Twin Peaks

Kate skrev:

Og speilet!!!!

😱 Nå må jeg snart slutte å lese i denne tråden. Blir jo minnet på så mange ekle scener jo.

Jeg så og skrekkfilmer som liten, men det tar ikke fra meg gleden over psykologisk skrekk nå som voksen. Og jeg lar meg fortsatt begeistre og skremme av Freddie Krueger på rette dagen.
Vanlige skrekkgreier som poltergeist og slikt er bare tullete eller kjedelig.

Jeg er Appelsin og jeg så ikke Twin Peaks før jeg var 29.

Jeg fikk ikke lov å se den da jeg var 12-13, og det er kanskje derfor jeg ikke synes den er skummel i det hele tatt, men snarere utrolig morsom og med et fantastisk persongalleri.
Akkurat mot slutten av siste sesong skal jeg innrømme at den ble en tanke guffen...

Iset skrev:

Sofascenen? Kan noen finne den på youtube for meg? For den ligger helt sikkert der. *har lyst å se*

http://www.youtube.com/watch?v=_B5pE1DEHyk

Takk for den Maiden.

Det der er en link jeg ikke skal trykke på. Please fjerne den. 😮

Twin Peaks

Skytte skrev:

Det der er en link jeg ikke skal trykke på. Please fjerne den. 😮

Man må nok ha sett litt mer enn den snutten der, for jeg begynte bare å fnise.

Jeg klikket på linken...


Er forresten enig med Glitter. Twin Peaks er skummel på en annen måte enn typiske skrekkfilmer. Poltergeist ser jeg ikke på som skrekkfilm. De filmene er jo bare morsomme.


Denne scenen er verst. Prøver å herde meg selv:
http://www.youtube.com/watch?v=zX7XpgcrxpE

Nei, altså, jeg blir ikke redd av filmer som Poltergeist nå, de var jo litt mer skumle på åttitallet. Som 3-åring ble jeg jo litt nervøs av de filmene. Men jeg blir nesten aldri redd nå, uansett hva det er. Det som skremmer meg mest er filmer med spøkelser, feks. Sjette Sansen, Ringu og lignende. Men ikke slik som før. Skal jeg bli redd, må jeg være alene, skru av alt lyset i huset og ha på høy lyd, og sitte under teppet med beina trukket godt opp i sofaen og skremme meg selv ihjel psykisk. Men selv da blir jeg bare litt smånervøs, samme hva jeg ser på.

De scenene over her hadde ikke skremt meg, selv om jeg hadde sett hele serien (har bare sett hele sesong 1 og resten litt sånn sporadisk), men jeg skjønner jo at andre finner det bittelitt creepy.

Jeg tror du bare ikke forstår den, Iset. Og når jeg tenker etter, hvem er det egentlig som forstår Twin Peaks? Aller mest syns jeg det er en rasende festlig serie, med kjempemorsom humor. Den er jo langt fra skummel hele tiden.

Iset skrev:

Nei, altså, jeg blir ikke redd av filmer som Poltergeist nå, de var jo litt mer skumle på åttitallet. .

Jeg trasset meg til å s Poltrgist som 10-åring, og hadde søvnproblmer i en måned etterpå.
Siden nktet jeg å se den i 15 år.
Om jeg svitsjet innom en kanal der den gikk, hoppet jg raskt over til noe anet.
Noen venninner overtalte meg til å se den igjen da jeg var 25, og jeg insisterte på at det hvertfall skulle skje hjemme hos meg, så jeg slapp å gå hjem alene i mørket etterpå.
Da vi hadde sett den, lurte jeg på hva i alle dager jeg hadde vært så redd for i alle de årene.

glitterchick skrev:

Jeg tror du bare ikke forstår den, Iset. Og når jeg tenker etter, hvem er det egentlig som forstår Twin Peaks? Aller mest syns jeg det er en rasende festlig serie, med kjempemorsom humor. Den er jo langt fra skummel hele tiden.

Jo, altså jeg LIKER Twin Peaks, og jeg liker faktisk sånne sære filmer/serier. Naken lunsj, feks. Jeg elsket Mullholland Drive. Jeg liker sånt.
Men jeg synes bare ikke det er skummelt. Creepy, ja, men ikke sånn at jeg sitter og gjemmer meg under dyna og ikke får sove.

Iset skrev:

Jo, altså jeg LIKER Twin Peaks, og jeg liker faktisk sånne sære filmer/serier. Naken lunsj, feks. Jeg elsket Mullholland Drive. Jeg liker sånt.
Men jeg synes bare ikke det er skummelt. Creepy, ja, men ikke sånn at jeg sitter og gjemmer meg under dyna og ikke får sove.

Neida, jeg får sove etter å ha sett serien altså, men jeg syns det er ubehagelig å se den alene når Bob kommer. Og det er en litt sånn ubeskrivelig ubehagelighet - av noe man bare føler er veldig "feil", uten at man kan sette fingeren på det. Det er rett og slett det at han er så gal og ond og uberegnelig, og fantasien fikser resten. Jeg syns scenene hvor man bare ser ham stirre er verre enn der hvor han faktisk gjør onde ting, akkurat som jeg syns Jack Nicholson er mye skumlere når han bare står og ler i foajeen enn når han faktisk begynner å hogge seg gjennom dørene.

Det er litt morsomt å tenke på hvor sentral den karakteren ble for Twin Peaks når man tenker på at han ikke var påtenkt fra starten, men bare var en i crewet som tilfeldigvis ble med i bildet en gang.

Ja, dét skjønner jeg. Jeg synes også Jack Nicholson er skumlere når han bare står og ler enn når han aktivt prøver å drepe familien, jeg er helt med på den tankegangen. Jeg liker egentlig også best sånne grøssere som "føkker" med hodet. Ikke filmer der hoved-essensen er blod og gørr og lik. Filmer som The Others og Sjette sansen er blandt mine favoritter.

The Others syns jeg ikke var en skummel film, bare veldig vemodig.

Jeg syntes den var helt grusomt skummel. Det er en av de få filmene som har klart å skremme meg, og for det kommer jeg alltid til å elske den. Men den var vedmodig også ja, veldig trist i slutten.

Drar opp denne igjen. Ser den ligger på Netflix. Så aldri denne sim ung, men husker små Glimt. Er den verdt å se i 2014, eller blir man ikke imponert i dag om man ser den for første gang?

Absolutt verdt se. Jeg syns ikke den er datert. Klærne, selvsagt, til en viss grad, men ikke innholdet. Jeg så den igjen da den kom ut på DVD, og elsket den like høyt som sist.

Takk! Setter den på lista mi!