortsatt, i en alder av 31, sender alt som skal sys og fikses til mamma.
Jeg KAN strikke faktisk (siden jeg ble tvunget til det på vidregående) og jeg har en symaskin jeg har arvet etter eller annet sted som jeg ikke kan bruke overhodet.
Sånne greier er rett og slett for tidkrevende i forhold til resultatet (dyrt med garn og usigelig kjedelig og langtekkelig å lage, så kjøper heller siden motivasjonen er på bånn).

Er det sånn at de fleste kvinner med barn strikker og/eller syr?

Må vel ha en poll her ja.
Menn kan også svare.. syntes dette forumet burde ha et litt mer PK navn egentlig.

Ok, pollen ble ikke noe av...

Det var litt urutinert av meg.

Ja jeg strikker og syr. Sy har jeg gjort en stund, men strikkingen var vel hovedsaklig barn-utløst.

Jeg er i lærefasen når det kommer til strikking. Symaskinen står i kjelleren og der står den innmari fint.

Strikking er kjedelig, så det sluttet jeg med lenge før jeg fikk barn. Sy begynte jeg med etter jeg var ferdigreprodusert.

Jeg strikker og hekler litt - begynte lenge før jeg fikk barn. Sying overlater jeg til naboen når det er krise. Hun har ett barn mer enn meg, så hun er nok bedre kvalifisert.

Ja det glemte jeg. Jeg kan jo hekle nå også!

Nei, holder meg langt unna håndarbeid (valgte sløyd i stedet for håndarbeid da jeg fikk sjansen...)

Jeg kan ikke sy eller strikke, ikke hekle heller selvsagt. Jeg har ikke prøvd det siden jeg gikk på barneskolen (da jeg ble tvunget til å drive med den slags), og jeg har absolutt aldri hatt noe ønske om å kunne det siden heller.

Strikker masse, men symaskinen og jeg er ikke så gode venner. Holder med å sy gardiner og legge opp bukser og sånt.

Jeg verken syr, strikker, baker eller koser meg med matlaging.

Kirsebær skrev:

Jeg verken syr, strikker, baker eller koser meg med matlaging.

Flere som meg.

Jeg strikker, men forsøk på å sy ender bare opp med mye banning.

Da min eldste var liten var det nesten nødvendig å strikke (eller å kjenne noen som gjorde det), for det var så godt som umulig å kjøpe ullbukser. Nå ser jeg at det har forandret seg, og jeg strikker fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må for å utstyre barna godt nok.

Jeg begynte å strikke i en alder av 32, så det er aldri for seint. Begynte med dukkeklær, så babyklær og nå strikker jeg mest til meg selv.
Symaskin har jeg, men den er sjelden i bruk. Har ikke fått tid til å sette meg skikkelig inn i det sygreiene.

Jeg strikker. Jeg gjør det som en aktivitet nr 2, altså hvis det som foregår ellers er for kjedelig. Det begynte for alvor på forelesninger, det kunne nemlig være drepende kjedelig til tider. Nå gjør jeg det mest mens jeg ser på tv.

Joika skrev:

Jeg lurer på om jeg er den eneste som ikke kunne funnet på å strikke så mye som et sjerf engang og som fortsatt, i en alder av 31, sender alt som skal sys og fikses til mamma.

Jeg følger deg et stykke på veien, men du får ikke selskap av meg helt ut, ser jeg. Jeg er helt elendig på alt som har med håndarbeid å gjøre - og det samme er mamma, så det nytter ikke å sende det til henne.

Jeg kan legge opp bukser og sånt for hånd, men har blitt stadig mer ivrig på å levere det til skredder.

Jeg er flink til å strikke, men overhodet ikke flink til å sy, med mindre vi snakker om brodering.

Kan ikke noe sånt jeg.

Syr ikke. Ikke tatt i en symaskin siden ungdomsskolen.

Jeg kan strikke babytøy. Jakker, luer, kjole. Og sokker til meg selv.

Joika? 31?! Driver du og skryter på deg noen år nå eller skryter du deg nedover på kroa?