Hvordan avvise selgere?

Jeg blir aldeles gal. Nå sto de til og med utenfor inngangspartiet til Rema 1000! Jeg er typisk snill & grei og har problemer med å være tydelig nok og bli kvitt dem. Vil ikke være ufin.
Sier de hei MÅ jeg liksom si hei tilbake, og så fanger de meg.
Jeg kjøper eller binder meg aldri til noe, men jeg blir jo stående en halv evighet for å høre på dem først, før jeg får sagt nei.
Jeg trenger et lynkurs i hvordan avvise dem! Kjapt og effektivt.
Jeg er reservert mot telefonsalg, men det ringer støtt en superhyggelig mann eller dame likevel. Jeg har riktignok mest problemer med dem som henger seg på deg i gangene på kjøpesentre og sånt. De gir seg jo ikke!
Redd meg!

Just say no.

mamaria skrev:

Jeg blir aldeles gal. Nå sto de til og med utenfor inngangspartiet til Rema 1000! Jeg er typisk snill & grei og har problemer med å være tydelig nok og bli kvitt dem. Vil ikke være ufin.
Sier de hei MÅ jeg liksom si hei tilbake, og så fanger de meg.
Jeg kjøper eller binder meg aldri til noe, men jeg blir jo stående en halv evighet for å høre på dem først, før jeg får sagt nei.
Jeg trenger et lynkurs i hvordan avvise dem! Kjapt og effektivt.
Jeg er reservert mot telefonsalg, men det ringer støtt en superhyggelig mann eller dame likevel. Jeg har riktignok mest problemer med dem som henger seg på deg i gangene på kjøpesentre og sånt. De gir seg jo ikke!
Redd meg!

Dette problemet sliter jeg også med. Spesielt hvis jeg har med poden og det gjelder sultne barn i afrika e.l.. Jeg føler også jeg må være høflig å høre, for når jeg prøver å si nei med en gang ber de meg høre først, men når jeg så sier nei, så gir de seg ikke. Og noen blir direkte sure. Og poden vil jo gjerne at vi skal hjelpe alle.

Rart det der - det er helt motsatt for meg. Jeg tror jeg utstråler generell motvilje og uvennlighet, evt. fattigslighet. I hvertfall seiler jeg alltid forbi selgere uten at de tar kontakt.

Jeg går alltid veldig fort, og om jeg får øyekontakt med dem så sier jeg "neitakk" uten å sakke farten.

M@M skrev:

Dette problemet sliter jeg også med. Spesielt hvis jeg har med poden og det gjelder sultne barn i afrika e.l.. Jeg føler også jeg må være høflig å høre, for når jeg prøver å si nei med en gang ber de meg høre først, men når jeg så sier nei, så gir de seg ikke. Og noen blir direkte sure. Og poden vil jo gjerne at vi skal hjelpe alle.

Nemlig. Det blir fler og fler av typen som IKKE lar seg avspise med et enkelt NEI.

"Beklager, jeg er ikke interessert". Høflig og bestemt.

Evt "jeg har allerede det du selger". 😀

Jeg prøver å unngå øyekontakt og generelt ha en avvisende holdning, men likevel så hopper enkelte av de ivrige ut i veien foran meg, så det funker ikke alltid.

Jeg bare går. Gidder verken å se på de, eller svare de. *ufin*

Jeg sier bare nei. Til alle, uansett hva det gjelder, når det er de som tar kontakt med meg. For begynner jeg å vurdere, da er det lett å vikle seg inn i forklaringsproblemer. Noen fortjener jo støtte - men da skal jeg gjøre det på eget initiativ.

Den type selgere blir bare mer og mer pågående synes jeg. Man er nødt til å være litt brå og avvisende for å komme unna, og det tror jeg faktisk at de fleste selgerne forstår innerst inne også. De vil jo bare selge.

Jeg prøver alltid å gå fort, se litt travel ut og si høflig "nei takk, jeg er ikke interessert" når jeg strener forbi. Funker fint når jeg er alene. Litt vanskeligere når jeg har en unge eller to på slep.

Selgere på kjøpesentre og i butikker kan være virkelig innpåslitne,ja. Men,jeg foretrekker å velge selv hva jeg skal kjøpe/hvem jeg skal støtte,så jeg sier alltid "neitakk,jeg er ikke interessert" og strener videre når jeg møter selgere.

Nei takk, jeg er ikke interessert. 🙂. Evt "Jeg har dessverre ikke tid til å snakke med deg".

Nei takk.

Og så ignorerer jeg videre framstøt. Bare går videre.

Jeg utstråler tydeligvis giverglede og vennligsinn,
og blir veltet ned av alle som har det som glede i livet.
Men jeg pleier heldigvis å ha dårlig tid. F.eks. sitter barna i bilen og jeg skal bare inn og ha en brokkoli. Så da sier jeg det: Jeg har ikke tid til å høre på dere
- selvfølgelig med gladfjeset mitt, så ingen blir lei seg.

Megafonselgere (rusmisbrukere i Bergen) avviser jeg sjelden. Egentlig har jeg kjøpt litt for mange blader av samme nummer også.

"Hvilken del av ordet nei er du har problemer å forstå?"
Da bruker det å hjelpe. :-)

Av og til må man bare gå også. Jeg var utsatt for en alarmselger som ikke forsto setninga "Nei, jeg er fornøyd med den jeg har og selv om du kanskje tilbyr noe som kan være like bra til samme pris er jeg ikke interressert i å betale innmeldingsgebyr og utstyrspakke en gang til når jeg har noe som fungerer utmerket". Da var det ikke annet å gjøre enn å gå.

Jeg blir ofte stoppet av de som står utenfor Rema 1000, veldig irriterende. Pleier bare å si at jeg ikke er interessert og går videre før de får sagt noe mer. Jeg vil selv velge hva jeg vil støtte og kjøpe.

mamaria skrev:

Sier de hei MÅ jeg liksom si hei tilbake,

Legg til et og nei til ditt hei. Tar du også med et takk for meg i farten, så burde ingen bli fornærmet 😀.

Neitakk. Ferdig med det.

Mulig jeg er ufin, men jeg orker ikke innpåslitne selgere - da går jeg helt i stå og kan godt finne på å ta opp hånda som i "takl-to-the-hand". Selgere som har normal folkeskikk får høflig avslag.